Hæ tenkte jeg, er det noen som snakker til meg… Jo da, der ved siden av meg rusla ei ung jente med skaut og lange skjørt i livlige farger. I det jeg snudde meg stakk hun en kopp fra Seven Eleven opp i nesa fra meg. Do you have some change?? Det hadde jeg sikkert, men jeg drar bare ikke opp lommeboka mi midt på gata foran hvem som helst for å finne småpenger….
Da det ble dårlig med mynter i koppen hennes var jeg ikke så lovely lenger, og jeg fikk en tirade av fremmenlandske ord etter meg der jeg stresset videre mot parkeringshuset… Damen var tydeligvis ganske opprørt over at jeg ikke delte mine tjente slanter med henne, og det var jo tydelig at alle i hele Brugata skulle høre hvor urettferdig det var.
2 kommentarer
Jeg gir aldri, – da støtter jeg heller f.eks Kirkens Bymisjon osv, – der man vet at pengene går til de som virkelig trenger det – og ikke til noen bakmenn som styrer !
De får bare skrike, og bære seg – selv om de kaller en for “Hello Lovely” – hehehe
Terje: Helt enig, jeg gjør det samme som deg… Ikke vær dag noen kaller en for Lovely, så jeg kvapp jo til vettu… Bare synd det ikke var en høy mørk og utrolig kjekk kar som sa det, hihihihi!!