De siste dagenes regn har virkelig gjort under…. Gresset har reist seg fra bakken, og enkelte steder har det begynt å bli grønt. Den ekle råe lukten som har omgitt oss har forsvunnet helt, og selv om det kom snø litt utenfor Oslo så er våren i full gang med å overta for alvor. De forskjellige buskene har fått små knopper, og på et eller annet vis er jeg nødt til å få klippet ned rosene mine. Det er noe jeg skulle ha gjort for en god stund siden. Jeg kan ikke se noen skudd enda, men de er nok ikke langt unna så det gjelder å få ut fingeren.
Om ikke lenge vil det bli så grønt å fint som på fjorårets sommerbilde, og jeg lengter virkelig etter at det skal skje :o)) Da jeg var ute med søppel i går kveld så jeg at det var hengt opp melding om dugnad rundt om blokka 13.05., men jeg skal ta min egen dugnad i mine bedd i mitt eget tempo. Må være forsiktig med skulderen min så jeg får ta litt nå og litt da…..
Været er definitivt mye bedre i dag, og sola har kommet fram igjen. Det er en del hvite skyer, men de er gangske sprett :o)) Det blåser frisk i trea i dag også, men heldigvis ikke fult så mye som de siste dagene. Nå er det mer en behagelig vind der ute :o))
Vinja og jeg var veldig trøtte i går kveld, og lå rett ut oppe i stolen å dorma hele tiden… Skulderen min var veldig vondt å da var det godt å sitte i ro med den, og da var jo Vinja på pletten med en gang. På kvelden liker hun å krølle seg sammen oppe i fanget til mammen sin, og da går hun ikke igjen med det første. Er jeg frossen så varmer hun meg godt opp :o))
På fredagen skulle jeg ha ringt sjefa for å oppgi status på skulderen, men formen var dårlig og samtalen gikk helt i glemmeboka dessverre. Hun sendte meg en melding på formiddagen minnet meg på samtalen, og jeg kjente at jeg krympa meg for min glemsomhet. Det var ikke med lett hjerte jeg måtte fortelle at skulderen min faktisk har blitt verre de siste dagene. Jeg har vært hjemme i over 14 dager og gjort som legen har sagt og spist de pillene han har sagt jeg skal spise, så det hadde vært hyggelig å fortelle at jeg var på bedringens vei… But nooooooooo!! Jeg må til legen igjen på torsdag, og da skal jeg snakke litt med ham om hva annet vi kan gjøre for at skulderen skal bli bedre. Hittil har jo ikke det vært noen suksess det jeg har gjort!!!
Holdt på å bli sprø av Ronja i sta…. Hun lekte med ei lita mus, og hele tiden slo hun til den så den forsvant under kista. Så lå hun foran den å forsøkte å stikke poten sin under for å fiske musa ut igjen, men det gikk ikke. Da begynte hun å mjaue høyt å anklagende på meg, og så måtte jeg bort å flytte på kisa for å hente den fram. Hvor mange ganger hun gjorde dette vet jeg ikke, men det var mange nok. Tilslutt fant jeg noe som jeg la foran hullene….. Da sluttet hun å leke med musen :o))
