Egentlig har jeg hatt en veldig fin juleaften, og kozt meg fra ende til annen, men……
I går snakket jeg med fetteren min som skulle komme innover sammen med kusina og tanta mi i dag. De skal feire juleaften sammen med sønnen til kusina mi og familien hans. I den anledning sendte faren min med seg gave til meg som de skulle levere.
Vi ble enig om at de skulle ringe meg når de nermet seg Oslo, så kunne vi møtes på Statoil-stasjonen nedenfor Trosterud. Da kunne jeg dra rett bort på gravlund å tenne lys etterpå. Jeg satt inne å ventet på at de skulle ringe meg, men klokka gikk og gikk uten at jeg hørte noen ting. Tilslutt var jeg nødt til å ringe selv for å høre om det var skjedd noe, det er tross alt veldig glatt på veien. Da kusina mi glad og fornøyd fortalt at de snart var i Sørum, holdt det på å sprekke for meg.
Med tanke på at det var juleaften, og da skal vi jo være glad og fornøyd klarte jeg å la være å EKSPLODERE, men det var bare så vidt. Med anstrengt stemme fikk jeg kvekket fram HVA, VI SKULLE MØTES….!! Jeg har holdt meg inne hele dagen for at vi skulle treffes, og nå begynner jeg å få dårlig tid. Hvorfor ringte dere ikke!!! Kusina mi sa det var vel ikke så farlig, vi er jo voksne så gaver er jo ikke så viktig. Det var jo ikke gaven jeg tenkte på….. Jeg tenkte jo mest på at jeg hadde en ribbe som skulle i ovnen sånn at jeg fikk spist julemiddagen i normal tid, pluss at jeg måtte på gravlund for å tenne lys der. Hadde jeg vist de ikke ville stoppe hadde jeg selvsagt dratt ut tidlig på dagen……
Det er helt greit at de ikke kunne eller ville stoppe, men da kunne de vel for pokker ha ringt meg. Jeg syntes det er dårlig gjort, og jeg syntes det er veldig trist og skuffende. Faren min kommer vel ikke til å syntes det er så greit heller tenker, når jeg forteller han det i morgen.
Nå har jeg fått skrevet det av meg, og jeg har tenkt til å ikke irritere meg mer over det… nyte resten av julekvelden!!!
