Vera Lynn Bråthen-Gylstrøm

Hvor ble tiden av?

Skrevet 22.06.2016 klokken 21:44 | Kategori: Familie | Kommentarer: 12


På denne dagen for 10 år siden sovnet min kjære mamma inn etter å ha vært syk en god stund. Hvor har disse årene egentlig blitt av, og jeg kan nesten ikke fatte at det er så lenge siden hun døde.

Hun fikk en stor svuls i den ene lungen, som dessverre ikke kunne opereres bort. Hun var for svak i kroppen til det, og derfor ble det å ta en dag av gangen å håpe på at hun ville ha det relativt godt så lenge som mulig.

Hun bodde hjemme helt til i februar/mars 2006, men da ville hun selv flytte bort på sykehjemmet. Jeg var jo borte på jobb hele dagen og hun var hjemme alene, og hun følte seg ikke trygg hvis noe skulle skje. Jeg spurte henne flere ganger om hun var sikker, for et sykehjem er jo ikke like hjemmekoselig som det blandt de tingene du selv har kjøpt og omgitt deg med. Etter å ha tatt med mange av de kjære tingene til rommet hennes, ble det ganske fint og koselig der.

Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på henne, og savner henne ❤ Mamma var et varmt og kjærlig menneske, som ofte satte andes behov foran sine egne. Hadde hun plukket masse bær, da fikk alltid naboen, hadde hun stekt kaker, lomper, vafler.... ja da fikk naboen da også. Hun gikk aldri bort til noen uten at hun hadde med seg noe og kom noen på besøk disket hun alltid opp med noe...., enda det ikke så ut til at det var noe i skapet. Etter at pappa ble borte, tok jeg henne med meg over alt. Hun ble med på alt og var ei tøff dame.

Jeg tror noe av det hun satte stor pris på, var når hun og jeg dro til Rjukan for å møte min biologiske far, tanker, onkler, søsken og søskenbarn. Det var ikke bare jeg som ble tatt i mot med åpne armer, for det ble hun også. Den kjærligheten hun følte var ikke noe hun hadde følt i sin familie da selv vokste opp, og syntes at det var så stort. Jeg husker godt hvordan hun gang på gang snakket om dette møtet, og de påfølgende.

Med hånden på hjerte vet jeg at det flere enn jeg som savner denne flotte damen ❤



....Until we meet again

Those spesial memories of you

will alwas bring a smile

if only i could have you back

for just a little while

Then we could sit and talk again

just like we used to do

you alwas meant so very much

and always willdo too

The fact that you're no longer here

will always cause me pain

but you're forever in my heart

until we meet again


Image result for beautiful heart

#mamma #mor #savn #død #syk #kjærlighet #blogg

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 kommentarer

👪 En dag i parken og besøk hos veterinæren 🐶

Skrevet 08.06.2016 klokken 22:33 | Kategori: Familie | Kommentarer: 18


Jeg har gledet meg til dagen i dag en god stund nå, og det var for at jeg skulle møte å være sammen med niesen min Linda noen timer. Hun, samboeren og sønnen skulle inn til Oslo for å besøke AniCura Dyresykehus Oslo med hunden Lykke, som har vært veldig syk og har hatt vondt i potene sine en stund. De er ikke kjent i Oslo, så de valgte derfor å dra så de var tidlig ute.

Dyresykehuset ligger på Tåsen, og det tar ca 15 - 20 minutter å kjøre dit fra meg, hvis det ikke er noe trafikk. Det gikk veldig radig hele veien, men jeg holdt nesten på å kjøre feil når jeg kom mot Tåsen men så det i siste liten. Det verste var at jeg hadde på GPS'n også, og enda var det så vidt jeg surra med veien. Linda og Torgeir hadde allerede kommet og var borte i parken så jeg gikk dit for å møte dem :o))



Dette er altså min flotte niese Linda, som er 6 måned på veg med en ny verdensborger. Jeg er så glad for at hun gjerne ville tilbringe dagen sammen med meg, for vi bor jo såpass langt unna hverandre at vi sees veldig sjelden. Hun på Vestlandet og jeg her i Oslo så sier det seg selv at vi ikke akkurat kan bare kan stikke bort til hverandre, for en kopp kaffe når vi måtte ønske det. Knis, vi ble litt opprømte en periode der vi satt, og årsaken til det var at Sivert Høyem jogget forbi oss 4 ganger. Vi ble enig om at det ikke var for at han trengte å komme i form, nei det var for at vi satt der, hihihihi!!

Siden det var god tid til Lykke skulle inn til veterinæren, hadde vi masse tid til å være ute i parken. Himmelen var blå og solen skinte så det var en herlig dag å være ute på, men det blåste ganske kraftig. På et tidspunkt så ble det dannet en skikkelig virvelvind, som først så ut til å komme rett mot der Linda og jeg satt. Så plutselig endret den retning å virvlet over gaten og tok noen runder på en grusplass før den oppløste seg igjen.



Det ble etterhvert litt kjede for både hunden og 5 åringen, så bestemte oss for å gå rundt parken og idrettsannlegget. Det var jo da vi oppdaget en fin lekeplass på toppen som helt klart hadde vært mye mer gøy for 5 åringen enn den kjedelig krakken. Det var fortsatt litt tid igjen, så vi satte oss ned en stund sånn at det ble tid til litt lek og morro.



Det blitt ventetid før Lykke og Linda kunne gå inn til veterinæren for undersøkelse, og da det var tid for dem å gå inn gikk de andre to ut en stund mens jeg ble sittende igjen på venteværelset. Mens jeg satt der å ventet kom en kollega, som også var der med sin hund. Vi pratet litt før han måtte videre.

Det ble en trist avslutning hos veterinæren, for hun kunne ikke gjøre noe for Lykke å anbefalte at hun skulle få sovne inn... At dette kunne bli resultatet av dagens besøk var de jo klar over, men håpet ikke ville skje. Lykke skal nå være med dem på en liten ferie, og skal de kontakte sin egen veterinær når de kommer hjem igjen. Jeg fikk helt klump i halsen når Linda kom ut og fortalte dette... Det gjør vondt langt inn i hjertet når kjæledyra våre blir syke, og noen ganger er de så syke at det beste er at de får slippe...

