Ã… snøen daler ned…..

Da jeg krøyp under dyna i går snødde det bløt snø, som ikke la seg på bakken… Til morran i dag holdt det fortsatt på, og da hadde det lagt seg et tynt teppe som jeg først trodde var sørpe. Når jeg kom ut så var snøen frosset fast til bakken, og det lå rundt null punktet.

Nå som vi har desember rett rundt hjørnet, er det i grunnen ganske greit at det kommer snø…Det er nesten litt idyllisk her jeg sitter inne i varmen å ser ut på snøfnuggene som daler ned, og blir nesten litt poetisk, heheheh!! Lysten til å begynne å skrive små huskelapper/lister over ting som skal gjøres i frem til jul har oxo kommet… Et par ting har vel allerede kommet på lista, når jeg tenker meg om :o))

Jeg har vært så trøtt og uopplagt i hele dag, noe som skyldes at jeg omtrent ikke har sovet i natt. Det er jo egentlig litt merkelig for jeg var dødstrøtt i går kveld da jeg gikk å la meg, men med en gang lyset ble slukket spratt øynene opp å det var som om hele kroppen var full av maur. Jeg gjorde alt jeg kunne for for å slappe av, konsentrere meg om pusten min for at jeg skulle få kontroll over kroppen men det skjedde jo ikke. Sist gang jeg så på klokka var den 03:30, og da hadde jeg ikke sovet noen ting…, tror jeg i allefall!!

På jobben ble jeg mødt av en kollega som ikke var i form, hun hadde vondt i magen og kastet opp et par ganger før lunch…. og like før kl 11 gikk hun hjem  Hun skal egentlig ikke ha jobbedag i morgen, men så har hun byttet så hun skal egentlig det alikevel. Det spørs vel om hun orker det, for man blir ganske så utslått av en sånn omgang. Jeg er vanligvis ikke så veldig engstelig for basselusker, men å være i nærheten av folk som har omgangsjuke er ikke noe jeg har lyst til… De gangene jeg har hatt det, har jeg nemlig blitt mer sjuk etterpå med megahøy feber og helt utslått. Den tiden vi går inn i nå er jo den verste når det gjelder magesjuke og oppkast, og jeg er veldig sparsommelig med kropskontakt den nermeste måneden!!

Nå har jeg sett på 71 grader Nord og grått mine salte tårer sammen med Grethe, som strevde seg frem alene med vonde knær. Desto mer hun gråt, så gjorde jeg det sammen. Jeg hadde så vondt av henne der hun sleit, og alt ble bare helt håpløst…. Men jenta er tøff hun, for hun ga ikke opp uansett hvor vondt hun hadde og hvor sliten hun var. Det står det respekt av. Skal definitivt heie på henne neste mandag :o))

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg