Da jeg var oppe på Manglerud senter i går, slo det meg at det var det samme der som det var på Oppsal. De fleste menneskene som ruslet rundt der, var mennesker med rullator, stokk og som hadde levd et langt liv. Så var det noen få sånn midt i livet, som meg selv. Det var ikke særlig mange unge mennesker der, og nei de var ikke på skole for det var ikke så tidlig på dagen jeg var der.
På en krakk satt et eldre ektepar å kikket på de som gikk forbi, og de småpratet litt med hverandre. De holdt hverandre i hånden å så nesten litt forelsket ut. Jeg sto å observerte dem mens jeg sto i ventet på å betale i en av butikkene. Før jeg rakk å betale reiste han seg opp, og så hjalp han henne på bena som var litt mer ustø. Deretter gikk de hånd i hånd mot utgangen ❤
Jeg ble plutselig overveldet av savn etter mine foreldre, som ikke lever lenger dessverre. De var nok ikke av den typen som gikk å holdt hverandre i hånden, men de var glad i hverandre. Pappa døde i november 2000 og mamma i juni 2006, men innen det rakk de å være gift i nesten 52 år. Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg var som fikk akkurat dem til foreldre, og vokste opp i et trygt og godt hjem fylt med kjærlig og glede. Jeg tenker på dem hver dag, og savner å kunne snakke med dem å spørre dem til råds. De hadde ingen utdannelse annen enn livets erfaringer, men var kloke og viste svaret på det meste ❤
There are moments in life when
you miss someone so much that
you just want to pick them from
your dreams and hug them for real
Charlie Brown, Peanuts (Knøttene)
#savn #hverdagsliv #kjærlighet #livet #gammel #blogg
Ja noen ganger så sette sånne sener igang savn og tanker.. :-/
dvergpinschere i mitt hjerte: Mamma og pappa pleide å gjøre det meste sammen, og når jeg ser et eldre ektepar sånn setter det i gang følelser ?
Litt godt å få sånne påminnelser om hvor skjørt, men vakkert livet kan være. Jeg blir alltid så glad når jeg ser eldre mennesker som virkelig er glad i hverandre 🙂
Anne Grethe: Jeg blir også veldig glad, når jeg ser eldre mennesker som viser at de er glad i hverandre :o)) Det er jo så fint at de har fått muligheten til å leve så lenge sammen ?
Bra du kan tenke på dem på en fin måte :)) Kos deg med kvelden <3
Jeg er også veldig glad jeg fikk de foreldrene jeg fikk, og mamma lever ennå, og jeg setter jo sånn pris på henne <3
<3
ja å misse sine foreldre er noe jeg gruer for,det må være et savn større en noe,håper min får leve mange år ennå ) og du kan leve med dei gode minna ) å se eldre gå hand i hand synes jeg er så vakkert,sånn vil jeg også ha det når jeg blir gammel dame hi hi
annebe: Jeg hadde et veldig fint forhold til foreldrene mine, og vi selv om jeg kan bli litt vemodig i bland så har jeg stort sett bare gode minner etter dem :o)) Ha en fin søndagskveld :o))
frodith: Vi er begge heldig som har hatt/har fine foreldre, ikke alle har vært så heldig. Jeg har nå kun min biologiske far igjen, men vi har vel ikke så veldig nært forhold akkurat!
fruensvilje: Jeg husker hvilken panikkfølelse jeg hadde da jeg var yngre, og tenkte på at mamma og pappa ikke ville være der lenger. Så blir de syke, og alt går over i en helt annen fase… Man har mer enn nok med sykdommen, og døden kommer i annen rekke en stund. Når den så kommer, så er det en lettelse for personen som er syk har det ikke noe godt lenger. Man blir jo selvsagt veldig trist og lei seg allikevel!!
Vi får da endelig håpe på at du og mannen blir riktig gamle sammen, sånn at dere kan gå hånd i hånd sammen ?