Etter at vi var ferdig hos veterinæren var vi alle fire veldig sultne, og da det lå en Peppes Pizza på andre siden av parken ruslet vi dit. De hadde desverre ikke noen border som vi kunne sitte ved, så vi kjøpte pizza og brus å gikk tilbake til parken å spiste den der. Etter at vi hadde spist sa vi farvel til hverandre og dro hver vår vei. Litt vemodig å ta farvel, og jeg kjenner litt på at jeg savner dem 💖

#familiebesøk #familie #niese #savn #hund #barn #tåsen #anicuradyresykehus #veterinær #syk #sommer #sommer2016 #juni #juni2016 #sol #varme #trist #leit #park #lykke #blogg

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

18 kommentarer

💖 Gleder meg 💖

Skrevet 08.06.2016 klokken 10:07 | Kategori: Familie | Kommentarer: 14


 

Det er akkurat det jeg gjør, gleder meg noe veldig... For litt senere i dag skal jeg treffe niesen min Linda, som jeg ikke har sett på mange år. Hun er datter av eldste broren min, og hun bor i Hordaland. Det er noen timer i bil bort dit, så man slenger seg ikke akkurat i bilen å stikker bort på et besøk. 

Hun og samboeren skal inn hit til et dyresykehus her i Oslo med den ene hunden sin, Lykke, for å bli undersøkt. Jeg vet ikke helt hva som er problemet, men hun har stadig vondt i potene sine. Når de nå først dro inn til Tigerstaden ville hun gjerne møte tanten sin i samme slengen, og det er noe jeg satte veldig stor pris på. Jeg ser ikke så mye til familien min, så derfor er det ekstra stas når noe sånt skjer :o))



Selv om jeg bor i Oslo så kjenner jeg ikke hver krik og krok av byen, og tenkte så lurt i går kveld at da finner jeg fram GPS'n å lade opp den å oppgradere den. Som alltid når jeg skal gjøre noe, så blir det problemer. Det gjorde det også i går, for hvor mye jeg enn lette og endevendte hver krik og krok av heimen kunne jeg ikke finne kabelen. Ofte så er det jo sånn at man kan benytte en annen kabel, men ikke i dette tilfellet. Her insisterte programmet og GPS'n selv at originalkabel ble benyttet. Venninnen min Anne har maken GPS, så jeg skal spørre om jeg kan få låne hennes så får jeg kjøre oppgradering senere. Strøm har jeg jo i bilen, så det er ikke noe problem

#glede #love #familie #familiebesøk #niese #oslo #oslobesøk #hordaland #dyresykehus #hund #gps #problemer #kabelproblemer #borte #oppdatering #blogg #sommer #juni #sommer2016 #juni2016

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

14 kommentarer

To familier...

Skrevet 12.03.2016 klokken 00:16 | Kategori: Familie | Kommentarer: 12


Dette med familie og hva den betyr har jeg tenkt mye på, ikke bare nå men i grunnen hele livet. Det kan nok komme av at jeg er adoptivbarn, og kom til mamma og pappa da jeg bare var 6 uker gammel. Jeg har alltid vist at jeg var adoptert, for mamma og pappa valgte å være åpen om det helt fra jeg var såpass stor at jeg forsto det.

Jeg husker at jeg egentlig var veldig stolt, for jeg hadde blitt valgt av dem <3 Når man nå først skal bli adoptert kunne jeg ikke ha vært mer heldig med de som skulle bli mamman og pappan min. De kunne jo ikke selv få barn, og at jeg kom inn i deres liv var en stor velsignelse. De viste ikke hva de godt de skulle gjøre for at jeg skulle ha det bra, og ga meg en trygg og god oppvekst




Da jeg kom opp i tenårene, og begynte se på gutta å litt mer enn å bare se så kunne jeg plutselig få helt hetta... Herregud, tenkt om det er broren min, skrekk og gru. Hadde jo lest om folk som ble hodestups forelsket å giftet seg, og fikk barn... Så etter noen år fikk de greie på at de var bror og søster, grøss og gru... Nå var jeg heldig, for jeg traff aldri på noen av brødrene mine, puh!

Så er det jo også sånn da, at når man har voksne foreldre så får man ikke alltid lov til å ha dem så lenge som man skulle ønske. Den snille gode pappan min var mye syk etter at han tok ut pensjon ved 62 års alder, og frem til han gikk bort i 2000 bare 76 år gammel. Da orket ikke kroppen lenger, og han sovnet stille inn på Ullevål Sykehus, med mamma og meg på hver sin side av sengen. Huff, jeg får nesten en klump i halsen når jeg tenker på det.

Allerede før pappa døde så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle kontakte Fylkesmannen i Oslo Akershus, for å finne ut hvem mine biologiske foreldre var. Han fikk ikke oppleve at fikk svar, men han viste at jeg hadde sendt en forespørsel. 

Jeg ville egentlig bare vite hvor i landet jeg kom fra og navnet på mine biologiske foreldre, og var helt uforberedt på at Fylkesmannen tok kontakt med dem begge da jeg sendt min forespørsel. Min biologiske far var på telefonen ikke så lenge etter at han fikk vite at jeg hadde søkt etter ham, og vi pratet en lang stund. Det ble kanskje mest jeg som snakket, for jeg hadde så mye å spørre om. Hadde jeg søsken, hvor mange, tanter og onkler, besteforeldre osv. Mens han snakket så satt jeg og noterte på harde livet :o)) Da vi møttes første gangen var det hjemme hos søsteren min, og bare for å ha sagt det så er jeg midterste barnet i en søskenflokk på 5 hos min far. Jeg gruet meg veldig og hadde sommerfugler i magen under hele bilturen, og hadde mamma med som støtte. Det var jo ikke noe å grue seg til, for når vi kom fram ble vi mødte av en kjempestor familie som tok i mot oss begge to med åpne armer. Veldig sånn "Tore på sporet" i grunnen :o))

Min biologiske mor fikk jeg aldri noen ordentlig kontakt med. Vi traff aldri hverandre, og hadde bare sporadisk kontakt med hverandre på telefon frem til hun døde for et par år siden.

Etter at min adoptivmamma døde i 2006 har jeg vel følt at jeg ikke hører hjemme noe sted. Jeg vet ikke om jeg noen gang hadde tenkt at jeg skulle føle de sånn, men jeg kan sammenligne det med at de to familiene står på hver sin side av et stort stup. Over stupet går det en gjenomsiktig bro av glass, og midt på den står jeg rådvill uten å vite hvem vei jeg skal gå!! Om disse følelsene har kommet for de kontakten ikke er så god for tiden vet jeg ikke....!!

Nå er jeg veldig heldig da, for jeg har gode venner som jeg vet stiller opp for meg. Gode venner som jeg er glad i å setter pris på. Mange ganger så kan de være mer viktig enn blodsbånd og familieforbindelser <3


#familie #familieforhold #ensomhet #savn #foreldre #adoptiv #biologisk #søsken #blogg #brødre #blodsbånd #familieforbindelser #kjærlighet #vennskap

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 kommentarer

Mamma

Skrevet 14.02.2016 klokken 22:45 | Kategori: Familie | Kommentarer: 6


Det er på dager som i dag at jeg savner mamma... Savner å kunne snakke med henne, og spørre henne til råds om ting jeg er usikker på. Hun kunne så mye, som de fleste mammaer kan. 


For et par år siden scannet jeg en del gamle bilder, og da fant jeg dette her av MAMMA og MEG hvor jeg var en plass mellom 1 og 2 år tenker jeg. Det er et veldig godt bilde av oss, og jeg blir så glad når jeg ser på det :o)) Mamma var et utrolig flott menneske, som var uselvisk å tenkte først på andre før hun tenkte på seg selv. Hun var generøs, og delte alltid med seg av sin tid, og bakte hun noe så var hun alltid henne hos naboen med "en smakebit", som ikke var noen bit :o)) 

Jeg vet at teksten nedenfor ofte dukker opp på sosiale medier, men den er så beskrivende det vi tenker om mamma igjennom livet:

   4 år: Mamma kan alt
  8 år: Mamma kan mye
12 år. Mora mi kan faktisk ikke alt
14 år: Mutter'n skjønner ingen ting
16 år. Mutter'n er håpløs
18 år: Hu der? Hu har gått ut på dato
25 år: Mamma vet kanskje litt om dette
35 år: Før vi bestemmer oss, så spør vi mamma
45 år: Lurer på hva mamma mener om dette
75 år: Skulle ønske jeg kunne snakke med mamma

#mamma #savn #minner #lengsel 

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 kommentarer

Lettelse

Skrevet 10.02.2016 klokken 22:36 | Kategori: Familie | Kommentarer: 15


I går ble det noen telefonsamtaler ned til Spania igjen, og resultatet av det ble at Det norske konsulatet i Benidorm overtar og avslutter det som må gjøres, etter fetteren mins død. Det var en stor lettelse at de tar over kjenner jeg.

Det var noen gjenstander som vi har bestemt oss for å donere til Sjømannskirken, og så kunne de selge tingene å ta pengene for å bruke dem til et godt formål. Akkurat det falt dessverre igjennom, da det ikke lønte seg for dem. Det er her konsulatet nå kommer inn i bildet. De overtar tingene å tar seg av å selge det som kan selges og makulerer det som ikke har noen verdi.


De sendte meg en mail med en ferdigskrevet fullmakt, som jeg trengte å fylle inn mine personalia. Dette gir dem rett til på vegne av familien å ordne opp i tingene. Jeg måtte også skaffe en godkjent kopi av passet mitt som skulle legges ved, så jeg stakk innom Sentrum Politistasjon å ordnet det i lunchen. Jeg fikk ordnet alt sammen innen jeg gikk fra jobb i dag.

Mens jeg likevel var ute, stakk jeg ned på apoteket og hentet ut noen resepter og kjøpte hele regime av vitaminer som jeg nå var gått tom for. Det koster jammen å holde kroppen oppegående, for det kom på nesten 1000,-. Den dyreste boksen med vitaminer pleier jeg vanligvis å kjøpe i Sverige, men nå har jeg ikke fått vert der før jul og vi skal ikke dit på noen uker enda. Synd at slike ting skal koste så mye her hjemme på berget :o((

#dødsbo #oppgjør #avslutning #konsulat #benidorm #spania #politet #fullmakt #pass #vitaminer #apotek.

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15 kommentarer

Da er det snart over...

Skrevet 01.02.2016 klokken 23:10 | Kategori: Familie | Kommentarer: 11


Jeg har jo tidligere fortalt at jeg i november ble kontaktet av politiet, i forbindelse med at min fetter som var bosatt i Spania var død. Siden han ikke hadde noen nære familie så fant politiet ut at jeg var i slekt med ham. Ingen i familien hadde hatt kontakt med ham på mange år, og han emigrerte til utlandet etterhvert.

Det har vært noen mailer og telefonsamtaler før jul for å få klarlagt en del ting. Det var ganske stressende å vanskelig syntes jeg, siden han døde i Italia og bodde i Spania. Mange samtaler foregikk på engelsk, hvor den jeg snakket med ikke hadde dette som sitt modersmål. Det var ikke alltid like enkelt å forstå hverandre, og noen ganger ble jeg bare så oppgitt. I begynnelsen av desember ble kisten sendt fra Italia til Benidorm og han ble begravet.


Det som sto igjen etter begravelsen var å rydde ut av leiligheten, som han leide. I forrige uke fikk jeg en mail fra Konsulatet i Benidorm at den var ryddet, og de sendte over en liste over de personlige eiendelene. I tillegg var bilen og motorsykkelen hans flyttet ut på gaten.

I dag ringte jeg til konsulatet i Benidorm, og vi ble enig om hva som skulle gjøres med tingene hans. Jeg regner med at de siste tingene som gjøres er klart i morgen, og da er alt over.

Det er veldig trist at han valgte å ikke ha noe kontakt med familien sin i alle disse årene, og at politiet måtte lete etter noen som kunne ordne opp etter at han var borte.

#død #ordneopp #ordne #benidorm #spania #dødsfall #konsulat #familie #trist #tragisk #bil #motorsykkel #telefonsamtale #mail 

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

11 kommentarer

Jeg ble helt satt ut..

Skrevet 09.11.2015 klokken 20:01 | Kategori: Familie | Kommentarer: 2


Når ukjente nummere dukker opp på loggen til mobilen min er det svært sjelden at jeg ringer tilbake. Jeg sjekker om nummeret er oppført hos 180.no, og er det ikke det så legges det automatisk til blokkeringslista. På onsdag i forrige uke så dukket et sånt nummer opp og det var selvsagt ikke listet noen steder. Innen jeg rakk å legge det på blokkeringslista ringte noen fra nummeret på nytt. Av en eller annen grunn kjente jeg på meg at jeg burde ta samtalen, og jeg gjordet også det.

I andre enden var det en kvitrende blid dame som fortalte at hun ringte fra Kripos.... Min første tanke var at, hva i all verden har jeg gjort nå og hjernen min jobbet på høygir for å tenke igjennom om jeg kunne ha gjort noe som fikk dem til å kontakte meg. Selvsagt så har/hadde jeg ikke gjort det, så tanken var egentlig helt absurd. Telefonen hadde ingenting med meg å gjøre i det hele tatt.

Nå er det sånn at jeg har en fetter som for mange år siden helt har meldt seg ut av samfunnet og familien våres. Ingen har hørt noen ting fra ham på mange år, og det er nok flere av oss som har tenkt på han å lurt på hvor han er nå. Det vet vi nå i alle fall!!


Det var ham damen fra Kripos ringte om... Det viste seg at han de siste årene var bosatt i Benidorm i Spania, og i forrige måned hadde han vært om bord på cruiseskipet Sovereign Valetta. Mens båten var utenfor Italia hadde han dødd av naturlige årsaker i lugaren sin. Kripos hadde fått i oppgave å finne pårørende for å melde fra om dødsfallet. Nå var det sånn at foreldrene var døde for flere år siden, han har aldri vært gift eller fått barn og derfor var det vi søskenbarna som ble det nærmest han hadde av familie.

Etter at de hadde lett litt var det meg de fant, og informerte om hva som hadde skjedd. Jeg må innrømme at jeg ble helt satt ut, og ikke helt viste hva jeg skulle gjøre. Min første tanke var at vi må jo få ham hjem til Norge, men man skal aldri ta sånn viktige beslutninger før man får tenkt seg om å få roet seg litt ned. Dessuten kunne jo ikke jeg på bakgrunn av alle søskenbarna ta en sånn viktig avgjørelse.

Jeg måtte kontakte UD for å få litt mer informasjon, men det nummeret jeg fikk oppgitt fra Kripos var det helt umulig å komme igjennom på. Heldigvis sende Kripos meg en mail med den informasjonen de hadde, og der sto det et annet nummer som jeg fikk kontakt med en veldig hyggelig kar. Han sa at jeg måtte ta kontakt med min fetters spanske forsikringsselskap AXA, men innen jeg rakk å ringe dem så tok de kontakt med meg i stedet. Damen snakket ikke sånn veldig godt engelsk, men bra nok til at vi forsto hverandre. Med en gang jeg bekreftet at jeg var den jeg var, spurte damen hva vil du at vi skal gjøre med fetteren din. Jeg måtte jo bare si at det hadde jeg ikke tenkt på enda, og at jeg ikke engang hadde rukket å informere resten av familien. Vi ble til slutt enig om at hun skulle ringe meg igjen dagen etter....

Resten av kvelden ble brukt til å ringe rundt til de søskenbarna jeg fikk tak i for å høre hva de mente vi skulle gjøre. Det ble en lang kveld i telefonen, og på slutten var det klart at alle mente at det beste var at han ble begravet i Spania hvor han hadde fast bostedsadresse. Med hånden på hjerte så syntes jeg det var veldig merkelig å skulle behøve å være med å bestemme, hva som skulle gjøres med kroppen til en person ingen av oss hadde sett på mange år.

Neste dag ringte damen fra AXA forsikring tilbake, og etter et par forsøk forsto hun at fetteren min ikke skulle fraktes til Norge men begraves i Benidorm. Jeg måtte virkelig jobbe litt for at hun skulle forstå det. Forsikringsselskapet skulle betale frakt av kroppen fra Italia tilbake til Spania, noe hun hadde bekreftes dagen i forveien. Jeg spurte ikke engang om de ville ha betalt for frakt til Norge, bare for at jeg var redd for at hun skulle misforstå hvorfor jeg spurte.

Siste ord er vel ikke sagt i denne saken, og jeg regner med at dødsattest og andre dokumenter på et eller annet tidspunkt vil dukke opp.

#familie #borte #Spania #dødsfall #fetter #Italia #Spania #ud #kripos #utlandet #begravelse #cruise #båt #sovereignvaletta #axa #forsikring #benidorm #skremmende #utvandret

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 kommentarer

A babydaughter is born

Skrevet 02.05.2015 klokken 12:31 | Kategori: Familie | Kommentarer: 4


Kate og William har fått en datter på morningen i dag, kl 8;34. Som den store royalisten jeg er så har jeg vært opptatt om det ble en gutt eller jente... Gratulerer til de nybakte foreldrene ??

England er jo alt for pomp og prakt, og da ble jo også fødselen annonsert av en "Town cryer".

Jeg har fulgt med på Sky News nå på förmiddagen for å se om det skjedde noe. Nå kan jeg dra ut, hehehe....

#baby #lykke #datter #kongelig #royal #kate #william #fødsel

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 kommentarer

Kattene mine og meg...

Skrevet 28.02.2015 klokken 14:49 | Kategori: Familie | Kommentarer: 6


Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 kommentarer

Helt firkantet øynene

Skrevet 10.02.2015 klokken 19:30 | Kategori: Familie | Kommentarer: 8


Det ble lite med blogging i går, men pc'n gikk allikevel ganske varm... På et tidspunkt hang den seg helt opp, og det var så vidt jeg fikk den i gang igjen.

Grunnen til dette var at jeg satt å bladde igjennom kirkebøker på nettet, for å finne pappas søster so  døde som barn. Jeg fikk blod på tann etter at jeg fikk hjelp fra en  hyggelig dame i en Facebook gruppe jeg er med i, for å finne  pappas bror som også døde som barn. Jeg har bare hørt om deres eksistens, men ingen kunne fortelle noe om når de var født og når de døde.

Min onkel Oskar ble født 17. mai 1919 og han døde 27.07.1927 av noe som het Kolerine. Etter litt søking på nettet fant jeg ut at det var en veldig smittsom diaré. Noen steder sto det at det var et annet navn for Kolera.

Jeg ble så oppspilt over at han var funnet, og det føltes som om  han endelig ble en person å ikke bare en historie noen fortalte.

Etter at Oskar var funnet bestemte jeg meg for å prøve å finne Inger Lise, men det var ingen lett oppgave. Jeg kan jo like godt fortelle med en gang at jeg ikke fant henne, og det etter å ha sittet i flere timer. Øynene mine var helt firkantet og såre til slutt, og jeg måtte bare gi opp. Like før jeg gikk å la meg sendte jeg en mail til arkivet på Hamar for å høre og de kan hjelpe meg.

Det er så spennende når noe man har lett etter så lenge endelig dukker opp ;o))

Nå i kveld var himmelen så flott med masse skyer, og det var ikke så kaldt heller. Jeg kunne sette opp balkongdøra en stund så kattene kunne få løpe litt ut og inn. Det skal jeg si deg at de gjorde også, spesielt Vinja. Hun tok helt av å ble helt propell, hehehe....

Nå skal denne dame finne fram strikketøyet, for det har ikke blitt så mye av det de siste dagene.

Ha en fortsatt fin tirsdagskveld,  blogger ;o))

#slektsforskning #familie #pappa #søster #bror #facebook #balkong #vær #katter #vinja #strikke

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8 kommentarer

Dilla på slektsforskning

Skrevet 28.12.2014 klokken 13:20 | Kategori: Familie | Kommentarer: 3



For ganske mange år siden startet jeg med slektsforskning, for å få litt oversikt over de som hadde vært her før oss. Spesielt på min fars siden viste jeg veldig lite, og når jeg spurte ham om familien så husket han ingenting om dem. Om det var for at han hadde glemt, eller om han ikke var interessert vet ikke jeg.

Det pirret nå iallefall min nysgjerrighet, og jeg begynte veldig forsiktig å grave på nettet. Til å begynne med hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg skulle begynne, men etterhvert så fant jeg ut det. Det finnes Folketellinger og nettsider man kan snoke rundt på. I tillegg finnes det grupper man kan melde seg inn i, hvor man kan få hjelp til å finne det man ikke er i stand til å finne selv.

Jeg kom etterhvert ganske langt på de fleste grenene på både pappa og mamma sin side, men en person er fortsatt et lite mysterium for meg. Det er min oldefar, pappas farfar, som flyttet fra Slobyn i Värmland på 1870 tallet. Jeg vet at han bodde i Oslo, nærmere bestemt Frenningen som i dag er Christian Kroghs gt. ved Akerselven. Der ble de eldste av min farfars søsken født og de ble døpt i Jakobs Kirke. Min oldefar var skredder.... Etter en stund flyttet de til Romedal hvor min oldemor var fra, og der har store deler av slekten blitt værende. Han døde i  godt voksen alder, og da bodde han i Hamar. Jeg ønsker å finne ut om det livet oldefar levde og gjerne se et bilde av ham. De fleste menn i familien som jeg har sett bilde av så langt ligner på hverandre, og det hadde vært så artig å se hvordan oldefar så ut å om familielikheten kommer fra ham.



I går formiddag fikk jeg helt dilla, og begynte å oppdatere familietreet som jeg for en stund siden la inn på et nytt slektsprogram jeg hadde kommet over: www.geni.com Når jeg først var i gang så klarte jeg jo ikke å stoppe, og jeg ble sittende i mange timer med å registrere og oppdatere. 

For å kunne benytte seg av alle funksjonene i slektsprogrammet må man ha PRO versjonen, men den koster selvsagt penger. Programmet er amerikansk, og etter som jeg har forstått så må jeg betale i dollar per mnd eller et årlig beløp. Jeg har bestemt meg for å ta meg en gratis prøveperiode, før jeg bestemmer meg for om jeg skal betale for det. Da blir det i såfall per måned.

Jeg har tenkt mange ganger på hvor dumt det var at jeg ikke hørte etter når de voksne snakket om familien, og hvem som var i slekt med hvem. Da var jeg ikke så veldig interessert, og nå er foreldregenerasjonen borte på begge sider å vi søskenbarn er de eldste i familien...

Det blir nok til at jeg oppdaterer litt mer inne på programmet i løpet av dagen, for det frister ikke å gå ut i kulden i dag......


#slekt #slektsforskning #forskning #familie #farfar #oldefar #geni #frenningen #christiankrogsgate #akerselva #romedal

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3 kommentarer

13 år har gått

Skrevet 10.11.2013 klokken 20:19 | Kategori: Familie | Kommentarer: 7


På denne dagen for 13 år siden, en grå november formiddag, trakk den flotte pappan min pusten for siste gangen å sovnet stille og rolig inn. På hver side av sengen satt mamma og jeg å holdt han hånden helt til det var over.

Jeg var glad i ettertid at jeg fikk muligheten til å være der da han sovnet inn, sånn at jeg fikk se at de siste timene i livet hans ikke var en kamp. Alt gikk rolig for seg, og det var på mange måter så godt oppe i alt det såre og vonde.



Denne flotte fine pappan min var en mann med masse godt humør, veldig morsom, ekspert på ablegøyer, en ordentlig ertekrook, utrolig snill og gavemild. Jeg sitter igjen med så mange flotte minner om han :o)) Venner og bekjente har også bare gode ord å si om han, og mimrer ofte om episoder de husker eller om festlige ting han gjorde.

I gamle dager var det flotte og fargerike blomsterbedd rundt de fleste balkonger, og både min mor og naboen puslet ofte om sine blomster. For å spille naboen et pek lurte han seg ut å plantet et par poteter i beddet hennes, og når det begynte å vokse fulgte han nøye med der hun sto å undret seg over hva hun hadde plantet der. Om den fikk stå der lenge nok til at det ble poteter i jorden husker jeg ikke :o)) Tror jeg kunne fylle en bok med alle historiene om han :o))

R.I.P: f: 18.04.1924 - d: 10.11.2000

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7 kommentarer

Mammas bursdag i dag...

Skrevet 27.06.2013 klokken 20:58 | Kategori: Familie | Kommentarer: 0


For 92 år siden i dag ble den kjære mamman min født, med andre ord så er det hennes bursdag i dag :o)) Etter at jeg hadde vært hos legen så dro jeg ned på Alfaset Gravlund for å tenne lys for henne. Var veldig spent på hvordan det hadde gått med de nye plantene jeg satte ned for et par dager siden. Så langt hadde de klart seg helt fint i skybruddene vi har hatt de siste dagene.

Jeg savner samtalene våre og de friske diskusjonene vi hadde, for vi var ikke alltid enig om hvordan ting skulle gjøres eller være. Etter å ha luftet meningene våre både på en rolig måte og på en litt mer heftig måte, ble vi alltid enig. Den heftige og litt mer høylytt måten må jeg nok innrømme at det var jeg som sto for. Når man er født med temprament som kan blåse hode av de fleste så er det ikke alltid så lett å roe seg ned når man mener man har rett, hihihihi!!

Hun er savnet av flere enn meg, for med sitt vennlige og milde vesen så var det mange mennesker som trykket henne til sitt hjerte :o))



Mamma, f. 27.06.1921 og d. 22.06.2006!!

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Gratulerer med dagen

Skrevet 18.04.2013 klokken 13:54 | Kategori: Familie | Kommentarer: 6


I dag ville den snille gode pappan min som jeg var så glad i, fylt 89 år.

Jeg savner ham veldig og tenker på ham hver eneste dag, og er litt lei meg for at han gikk bort så altfor tidlig. Han fikk dessverre ikke lov til å være frisk etter pensjonisttilværelsen startet, men hadde mange fine perioder i mellom sykdomsutbruddene. Til slutt ville eller orket ikke kroppen hans mer, og i 2000 bare 76 år døde han med mamma og meg ved sin side.

Lys er kjøpt inn, og om litt skal jeg dra ned på Alfaset for å tenne dem for papsen min....






Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6 kommentarer

Mormor...

Skrevet 28.10.2012 klokken 11:39 | Kategori: Familie | Kommentarer: 0


Er det ikke sånn at en mormor skal være en snill, god og imøtekommende person som barnebarna vil komme til?? Det er i allefall ikke noe jeg kjenner meg igjen i med min egen mormor. Jeg kom til å tenke på henne når jeg satt å leste bloggen Julianogmamma hvor hun skriver om at hun fikk hjelp og støtte av sin mormor i en drøm i forbindelse med operasjonene sønnen skal gå igjennom...


Jeg kan ikke huske at mormor noen gang ga meg en klem, tok meg på fanget eller sa et vennlig ord til meg.... Når jeg forsto at hun egentlig ikke var så begeistret for meg husker jeg ikke, men det gikk jo opp for meg etterhvert. For jeg hadde en farmor som var stikk motsatt, og som jeg var utrolig glad i :o)) Etter at jeg ble eldre og ørene lengre så fikk jeg med meg de voksnes samtaler, som de hadde når de trodde jeg ikke var der eller sov. Mine foreldre kommenterte sjelden mormors oppførsel, men min tante gjorde det flittig å da fikk jeg jo høre hvorfor.

Siden jeg var adoptert så var hun nemlig ikke min ordentlig mormor, og det var der tornen satt fgodt fast... Mamma og pappa kunne jo ikke få egne barn, og var jo så lykkelig da de fikk adoptere meg, og det burde jo min mormor oxo ha vært. Glad på deres vegne, at de hadde fått denne dyrbare gaven som et barn jo er, og det skulle ikke spille noen rolle om barnet er av eget kjøtt og blod. Tydligvis så var det akkurat det. Jeg gråt meg ikke i søvn om nettene for at hun ikke var så kjærlig, men ble heller mer likegyldig ovenfor henne.

Mamma fortalte at hun var ikke så veldig kjærlig ovenfor sine egne barn heller, og var det noe gikk de heller til oldemor som var snill og god som dagen var lang. Når mamma og jeg var å besøkte min biologiske familie på farsiden for første gang, ble hun så overveldet over hvordan hun ble tatt i mot. Varmen og godheten som strømmet mot henne og alle de varme klemmene hun fikk av helt fremmede mennesker. I bilen hjem snakket hun ikke om annet, og hun sa at hun kunne ikke huske at hun noen gang hadde fått sånn varme og så mye klemmer fra sin egen familie. Dette var noe hun minnes og snakket mye om helt til hun døde, og som hun satte utrolig pris på... Det sier jo litt om hvordan det var!!

Mormor har vært død i mange år nå, og er ikke her for å kunne forsvare seg så det er kanskje urettferdig av meg å henge henne ut........, eller er det??


Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Jeg, et adoptivbarn....

Skrevet 21.10.2012 klokken 14:48 | Kategori: Familie | Kommentarer: 2


Jeg vokste opp som enebarn og yngst av alle søskenbarna i familien, og tenkte mye på hva som skulle skje med meg når mamma og pappa ble borte. Det var noe som opptok meg mye i barndommen at de skulle dø, og jeg skulle bli igjen helt alene. Jeg kunne ligge i senga om kvelden etter at jeg hadde lagt meg å tenke på dette, og kjente at jeg ble så redd og lei meg, men jeg turte aldri å fortelle det til foreldrene mine.


Ellers var jeg et lykkelig barn som var utrolig glad i mamman og pappan min... De var alt for meg, og de hadde ikke bare fått meg men valgt meg, for jeg var adoptert!! Akkurat det syntes jeg gjorde meg anderledes og litt spesiell. Når jeg bodde på Lørenskog så viste alle sammen om det, men etter at vi flyttet til Oppsal viste inen om det!!

Det at jeg adoptert var på en måte min lille hemmelighet, og jeg valgte selv å ikke fortelle det til noen. Jeg husker at jeg likte følelsen å vite noe som ingen andre viste om :o)) Når vi ble litt eldre så begynte venninnene å prate om på hvilken ukedag de var født, og hvilket tidspunkt... Det viste jo ikke jeg, men når jeg fant en gammel kalender fra året jeg ble født fant jeg ut at jeg var født på en søndag. Ikke før jeg kom i kontakt med min biologiske mor i voksen alder fikk jeg vite at jeg ble født søndag kl 18:50 på første juledag :o)) Når venninnene spurte meg om tidspunktet så avfeide jeg dem raskt med at, det har jeg ikke spurt om!!!


Tenkte jeg noen gang på mine biologiske foreldre?? Selvfølgelig gjorde jeg det, og jeg var nok oxo opptatt om jeg hadde søsken og om vi lignet på hverandre. Da jeg var 12 - 13 år gammel husker jeg at at det sto en artikkel i Arbeiderbladet om noen jenter i Tromsø, og hun ene var prikk lik meg. Da dagdrømte jeg i lang tid at hun var søsteren min og at jeg reiste opp for å finne henne... Jeg kunne ta meg i å sitte å se på vennenne å se hvor like de var søsknene sine, og da kom selvsagt tankene om mitt eget opphav.

Selv om jeg tenkte en del på hvor jeg kom fra under oppveksten, var jeg nok ikke så opptatt av å finne mitt biologiske opphav da.... Jeg hadde det utrolig godt, og følte meg elsket av mamma og pappa. For dem var jeg virkelig "barnet" med stor B, for de kunne jo ikke få egne barn. Ble jeg bortskjemt, ja det gjorde jeg nok, men jeg fikk alikevel ikke alt jeg pekte på... så ille var det heldigvis ikke. Nå er de  borte begge to, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på dem å savner dem!!


Når jeg ser på bilde av dem kjenner jeg en god følelse i hjertet mitt, og tenker at når jeg først skulle adopteres bort så var jeg utrolig heldig som kom til akkurat dem. Genene styrer nok mye av hvordan man blir som menneske, men jeg tror oxo at den oppdragelsen man får, kjærligheten fra snille og gode foreldre har en stor innvirkning på personligheten. Skulle ønske jeg hadde dem her nå sånn at jeg kunne fortelle dem hvor mye jeg elsker dem og setter pris på det livet de har gitt meg.... Tårene renner!!


Min biologiske mor Aslaug Liv.


Min biologiske far Halvor, og yngste tante Jorid.

Da pappa ble veldig dårlig i 2000 og det begynte å gå opp for meg at han nok ikke kom til være med oss så veldig mye lenger, var det som om jeg fikk et spark i siden. Da skrev jeg til Fylkesmannen i Oslo og la ved adopsjonspapirene mine og spurte om å få vite hvem mine biologiske foreldre var og hvor de kom fra. Pappa fikk aldri oppleve at jeg fikk svar for han døde 20.11.2000, og brevet fra Fylkesmannen kom 3 uker etter. Overraskelsen var stor da de hadde tilskrevet mine biologiske foreldre å fortalt dem om at jeg hadde tatt kontakt. Jeg så for meg at jeg først bare skulle vite hva de het o.l., men i ettertid så er jeg veldig glad for at det ble gjort på denne måten. Vet ikke om jeg hadde våget å ta den første telefonsamtalen!!!

Min biologiske pappa tok kontakt med meg nesten med en gang, og vi har fått en varm og fin kontakt... Ikke nok med det, jeg har oxo fått 3 brødre og en fantastik flott søster som jeg er blitt så glad i :o)) Huff, nå ble jeg rørt igjen!! Plutselig lignet jeg på noen, og fant ut hvor mitt nesten sydlandske temperament kom fra :o)) og at det var flere personer enn meg som gråt for den minste ting :o)) Jeg har i tillegg til å fått flotte søsken, oxo fått 10 hærlige tantebarn og blitt grandtante til 4 stykker :o))

Min biologiske mamma tok det litt lengre tid før jeg fikk kontakt med, og vi har som jeg har fortalt før hatt et av og på forhold... Nå er det på igjen, og hvis det skal fortsette er det nok jeg som må holde det på. Det er jeg i grunnen blitt fortrolig med... P.g.a. ting er som de er med henne har jeg ikke klart å få den samme varme kontakten med henne som med min pappa, og det blir nok heller aldrig det. Jeg håper virkelig at hun en dag klarer å få seg til å si ordene, kan du ikke komme en tur ned til meg!!!

Er jeg lenger bekymret for hva som skal skje med meg etter at foreldrene mine døde, nei egentlig ikke, for jeg har fått en stor flott familie som jeg er utrolig glad i. Vi treffes kanskje ikke så ofte, men jeg vet jo at de er der å det betyr utrolig mye. Glad i dere alle sammen :o))


Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 kommentarer

Tre lys har jeg tent i dag....

