Why me….??

I kveld har Anne og jeg vært i Operan og sett på Nøtteknekkeren…… Jeg gledet meg så mye i forveien at jeg begynte å bli bekymret for at jeg skulle bli skuffet, men det ble jeg ikke. Det var en fantastisk forestilling med flotte dansere, god musikk og flotte farger. Jeg blir like fasinert hver gang danserne hopper, og får det til å se ut som de er en fjær som sakte dalen ned på gulvet igjen. Ble hentet ved 17 tiden, og vi var nede i byen ca 20 min etter så vi hadde god tid til å henge av oss jakkene våre og orientere oss hvor vi skulle.

Vi hadde flotte plasser oppe på 1. balkong hvor vi hadde fin utsikt ned på scenen, vel det trodde jeg i allefall… Like før forestillingen skulle begynne kom bestemor, bestefar, mor, far og to barn å satte seg foran oss. Hva er det som er så spesielt med det da? Ikke noe egentlig, bortsett fra at far var lang som et fyrtårn å han satt seg rett foran meg. Hvorfor akkurat foran meg? Ingen på hele raden han satt på var så høye, så jeg var ikke spesielt fornøyd. Hadde han enda sittet stille, men det gjorde han jo ikke, for så lente han seg til den ene siden å så til den andre siden. Så skulle datteren sitte på fangen og så var det ned igjen for å stå og så på fanget igjen. Det var på nippet til at jeg lot det ødelegge kvelden for meg, men jeg klarte å skyve det fra meg… for det meste.

I pausen sto vi å kikket ned mot 1 etasje, og plutselig ble det et svare liv der nede… En haug med fotografer som knipset vilt og hemningsløst, og midt i klyngen gikk Prinsesse Astrid gitt. Akkurat da lå mobilen godt forvart nede i veska, og jeg rakk ikke å få den opp innen hun forsvant inn under meg. Jeg har aldri sett henne i virkligheten så det var litt stas :o)) De små barna som var med i forestillingen gikk rundt i kostymer i pausen og delte ut pepperkaker til oss. Like før 2. akt kom koret igjennom første etasje med stearinlys i hendene mens de sang. Det var så flott å høre på :o))

Mot slutten av forestillingen begynte jeg å fryse så jeg begynte å skjelve, men det begynte å rette seg igjen når vi klappet danserne inn på scenen 4 – 5 ganger. Nede i garderoben var det veldig kaldt siden svingdørene gikk hele tiden, og jeg pakket jakka godt rundt meg. Jeg hadde tatt på meg litt halpyntet tøy, og buksene min var så tynne at de einet seg ikke for noe utetilværelse i – 9C. Var ikke lei meg for at vi kunne sette oss inn i en varm bil rett utenfor.

Kjenner at jeg er ordentlig sliten i kroppen i kveld, og det ville kanskje være lurt å benytte anledningen til å komme seg i seng i nogenlunde tid….

6 kommentarer
    1. Du har hatt en flott kveld i Opera’en skjønner jeg, – vel, – bortsett fra denne lange pappa’en!!
      Det er en herlig forestilling, og selv om jeg ikke har sett på flere år, så er det stemningen man kommer i av å se den!
      Her er det host og hark, – så er hjemme fra jobben!

    2. Terje: Det var virkelig stemning, men en julepyntet opera og den flotte forestillingen… En ting er sikkert, og den skal jeg se igjen. Kanskje det kan bli en tradisjon :o))

      Hva er det dreiv med i Edingburgh siden du har fått denne leie hosten?

    3. Heisann kjære søster :O)
      Det var godt å lese at du har koset deg, sett bortfra denne lange Pappaen som MÅTTE sitte akkuratt forran deg, men er ikke det typisk da. Uff,småirriterende :O)
      Så gøy det var at du fikk se Prinsesse Astrid , det er stort da :O) Jeg har aldri sett noen i kongefamilien i virkeligheten.
      Klem Laila <3

    4. Jeg begynte med hoste og tett nese før jeg dro til Edinburgh, – ble vel bare verre der, men tett nese er borte, – holder meg hjemme noen dager, så er det vel snart ok igjen!
      Juletradisjoner er flott å ha!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg