Når noen ikke er der mer…

En person jeg kjenner døde brått og uventet forrige tirsdag, og jeg ble helt satt ut… Det å se han ligge der i senga og det går opp for meg at det ikke er noe å gjøre er en uvirkelig følelse. Stå litt på utsiden og se hvordan sorgen og fortvilelsen fyller rommet og de som er så glad i han… Jeg klemmer og trøster mens tårene renner nedover kindene, alt er helt uvirkelig. Minutter blir til timer mens vi hele tiden venter på at det er noen som skal komme. Utvendig er jeg helt rolig, mens inni meg er det fult kaos og jeg kjenner at jeg stresser meg opp mens blodet bruser og suser rundt i kroppen å gjør at jeg blir både varm og kald omhverandre.

Dagen etter hadde fortsatt ikke kroppen min landet og hjertet sluttet å dundre, men etter lang og god samtale med en venn kjente jeg at den endelig begynte å roe seg ned.

I morgen holdes begravelse for ham, og det kommer til å bli en tøff dag for familien, de gode vennene og oss andre som har lært han å kjenne.

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke.
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrastallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sover inn i nattens silde
er jeg de milde stjernes lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke

R.I.P. Sven-Erik Paulsen (1952 – 2012)

10 kommentarer
    1. Flott skrevet Vera, – og man er aldri forberedt på slikt, og i tillegg skulle du være den “sterke”.
      Håper dere får tatt farvel på en måte dere selv føler er bra for en selv! – Gi Anne en ekstra god klem fra meg, og tenker på dere i morgen!
      Klem
      Terje

    2. terand: Jeg tror det blir en fin seremoni i morgen. Presten hadde vist vært hjemme hos dem i dag, og hun var en behagelig og flink dame. Datteren har skrevet en tale til faren sin, som hun selv skal lese. Det er modig og tøft gjort.

      Klemmen skal Anne få av deg :o))

      Vi snakkes!

    3. Jeg kunne sagt mye og mangt om dette og det kommer jeg kanskje til å gjøre også.
      Noen tenker at jeg har mye penger og tenker sitt om den saken.De bør spørre meg,pengene kom til meg på grunn av en forsikring min sønn hadde via sin arbeidsgiver….ikke en krone av de pengene jeg fikk har vært en glede for meg å bruke,men jeg vet at han ønsket at vi skulle bruke pengene på å ordne huset,som var en (bokstavelig talt) en rønne da vi kjøpte det.Min sønn er tømrer og og selv etter hans død så passer han på at ting blir sånn som vi hadde tenkt,han hjelper til hver eneste dag,akkurat som has mormor,min mor gjør.
      Stå ikke der ved min grav og gråt – det skjer ikke,det er ikke der de er,de er med oss,der vi er ….
      Hilsen synskepeggy.

    4. synskepeggy: Tusen takk for dine ord :o)) Økonomisk støtte i form av forsikringspenger kan gjøre en vanskelig tid lettere å takle når en av inntektene plutselig blir borte, men som du sier så er det ikke noen glede i dem.

      Den tunge dagen er allerede her, og om noen få timer skal vi minnes ham. Det blir en vanskelig for mange!!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg