Takk til Bjørn og Aase Margrethe Juvet

For å ha skrevet en så fantastisk sterk og flott bok om det de opplevde 22.07.2011 og tiden etterpå

Jeg skulle bare sette meg ned å lese litt før jeg startet på middagen, men jeg klarte bare ikke å legge boken fra meg. Tårene trillet nedover kinnene min, og jeg tørket og tørket… men til slutt skjønte jeg at det var ingen hensikt for jeg klarte ikke å stoppe dem. Vi som satt foran tv-skjermen å så hendelsene utvikle seg, kan aldrig helt forstå hvilken stor oppgave disse flotte menneskene gjorde den dagen. Man forstår litt mer etter å ha lest boken, og lese den bør du gjøre hvis du ikke alt har gjort det.

Etter å ha lest ut boken, for jeg leste den ut i løpet av noen få timer, følte jeg meg helt tom innvendig. Jeg ble bare sittende å glane ut i luften en lang stund innen jeg klarte å foreta meg noe. Måtte bare sitte å samle tankene litt før jeg klarte å gjøre noen ting.

4 kommentarer
    1. Det samme her Vera, – kunne ikke legge fra meg boka, og for noen flotte mennesker. Som du sier, vi er bare sett det pÃ¥ tv, – og det er ille nok, og sÃ¥ stÃ¥r disse oppe i det, og er såååå medmenneske som det gÃ¥r an Ã¥ være!!

    2. iidb: Ja, den var det…. Siden man hadde sett bildene pÃ¥ tv fra før, sÃ¥ kjente man seg igjen nÃ¥r de forteller om hvor de forskjellige tingene skjer. Trodde ikke jeg skulle reagere sÃ¥ sterkt som jeg gjorde.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg