På denne dagen for 10 år siden sovnet min kjære mamma inn etter å ha vært syk en god stund. Hvor har disse årene egentlig blitt av, og jeg kan nesten ikke fatte at det er så lenge siden hun døde.
Hun fikk en stor svuls i den ene lungen, som dessverre ikke kunne opereres bort. Hun var for svak i kroppen til det, og derfor ble det å ta en dag av gangen å håpe på at hun ville ha det relativt godt så lenge som mulig.
Hun bodde hjemme helt til i februar/mars 2006, men da ville hun selv flytte bort på sykehjemmet. Jeg var jo borte på jobb hele dagen og hun var hjemme alene, og hun følte seg ikke trygg hvis noe skulle skje. Jeg spurte henne flere ganger om hun var sikker, for et sykehjem er jo ikke like hjemmekoselig som det blandt de tingene du selv har kjøpt og omgitt deg med. Etter å ha tatt med mange av de kjære tingene til rommet hennes, ble det ganske fint og koselig der.
Det går ikke en dag hvor jeg ikke tenker på henne, og savner henne ❤ Mamma var et varmt og kjærlig menneske, som ofte satte andes behov foran sine egne. Hadde hun plukket masse bær, da fikk alltid naboen, hadde hun stekt kaker, lomper, vafler…. ja da fikk naboen da også. Hun gikk aldri bort til noen uten at hun hadde med seg noe og kom noen på besøk disket hun alltid opp med noe…., enda det ikke så ut til at det var noe i skapet. Etter at pappa ble borte, tok jeg henne med meg over alt. Hun ble med på alt og var ei tøff dame.
Jeg tror noe av det hun satte stor pris på, var når hun og jeg dro til Rjukan for å møte min biologiske far, tanker, onkler, søsken og søskenbarn. Det var ikke bare jeg som ble tatt i mot med åpne armer, for det ble hun også. Den kjærligheten hun følte var ikke noe hun hadde følt i sin familie da selv vokste opp, og syntes at det var så stort. Jeg husker godt hvordan hun gang på gang snakket om dette møtet, og de påfølgende.
Med hånden på hjerte vet jeg at det flere enn jeg som savner denne flotte damen ❤
….Until we meet again
Those spesial memories of you
will alwas bring a smile
if only i could have you back
for just a little while
Then we could sit and talk again
just like we used to do
you alwas meant so very much
and always willdo too
The fact that you’re no longer here
will always cause me pain
but you’re forever in my heart
until we meet again
#mamma #mor #savn #død #syk #kjærlighet #blogg
Så koselige skrevet. Ikke vanskelig å høre at hun betydde masse for deg. Livet er ikke enkelt og noen bare får det mere enn andre. Ønsker deg en koselig kveld og ei fortsatt fin uke:):)
🙂 <3 :`-(
Så flott skrevet <3 Kom en liten tåre <3
Maren: Jeg er jo adoptert, og var så heldig å få en fanastisk mamma og pappa. Begge to har betydd veldig mye for meg. Jeg var heldig som fikk beholde mamma 6 år etter at pappa døde, og det er jeg veldig takknemlig for. Ha en fortsatt fin kveld :o))
dvergpinschere i mitt hjerte: ??
Søtmonsen ): Aaaaa… Tusen takk ? Hun var en fantastisk kvinne og mamma, som virkelig fortjener noen fine ord på denne dagen!
Flott skrevet <3
Så vakkert innlegg…skjønner du savner henne <3 Pappa døde også i 2006..men i desember..savner ham utrolig mye ..men bra man har fine minner... Klem til deg <3
Cathrine: ? Tusen takk ?
annebe: ? Tusen takk ? De gode minnene har vi jo tilbake, og de kan være fine å hente fram innimellom når ting kanskje er litt tungt eller savnet er stor. Klem og god natt :o))
så fint du beskriver din mor,herlig å ha et så godt forhold til mamma )
fruensvilje: Jeg var veldig glad i moren min ? Hun var en flot dame :o))