hits

Vera Lynn

- je suis prest -

Er det så vanskelig

  • 30.10.2015, 23:37

Man skulle tro at det ikke var så vanskelig å få parkert bilen/varebilen innenfor et par oppmerkede streker, men for enkelte personer så ser det ut til å være et kjempeproblem. Personen som kjører den blå varebilen har ikke til dags dato klart å parkere den rett. Det er samme hvilken plass eller i hvilken etasje han står, så står bilen omtrent på tvers.

Siden jeg for det meste tar t-banen er ikke dette et "stort" problem for meg, men de gangene jeg kjører så kan jeg ikke unngå å legge merke til det. Da irriterer jeg meg over det..... I dag brukte jeg bilen siden jeg skulle handle på veg hjem, og da trakk jeg korteste strået å fikk ham rett ved siden av meg. Denne gangen var det ikke så skjevt som det pleier, men rett var det ikke.

Kanskje jeg burde tilby kjøretimer, hehe!!

Det går så fort

  • 29.10.2015, 23:34

Denne høsten føler jeg litt på at jeg ikke helt klarer å henge med, og at dagene å ukene bare flyr avgårde.... Jeg tenker hele tiden at det ikke er så lenge siden jeg begynte å jobbe etter sommerferien, men det er jo det. Det har gått 2 måneder allerede, og tiden raser videre mot november og deretter desember. Begge disse månedene skjer det en del, så de kommer nok til å fly avgårde de også :o))

For tiden er jeg i et testteam på jobben som ser på hvordan vi kan jobbe på tvers av produkter og systemer. Det er hektiske dager, men veldig spennende for jeg lærer jo nye ting å får prøve meg på ting jeg aldri har gjort tidligere. Halve dagen går med til å sitte i testteamet, mens resten av dagen går med til å jobbe i avdelingen samme med mine kollegaer.


Jeg merker godt at luften har forandret seg, og at den har blitt skarpere. Siden jeg fortsatt sliter med forkjølelsen som blomstret så hurtig opp sist helg, er jeg nødt til å kle på meg godt når jeg går ut. Jeg vil nødig at forkjølelsen skal forverre seg å blomstre opp igjen. Hele denne uken har jeg hostet og harket så jeg har følt at alt inventaret var på veg ut til tider. Det har begynt å roe seg, men nesen renner fortsatt en del. Akkurat nå sitter jeg godt innpakket i en lunt pledd for å holde varmen.

Fant fram den gamle Toshiba PC'n min, den med 15' skjerm... Jeg var så sliten i øynene at jeg hadde problemer med å se på den med mindre skjerm, selv med briller. Toshiba'n har ikke vært i bruk på veldig lenge så den ville jo oppdatere både det ene og det andre før jeg kom ordentlig i gang. Jeg ville avinnstallere Incredimail, som jeg tidligere brukte til å lese og sende mailer, men det var ikke så veldig enkelt gitt. Måtte virkelig jobbe litt for å klare å avinnstallere programmet.

Jeg syntes at Incredimail var morsom å bruke, for man kunne laste ned en haug med lekre bakgrunner og temaer som man kunne bruke i mailene. Problemet med det er at det gjorde PC'n så vanvittig treg, siden det hele tiden sto å hakket å jobbet i bakgrunnen. Nå er det i allefall borte. Jeg bruker bare Outlook når jeg sender mailer, både her hjemme og på jobb nå, så da er det jo ingen ide å ha et annet program liggende å surre i bakgrunnen.

Til lørdagen blir det "Fargelegging for voksne" her hos meg, og det ble foreslått at vi kunne ha hjemmelaget Lasagne til middag. Noe jeg syntes var et godt forslag, så jeg skal kjøpe inn det jeg trenger på veg hjem fra jobben i morgen. Tidligere i år var jeg ganske hekta på fargeleggingen, men jeg har klart å løsrive meg noe. Det ble litt for mye til slutt, så jeg trengte litt avveksling. På lørdagen blir det definitivt noen timer rundt kjøkkenbordet :o))

Nå krabber denne damen under dyna, ha en riktig god kveld/natt folkens :o))

En varm og fin avskjed...

  • 28.10.2015, 22:50

Jeg kan ikke si at jeg gledet meg til å gå i bisettelsen i dag, men av å til må man gjøre ting man ikke setter noe særlig pris på. Hadde en avtale med nærmeste nabo om at vi skulle gå kl 10:30, da hun går sakte å må støtte seg til en krykke. Jeg hadde stått opp sånn at jeg hadde god tid til å gjøre meg ferdig. Fikk til og med tid til å sette meg ved kjøkkenbordet å spise frokost, uten å se på klokken hele tiden.

Det var litt kjølig i dag, så jeg var glad for at jeg hadde funnet fram en litt tykkere å lunere jakke. Inne i kirken er det jo heller aldri spesielt varm på denne tiden av året, så jeg beholdt jakken på under hele bisettelsen.


Det var kvinnelig prest, og hun oppsummerte livet til Aase så fint, hvor man det ene øyeblikket fikk en tåre i øyekroken og så måtte man dra litt på smilebåndet i det neste. De hadde en solosanger med en fantastisk flott stemme som fremførte tre sanger, hvor av den siste var O' Helga Natt. Det er noe av det vakreste jeg vet om, og jeg klarer aldri å holde tårene borte når jeg hører den. Det klarte jeg ikke i dag heller, men det gjorde ikke så mye i den settingen vi var i.

Etter bisettelsen var alle velkomne til en minnestund i kirkerommet sammen med familien. Ingen av oss valgte å gjøre det av forskjellige grunner. Selv måtte jeg ned på jobben for å rekke et møte som startet kl 13. Jeg kunne sikkert ha deltatt en liten stund, men da ville jeg ha fått veldig dårlig tid å kanskje ha kommet for sent.

Jeg nevnte det vel også tidligere i uken, at jeg syntes det er litt vemodig å rart når den eldste generasjonen dør eller havner på sykehjem. At ting forandrer seg er en del av livet, og vi må bare venne oss til det selv om det kan være tøft.

Noen observasjoner

  • 27.10.2015, 22:23

Når jeg er ute blant folk så liker jeg å se på hva de gjør og hvordan de oppfører seg.. Jeg er den personen som står stille på t-banen og observerer alt og alle, uten at jeg på noen måte glaner å ser nysgjerrig ut.

Vi er jo ikke det mest lystige folkeslaget som finnes når vi oppholder oss på offentlig transportmidler. De fleste av oss sitter eller står å stirrer på ingenting, og prøver så godt vi kan å ikke møte blikket til våre medpassasjerer. Da kunne det jo hende at vi må smile eller vise følelser. Det er ganske merkelig at vi gjør dette, for de aller fleste av oss er egentlig ganske utadvendte personer som liker å omgå andre mennesker :o)) Bare ikke når vi er på buss eller t-bane.

På bussen i dag sto det ei jente bak meg som sto å pratet ekstremt høyt i mobilen sin. Hun snakket da jeg kom på, og hele veien til der jeg gikk av, og det var på et språk som få av oss andre forsto. Innimellom dukket det opp et norsk ord, og alle skottet bort på henne å jeg innbiller at alle var like nysgjerrig på hva hun pratet om. Det var nå i alle fall en lystig samtale, for hun lo hjertelig innimellom :o))



Visse ting har forandret seg de siste årene... Før satt de fleste med hver sin avis å leste seg til og fra jobb, og de som ikke hadde noen avis satt gjerne å leste sidemannens avis i smyg eller kanskje i en bok. Satt man på treseteren på t-banen og en hadde Aftenposten, måtte man nesten hjelpe til å holde for de var jo så enorme. Nå om dagen er det nesten ikke en avis å se noe sted, for de har blitt byttet ut med mobiltelefonen og nettbrettene. Det er like mange som leser avisen på mobilen, som de som spiller et eller annet spill.

Når det gjelder meg selv, så blir jeg reisesyk hvis jeg sitter med hode ned i en bok eller glaner på mobilen. Så derfor står jeg for det meste å observerer hva alle andre foretar seg.

#reise #lese #aviser #mobiltelefon #nettbrett #observasjon #tbane #buss #medpassasjerer #snakke #spill #bok #nysgjerrig #andremennesker #forandring

Det er en prøvelse

  • 26.10.2015, 22:15

Hver eneste morgen kimer alarmen grytidlig, og jeg kryper trøtt å stiv i kroppen ut av senga. Å dette for at jeg skal komme meg ut av døra i tide for å rekke jobben. Det høres jo ganske enkelt ut ikke sant? IKKE, NEI, NO, SKJER IKKE!!!

Det som skjer er at jeg sammen med en rekke andre mennesker står på bussholdeplassen å venter og venter og venter, på noe som tar en evighet før det dukker opp. Siden i begynnelsen av april har det ikke gått noen t-bane her oppe hvor jeg går, siden de nå holder på å oppgraderer skinnegangen og perrongene. Daglig så må jeg stå over minst en buss, men det har hendt at jeg har måtte stå over tre for at det ikke er plass. Bussene er så fulle at det ikke går an å få inn en flis engang.

Jeg blir superstresset av å se den ene bussen etter den andre gå forbi, og konstaterer at jeg nok en gang må løpe fra Jernbanetorget for å rekke å komme tidsnok til morgenmøtet, eller ikke rekke det i det hele tatt.


Når man vel har klart å klemme seg på en av bussene, så krysser man fingrene for at det ikke skal være så mye kø nede på hovedveien. Som oftest er det ganske tett trafikk, som i dag hvor vi brukte 20 minutter på å forflytte oss ned til første T-banestasjon som bussen stopper på. Med normal trafikk så vil man bruke maks 10 min, frustrerende.

Det finnes lyspunkter med å ta offentlig transportmidler også.... Jeg er mer i aktivitet og går mye hver dag, og så sparer jeg jo en del penger på at jeg ikke parkerer bilen i byen. Et annet lyspunkt er at t-banen skal åpnes for ferdsel igjen fra en eller to stasjoner ovenfor den jeg pleier å bruke ved nyttår. Da er det slutt med buss for bane for en god del av oss :o))

Dette ble et veldig negativt blogginnlegg, men jeg måtte bare ha ut litt frustrasjon... Se det ja, det hjalp hvis også :o))

  • Syk
  • Vannrett stilling...

    • 25.10.2015, 22:13

    Det blir vist ikke så ofte jeg er innom bloggen for tiden. Etter lange dager på jobb hvor jeg ikke er hjemme igjen før klokken er mellom 17 og 17:30, er det ikke så mye energi tilbake. Når middagen er spist og ryddet bort er jeg så vanvittig trøtt å sliten at jeg for det meste sitter å halvsover det meste av kvelden.

    Når jeg er så trøtt og uopplagt om ettermiddagen blir det ikke gjort så mye her hjemme. Alt jeg ikke får gjort i løpet av uken blir skøvet på frem til helgen. Å, denne helgen hadde jeg en lang liste over ting jeg skulle gjøre....


    Utover fredagen begynte jeg å tørrhoste noe så infernalsk, og da jeg kom hjem begynte feberen å komme snikende. Lørdag morgen orket jeg knapt å komme meg ut av senga, sukk!! Jeg kreket meg ut av køya for å ta morgenstellet til kattene, og brygget meg en kopp kaffe. Så krabbet jeg opp i senga igjen og pakket dyna godt rundt meg å sovnet igjen.

    Jeg holdt meg i senga helt til utpå ettermiddagen, hvorpå jeg sov det meste av tiden. På kvelden forflyttet jeg meg inn i stua godt innpakket med joggebukse, langarmet genser og tjukk lang morgenkåpe + et teppe på toppen. Man skulle kanskje tro at jeg ble varm, men nei da langt i fra. Jeg satt å hakket tenner det meste av tiden. Når Stjernekamp begynte så gikk jeg for å brygge meg en kopp varm te, men da klarte jeg å gjøre det store. Jeg mistet hele boksen med suketter opp i tekoppen, men trodde først at det ikke gjorde noe... Det gjorde nok det, og jeg endte opp med den søteste teen noen gang, grøss....

    Det ble en tidlig kveld for meg, og jeg sovnet med en gang hode traff puten. Når jeg kom til meg selv grytidlig til morran i dag, følte jeg meg i mye bedre form å veldig utvilt :o)) Jeg hoster fortsatt ganske mye, men jeg har ikke noe feber lenger heldigvis.


    Forrige dagen begynte jeg på nye pulsvanter. En er nå ferdig, minus tommel, og den andre er nå vrangborden halveis ferdig. De er veldig kjappe å strikke, og jeg klarer fint å få ferdig en vante på en kveld. Jeg har vært kald å fingrene en god stund allerede, så jeg har allerede begynt å bruke pulsvantene mine.

    For noen uker siden var naboen og jeg oppe på Ryenhjemmet å besøkte en annen eldre nabo, som havnet der i sommer etter et fall ute i gården. Jeg hadde ikke sett henne siden et par dager før fallet, og jeg fikk nesten sjokk nå jeg fikk se henne. Hun var blitt så tynn og veldig redusert. Nå skal det sies at det var ikke bare fallet som var årsaken til at hun var der, hun hadde noen andre alvorlige sykdommer også.

    For en uke siden på fredag kom naboen å fortalte at hun hadde sovnet inn samme morgen. Det var ingen overraskelse at det skjedde, men at det skjedde så fort. Min nabo og jeg var vel enig om, da vi gikk fra henne den gangen at hun neppe kom til å komme ut fra Ryenhjemmet igjen. Nå på onsdag den 28.10. skal hun begraves, og siden jeg har kjent henne siden jeg var bare 6 år gammel føler jeg det riktig at jeg skal være med i begravelsen. Etterpå skal de være en liten sammenkomst i menighetssalen oppe i kirken.

    Det er ikke mange igjen av den gamle garden, og det føles ganske vemodig... Ting er i ferd med å forandre seg, og nye ansikter løper forbi i trappen og ute i gården. Ikke det at det er noe negativt med nye naboer, men noen ganger savner jeg alle disse personene som var rundt om mine foreldres alder!!

    Nå skal denne damen komme seg i seng, for det blir nok en hektisk uke på jobben. Spennende siden jeg halve dagen jobber med ting jeg ikke kan. Det er en test for å se om det er mulig å jobbe på en annen måte en vi har gjort hittil :o))

    Ha en riktig god kveld og natt :o))

    Strikkedilla

    • 07.10.2015, 22:20

    Jeg gjorde ferdig den første pulsvanter for et par dager siden, minus tommelen. Den tar jeg til slutt på begge to. Jeg begynte på den andre vakten nå i kveld.

    Jeg er ikke så glad i å strikke med fire pinner, men det er ikke aktuelt med noen rundpinne her. Det går litt raskere når vrangborden er ferdig heldigvis.

    Nå er det aller siste episoden av CSI Las Vegas, og Grusom er tilbake 😚

    Litt lat det er det jeg er...

    • 05.10.2015, 23:15

    Jeg innrømmer det gjerne....., jeg er litt lat av meg å liker å ha det komfortabelt. Det kan utarte seg på den måten at jeg heller velger å kjøre bil til jobben, og betale for parkeringen i stedet for å ta T-banen som er et mye billigere alternativ.

    Siden begynnelsen av april har vi hatt buss for bane, noe som jeg syntes har vært et ordentlig pes. Derfor var det ikke så vanskelig for den makelig meg å velge bilen framfor buss og bane. Bak i hode har jeg jo hele tiden vist at det var idiotisk, men så var det jo så behagelig. Skulle jeg handle så slapp jeg å bære tungt, noe mine dårlige armer tåler veldig dårlig, skulle jeg rask hjem for at jeg skulle videre et sted så var det praktisk. Listen over ting jeg kan nevne er ganske lang :o))


    I går tenkte jeg at nå skulle jeg parkere bilen for en stund, og teste ut buss for bane. Så litt før kl 8 rusla jeg ned til holdeplassen, og var veldig spent på om jeg ville bruke kortere eller lengre tid på jobben. Akkurat i dag så gikk det faktisk opp i opp, men det er nok for at det er litt mindre trafikk på veien om mandagene. Jeg regner med at det vil ta seg opp litt i morgen, så derfor skal jeg prøve å komme meg ut av køya litt tidligere sånn at jeg kommer meg av sted innen rushet setter inn.


