Skjønner ikke hvor dissa påskedagene har blitt av…. Syntes nesten at det var onsdag i går, og jeg hadde mange deilige fridager foran meg. Sånn er det vel egentlig hver eneste ferie for meg, og jeg blir nesten litt deppa siste dagen i ferien. Da vil jeg gjerne skru tiden tilbake, men når jeg først kommer på jobben er det godt å være tilbake å begynne på hverdagen.
Kattene vekket meg før kl 7 i dag morges…. Da hoppet begge to opp i senga min, sånn at hele madrassen rista. Jeg gadd ikke å stå opp da, det var altfor tidlig. De var så opptatt av å jage etter hverandre at de glemte at de skulle få meg ut av senga. Jeg sov frem til kl 10 sånn cirka, men da var det ingen bønn lenger. Da holdt sånn leven at jeg ikke hadde fått sove noe mer om jeg har forsøkt. De hadde funnet plastkula si, og den sendte de fra ene enden av stua til den andre. Så løp de etter…. sånn holdt de på i evigheter.
Var meningen at jeg skulle dra en tur til Anne i dag, men jeg er ikke helt i form. Kvalm og uvel… men bare det heldigvis. Det å sitte hos noen andre for å skravle er ikke høyest på priorieringslista da. Hun ringte meg litt etter at jeg hadde stått opp, og da ble vi enig om at jeg skulle ta meg en tur til uka.
