I ganske mange år nå har jeg farget håret mitt nesten blåsvart, og syntes det egentlig var ganske kledelig. Jeg likte det mørke håret mitt ganske godt, men så begynte mitt eget hår bli så fryktelig lyst… nesten platinablondt. Det var nesten umulig å holde det ved like…, og jeg hadde ikke råd å fly til frisørdamen så fort etterveksten begynte å vise seg.
Så for ca et år siden begynte jeg å farge det ned….., for å ende opp med den fargen jeg hadde da jeg var ca 14-15 år. Nå har jeg endelig kommet dit…. Fant nemlig en avklipt hårtust fra den gangen, som jeg hadde spart på. Når jeg sammenlignet den med den fargen jeg har nå, så er det helt identisk.
Min biologiske far har aldrig sett meg med så lyst hår som jeg har nå, og da vi møttes sist for et par mnd siden kommenterte han det. Han sto lenge å så på meg før det gikk opp for han hva som var anderledes, og han syntes at det var fint :o)
En annen ting med å farge håret lysere var at da ble ikke etterveksten så synlig heller. Nå behøver jeg ikke lenger å går så ofte til frisørdamen, for skillet blir ikke så synlig…… Det var ikke bare det med etterveksten, men også at jeg tenkte på at jeg begynner å bli eldre….., og jeg ville ikke gå rundt sånn som mange “gamle” damer som febrilsk farger håret i helt ville farger for å bevare ungdommen.
Hihihi er det ikke rare greier… Eg har alltid hatt lyst stritt hår… men blir bare mørkere og mørkere, og det rareste er at eg har fått krøller bak.. hehehe men ikke på toppen.. hohoho kan du tenke deg… de små gråe viser “grådig” godt på det mørke.. hihihi likte håret mitt best når det var lyst.. buhuu..
Ha en fin kveld videre
allis: Har en venninne med samme “problemet”. Hun har alltid vært helt lys, men er nå mørkere enn min naturlige farge…. og jeg er så missunnelig på henne. Ha en fin kveld du oxo :o)