    Fra bussholdeplassen og hjem er det bare oppover, så da får man brukt musklene i bena... Jeg merket da jeg satte inn turbogiret at jeg ikke har gått så veldig mye den siste tiden, og det strammet litt i leggene da jeg kom til den siste kneika. Det blir det nok en rask bedring på tenker jeg :o))


    Det begynner å bli høstfarger på mange av trærne nå, og snart ligger vel mesteparten av bladene på bakken. Egentlig liker jeg høsten ganske godt, for da kan jeg tenne masse lys inne og ute. Krølle meg sammen i godstolen eller sofaen noe varmt å drikke og bare kose meg på kveldene. Det som er litt tungt akkurat nå er at det er blitt mørkt når jeg står opp, men innen jeg går er det lyst... Om ikke lenge er det bare lyst litt midt på dagen, og den tiden ser jeg ikke akkurat fram til.

    For et par uker siden kjøpte jeg noen løker, påskeliljer, som jeg gravde ned rundt om hele bedet mitt på baksiden av blokken. Jeg har ikke hatt noen løker der på mange år, så det blir spennende når våren kommer om de kommer opp alle sammen. Jeg kjøpte en pose med flerfargede løker, så da blir det litt variasjon.

    Nå skal jeg gjøre som pusene min, ta kvelden :o))



    På tide å børste av støvet

    • 04.10.2015, 14:45

    Det begynner å bli lenge siden jeg har blogget nå, men lysten har ikke vært der. Det har ikke akkurat vært mangel på ting å skrive om, men det har føltes så vanskelig å få ordene ned fra hodet og ut til fingrene. Da blir der ikke så lett å skrive heller.

    Jeg hadde sendt ferie og begynte på jobb igjen i slutten av august. Tiden har gått så utrolig fort fram til i dag, og jeg skjønner nesten ikke hvor dagene har blitt av.

    Den siste uken har jeg igjen fått gløden over meg til å begynne å strikke. Jeg hadde et skjerf jeg ikke hadde fått ferdig i vinter, og jeg begynte med iver og glød på det. Etterhvert ble det litt kjedelig så jeg bestemte meg for å begynne på nye pulsvanter.

    Jeg er jo veldig glad i farger, og da falt valget på denne sterke fine fargen. Garnet heter NO 1, og er kjøpt hos Bogerud Tekstil. Det er 100% acrylic.

    Jeg bruker jo bare pulsvanter om vinteren, og har derfor kjøpt noen flere nøster i forskjellige farger som etterhvert skal bli noe lunt å godt til hendene.

    Innimellom skal jeg også ta noe  omganger på skjerfet mitt, sånn at det blir ferdig til kuldegradene kommer.

    Om meg

    Vera Lynn

    Jeg er en sprudlende "dame" med mye humør, som enten bobler over med latter eller som er veldig eksploderende. Jeg har hatt to sett med foreldre, de som sørget for at jeg kom inn i denne verden, og så mine flotte adoptivforeldre som har betydd alt for meg. I 2000 bestemte jeg meg for å finne mine biologiske foreldre, og fant ut at de var fra Tinn i Telemark. For å gjøre en historie kort så ble jeg tatt i mot med åpne armer. Jeg gikk fra å være enebarn, til å få 4 flotte søsken (3 brødre og en søster) På bloggen skriver jeg om ting som opptar meg, som irriterer meg og om hverdagen min!!

    welcome-desi-glitters-5

    Welcome | Forward this Picture . .

    Kategorier

    Arkiv

    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no