I natt ble jeg vekket av at Ronja kastet opp, og det var langt i fra bare en gang… Lille stakkars pusen min hadde reine omgangsjuken hun, og ble veldig pjusk etterhvert. I pausen kom hun opp i senga til meg å ville ligge inntil meg, og jeg ble litt bekymret for at hun skulle begynne å legge pizza i senga. Heldigvis var hun flink å forsvant ned på gulvet, og da måtte mor opp da vettu å tørke og vaske. Jeg syntes så innmari synd på henne, men kunne ikke gjøre annet enn å trøste og koze med henne.
Så når morgenen kom ringte jeg til dyrlegen og fikk en time kl 10. Hun fikk intravanøst for at hun ikke hadde fått i seg verken vått eller tørt på en god stund, og jeg hadde funnet ut hva som kunne være årsaken til “omgangsjuken” hennes. Jeg hadde nemlig tatt opp en påskelilje, og jeg oppdaget før vi dro avgårde at noen hadde spist endel på bladene. Husket fra i fjor at Vinja hadde spist på dem, ikke mye, og hun kastet opp etterpå. Ronja fikk en sprøyte med et eller annet, glemte å spørre hva det var.
Da vi kom hjem igjen var hun fortsatt veldig pjusk, men veldig mye kvikkere å klar i blikket sitt…. Jeg hadde i utgangspunktet sagt fra på jobben at jeg tok meg fri, men sjefen ringte å fortalte at vi var veldig få på jobb i dag, og håpet at jeg kunne komme alikevel. Etter å ha ordnet med noen til å se til sjuklingen fra tid til annen dro jeg ned på jobb og jobbet fram til 16:30.
Når jeg kom hjem var pusefrøkna veldig aktiv igjen, og kom stormende mor meg når jeg kom inn døra, etterfulgt av søsteren. Der måtte vi igjennom vårt daglige hilserituale, som går ut på at jeg blir nøye besnust for nye lukter som jeg har tatt med meg inn. Så før jeg fikk ta av meg jakke og sko måtte jeg klø og koze med dem masse… Deretter var jeg ikke så interessant lenger for da ville de ut på balkongen i sola… Bare for å ha sagt det så var det + 32 C der ute, og litt mindre i solveggen utenfor, så deilig :o))
