Det er ikke greit, nei…

Jeg er så glad at det er over for denne gangen, for det var ingen fornøyelse hverken for matmor eller pus… I dag var det altså tid for det årlige besøket hos dyrlegen, og allerede i går forberedte jeg meg med å hente opp reiseveskene til kattene å satt dem i stua. Begge pusene snuste omhyggelig på dem, og de prøvelå inni dem en stund også. Det verket med andre ord som at de ikke hadde noe i mot å oppholde seg i dem, i wish!!

Jeg sto opp grytidlig for at det ikke skulle bli noe stress og at alt skulle være så normalt som mulig… Det var det også helt til det ble på tide å komme inn i reiseveskene, huff a meg, da var det slutt på husfreden. Vinja lå på senga mi å slappet av, og hun kom inn i på andre forsøket uten for store protester. Ronja skjønte at nå skulle hun ut på tur, og dermed forsvant frøkna under kjøkkenbordet.. For å gjøre en laaaaaaaaang slåsskamp kortere så måtte jeg forsøke 6 ganger før jeg fikk henne inn, og da knurret og freset hun å var blitt ordentlig stresset. Var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at det skulle gå for seg, men når pus ikke vil så vil ikke pus. I bilen ytret de begge sitt missnøye med høye mjauuuuuu å litt pesing. Jeg svingte innom Anne for at hun skulle bli med til litt moralsk støtte.

Oppe hos Katteklinikken 10 Liv var Ronja så stresset at jeg slapp henne ut for at hun skulle roe seg litt, men det skjedde ikke. Hun gikk bare rundt og knurret og freset for seg selv å var veldig fornærmet på meg for at jeg lot henne gå igjennom dette her.

Vinja kom først inn til dyrelege Inger, og jeg var veldig spent på hvordan hun kom til å oppføre seg. Ingen grunn til bekymring, for hun kom forsiktig ut av reisevesken å kikket nysgjerrig rundt seg. Det var heller ingen protester når hun ble lyttet på, sjekket tenner, sjekket chips og gikk vaskinen sin. Litt missfornøyd var hun da hun måtte tilbake til reisevesken igjen, men det gikk i grunnen over all forventning :o))

Når det var Ronja sin tur hadde hun gjemt seg og hadde ikke noe lyst til å komme fram. Anne fikk et godt grep om henne å bar henne inn på undersøkelsesrommet under store protester. Selve undersøkelsen gikk egentlig veldig greit, hun knurret og freste litt men det var mer bare for å si fra at JEG ER SUR. Hun hadde lagt på seg endel så nå blir det å teste ut et nytt fòr som skal være bra for overvektige pusekatter. Klippe klørne på forpotene hennes måtte vi bare glemme for da var tålmodigheten hennes nådd, og hun sa høyt og tydelig i fra at nå får det være nok. Det var ikke mulig å få henne inn i reisevesken igjen, som er litt i minste laget, så jeg fikk låne et reisebur av Katteklinikken. Det godtok hun og hun roet seg en aning, men hun var fortsatt ganske stresset og jeg syntes så synd på henne!!

Turen hjem gikk uten noe særlig dramatikk, og når vi kom hjem var det to ganske trøtte og utslitte puser som kjapt kom ut av reiseveske og bur. De var tydelig glad for å komme hjem, men Ronja var fortsatt stresset å litt fornærmet på meg. Jeg har nå kommet inn i varmen igjen, og nå i kveld kom hun å la seg på fotskammelen å ville at jeg skulle koze med henne. Hun ble klødd og strøket over hele seg til stor nytelse kunne jeg se.

Nå ligger begge to rett ut å sover kveldsluren sin, sånn at de er klar for en aldri så liten trim senere i kveld :o))

6 kommentarer
    1. Godt det bare er en gang i året man skal dit.
      Det var nok godt for de å komme hjem igjen.
      Regner med at de fikk en del kos i kveld, så da er du nok tilgitt.

    2. terand: Ja de er veldig hjemmekjære serru!! Tror problemet er at Ronja ikke liker dyrlegen, etter dårlig opplevelser ser. For frøkna er veldig glad i mennesker hun :o)) Sukk, vi får gå på slankekur alle tre ser det ut til, hehehe!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg