For to fantastiske mennesker, som valgte meg som deres datter for mange år siden. Mamman og pappan min, Anne og Gunnar, som nå har vært borte i henholdsvis 6 og 12 år. På dager som Allehelgensøndag hvor det er vanlig å tenne lys på gravlund, kjenner jeg at savnet er veldig sterkt. Selv om jeg blir litt vemodig når jeg tenker på at de ikke lenger er her, så har jeg så utrolig mange flotte og gode minner som strømmer på. De var godt likt av alle, og når man sitter å mimrer så har alle små morsomme historier å fortelle om dem, og det varmer :o))
Et flott og nyforlovet par like etter 2. verdenskrig.. De hadde ikke noe eget fotoapparat den gangen, men det var sjelden noe problem for det var alltid fotografer ute på gaten. I albummene i hylla bugner det over av oppstilte bilder rundt om i Oslo :o))
De fleste sommerferier ble tilbrakt på campingplassen til Brekko i Hallingdalen… De var begge ivrige fritidsfiskere, og den gangen var det mer enn nok av ørret i Hallingdalselva. Pappa pleide å sitte på sin faste plass i føssen med teleskopstanga, og kom titt og ofte tilbake med en stor flott fisk til middag eller kvelds. Mamma pleide å hoppe fra stein til stein for å finne en fin plass nedefor fossen, og så ble det pause med matpakke og kaffe på termos :o))
Nyttårsaften 31.12.1998 feiret de 50 års bryllupsdag… Pappa hadde tilbrakt 11 uker på sykehus det året pga sviktende nyrer, men han fikk permisjon til å komme hjem på julaften og på nyttårsaften. Det var stort for da fikk han lov til å sove hjemme til dagen etter. Da hadde vi en god gammeldags jule- og nyttårsfeiring sammen :o))
Så lenge man har foreldrene sine her så tar man dem kanskje litt for gitt, og utsetter ting til neste dag… IKKE GJØR DET, for plutselig er de ikke der mere. Avslutt aldri et besøk, en kveld eller en samtale uten å si hvor glad du er i dem, for plutselig kan det være for sent. Hos oss var det alltid sånn, uansett hvor uvenner vi kunne være så gikk vi aldri til sengs uten å ha bedt om omforlades eller si at vi var glad i hverandre. Derfor når de ble syke og senere døde var det ikke noe usnakket, og heller ingen dårlig samvittighet som gnaget i tiden etterpå…
…………………………………………………………………….
For et flott par de var:) jeg har også mistet mine forelder og kjenner på savnet både titt og ofte.Men det er fint og ha gode minner og tenke tilbake på:)
synnovesyr: Ja minnene kan ingen ta fra en :o)) Skulle bare ønske at de kunne ha fått noen flere år sammen, men sånn ble det ikke.