Ja, for det er nemlig det :o)) Torsdag før jul kom en representant fra styret i Borettslaget rundt å leverte ut blomster til alle beboerne. Noe som er en veldig hyggelig ting de gjør hvert år, men hver gang jeg pakker opp synker hjertet mitt langt ned i magen. Under alt papiret befinner det seg en asalea igjen som alltid avgår ved døden i løpet av jula eller i allefall rett etter.
Jeg bestemte meg for at i år skulle jeg være meganøye med å vanne den som den skulle, altså druknes ca hver 3 dag, og det har jeg gjort. Den har blitt plassert i kjøkenvinduet, det eneste rommet hvor jeg ikke har på noen varme. Som du kan se av bilde så ser den helt fantastisk ut :o))  Jeg er så fornøyd for at jeg har klart å holde liv i den så langt :o))
Det var en fin gave – og en sjelden greie. Langt fra alle borettslag som har en slik skikk.
Nydelig plante men jeg har samme ærfaring som deg. De er vanskelige så du har vært kjempeflink som har fått den til.
Helge: Det er veldig hyggelig at de gjør sånt for oss, og det er jo tross alt over 200 leiligheter i Borettslaget vårt :o))
hobbyting: Ja, jeg er kjempefornøyd med den, og veldig fornøyd at jeg har klart Ã¥ holde liv i den. Min mor hadde “grønne fingre” og hun hadde flere azaleaer som kom igjen og igjen… Alle planter hun skaffet vokste og ble større enn noen andres, og hjemmet sÃ¥ ut som en tropisk skog :o))