Skrevet 18.04.2012 klokken 19:57 | Kategori: Familie | Kommentarer: 4



På denne dagen for 88 år siden ble den snille gode pappa'n min født i Romedal i Hedmark! Jeg tenker på han hver eneste dag, og savner han noe enorm, å jeg kan ikke helt fatt at det i år er 12 år siden han døde. Han var en mann som hadde masse humor, og gjorde livet lysere for alle rundt ham :o))


På veg hjem fra jobben dro jeg innom Alfaset Gravlund for å tenne lys for pappa... Det måtte selvfølgelig begynne å regne og blåse da jeg gikk nedover til graven, og da tenkte jeg at det skal bli problemer med å få tent lysene i lyktene. Merkelig nok så sluttet det å blåse akkurat lenge nok til at alle 3 lyktene var tent, og så begynte det påan igjen... Da gjorde det ingenting!!! Her hjemme har jeg oxo tent lys i alle lysestaker til minne om han, men oxo litt for stemningens skyld :o))



Oxo i år har vi besøk av rådyr på gravlund... De kommer å mesker seg med blomstene på gravene. Første gang det skjedde på
vår grav trodde jeg at noen hadde stjålet blomstene vår, men så oppdaget jeg avtrykk av hover i jorden!! 


Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4 kommentarer

Han blir med gitt.....

Skrevet 02.09.2010 klokken 10:58 | Kategori: Familie | Kommentarer: 5


Jeg har ikke sett faren min på veldig lenge, men vi snakker jo jevnlig på telefon da.  For noen uker siden sa han at han gjerne skulle ha vært en tur i Sverige å handla.  Jeg foreslo at han kunne bli med neste gang jeg skulle, noe han godt kunne tenke seg.  I går ringte jeg han igjen for å fortelle når jeg skulle dra, og om det passa for han å komme nedover da. Jammen så gjorde det gitt :o) 

Har egentlig veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke drar opp oftere for å hilse på han, men det blir aldrig til det.  Jeg lover meg selv å gjøre det... så går dager og uker uten at noe skjer.  Vi har et veldig godt forhold, så det er ikke derfor heller.  Må nok bli litt flinkere til å besøke familien, for den eldre generasjonen blir jo ikke yngre!!!!

Man må holde god kontakt med familien, for plutselig en dag er de ikke mer å da er det for sent!!

Jeg gleder meg virkelig til at han skal komme nedover, selv om det bare blir for dagen.  Skal gjøre det meste ut av dagen, og sørge for at han får en fin opplevelse.
Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5 kommentarer

Snart får jeg besøk...!!

Skrevet 27.02.2010 klokken 13:05 | Kategori: Familie | Kommentarer: 0


Om en halvtimes tid kommer fetteren min, tanta mi og hennes svigerinne på besøk.  De kommer fra Skarnes i detta snøværet.  Fetter'n min ringte i går kveld å lurte på om det passet at de kom, og det er jo veldig kozelig.  Når jeg så ut til morran i dag, var jeg nesten sikker på at han ville ringe meg å si at han droppa det, men nei da....  Rett etter at jeg hadde kommet hjem ringte han å sa at nå hadde de reist fra Skarnes.

De må bare kjøre forsiktig, for det er skikkelig ekkelt å kjøre nå.  Det er mye snø i gatene og på veien, og det er veldig glatt.  Jeg merket det da jeg var ute å handla litt tidligere.  Jeg klarte meg helt fint jeg, men måtte ta det veldig med ro.  Ikke så mange biler ute på veier heller, enten gadd ikke folk å gå ut eller så hadde de tatt beina fatt.  Vurderte det jeg oxo, men ombestemte meg i siste liten.

Hadde ikke noe å servere gjengen når de kom så jeg stakk innom ICA og kjøpte en Mor Monsen kake og noen små fyrstekaker. Jo så hadde jeg noen boller i fryseren, det får holde.  Noen middag får de ikke, for jeg orker ikke stå å stime med det nå i dag.  I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å ligge på senga å late meg i dag med en bok, men jeg får heller gjøre de i morgen i stedet.
Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Hjemme etter en tur på Skarnes!!

Skrevet 07.06.2009 klokken 21:17 | Kategori: Familie | Kommentarer: 0


Har vært på Skarnes sammen med Ivar og Marit i dag, for å besøke tante Guri og Gjermund.  Det ble en veldig flott dag.  Vi skravla i vei i et kjør, så jeg er litt ør i hodet mitt akkurat nå.  Jeg har fått i meg litt vel mange kaffekopper tror jeg, syntes i allefall at det kjennes sånn ut.  Måtte gi Gjermund en aldrig så liten innføring i Facebook....  han har ikke vært der noe serlig, og var litt usikker på hvordan ting funka.  Det beste han kan gjøre er å være der inne så mye som mulig, klikke litt her og der så blir han kjent å får taket på det.  Tante hadde laget en deilig gryterett m/salat til, og siden jeg hadde spist så lite i dag....smakte det enda bedre.  Når vi kjørte hjem tok vi av ved Hvam-krysset og kjørte mot Sørumsand.  Det var en fin kjøretur på igjennom landsbygda, mye bedre enn å frese som en galning på motorveien.

Om ca 15 min begynner Deadliest Catch på Viasat 4, og det må jeg bare ha med meg.  Fikk plutselig lyst på is, får se om jeg har noe i fryseren....mente jeg kjøpte noe på Statoil her om dagen????

Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

Kozelig besøk hos tante på Skarnes

Skrevet 09.04.2009 klokken 21:35 | Kategori: Familie | Kommentarer: 0


Har vært hos tante Guri på Skarnes i dag.  Vi avtalte det for noen dager siden, og det har virkelig vært kozelig.  Jeg har ikke sette henne på over et år.  Vi satt å prata om gamle dager, og hun fortalte en god del festlie ting om ting hun hadde vært med om. Litt om mamma og pappa som jeg ikke hadde hørt om før.  Jeg skjønte at hun syntes at det bar kozelig at jeg kom en tur.  Neste gang, om ikke så lenge, skal jeg ta med Ivar o Marit oppover oxo.
Signatur
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

0 kommentarer

hits