Det året jeg fylte 15 år skulle favorittbandet mitt, Bay City Rollers, komme til Norge, og jeg var helt i ekstase. Jeg sparte lommepengene mine, og fikk det lille jeg manglet av foreldrene mine sånn at jeg kunne gå på konserten. Den skulle holdes i Ekeberghallen, og jeg gledet meg noe helt vanvittig å snakket sikkert hull i hode på venner og familie :o))
Ca 2,5 uke før konserten ble jeg liggende rett ut i en av mine mange influensaer. Feberen tippet + 40 og jeg var helt elendig. Det verste var at den holdt seg seg der i nesten 14 dager før den begynte å synke, men jeg var jo langt i fra bra igjen selv om feberen begynte å normalisere seg. Jeg var fast bestemt på at den konserten skulle jeg gå på. Foreldrene mine var klare og sa at skulle jeg gå på konsert, ja da måtte jeg også gå på skolen. Så to dager før konserten slepte jeg meg på skolen, og husker nesten ikke noe av dagene så omtåket var jeg. Det var nok ikke den beslutningen jeg har tatt nei.
Mot foreldrene mines råd gikk jeg på konserten, og hadde en fantastisk opplevelse der jeg sto helt opp mot scenene. Rett ved siden av var det satt opp noen gigantiske høytalere. Det var aller første gangen jeg var på konsert, og i tillegg til at dette var favorittbandet ble det en flott opplevelse. Som tenåringsjenter gjør, hylte og skrek jeg så jeg nesten ikke hadde noen stemme igjen.
Når konserten var over, og vi kom utenfor hallen var jeg døv, og jeg mener akkurat døv. Jeg hørte ingenting i det hele tatt. Det tok vel 5 – 10 minutter før hørselen min kom tilbake igjen, og med den kom øresusen (tinnitus). Den har ikke blitt borte, og er noe jeg levd med i mange mange år, og kommer til å leve med så lenge jeg lever. Øresus eller tinnitus kommer i mange varianter, min er en konstant sus som innimellom øker i styrke for så å roe seg litt ned igjen. Andre mennesker har en forferdelig ringing, som er helt ulidelig å vanskelig å leve med. Jeg har lært meg å leve med øresusen, vel jeg har ikke noe valg egentlig. Hvis jeg ikke hadde akseptert at den er der for å bli, så tror jeg at jeg hadde blitt sprø.
En annen ting jeg kunne ha unngått, hvis jeg hadde droppet konserten, var å bli sengeliggende i nesten en måned etterpå pga influensa og feber. Noen ganger vet kanskje mamma og pappa best!
Den gangen var ingen som brukte ørepropper for å beskytte hørselsen. Jeg viste ikke en gang om det fantes noe man kunne bruke for å beskytte hørselen. De som fantes var noen klompete greier som mange bruker mer som sov i ro. Det var ikke før mange år senere, når jeg skulle på en Kim Larsen konsert i København jeg fant drømmeøreproppene. De er jo så supre, for de stenger ikke ute det meste av lyden som sov i ro varianten. Man kan velge hvor mye lyd man vil slippe inn, avhengig hvor langt inn man setter dem. Ikke er de ubehagelige å bruke heller.
Tenk hvis de hadde vært funnet opp den gangen jeg var på min første konsert som 14 åring, da hadde jeg kanskje spart meg for år med plagsom øresus. Jeg sier kanskje, for det kan godt være at 14 åringen meg ikke ville ha brukt . Uansett så ville jo valget ha vært der.
#konsert #musikk #tenåring #ekeberghallen #baycityrollers #øresus #tinnitus #hørsel #feber #influensa #ørepropper #80tall #fredag #april #blogg
Man får noen erfaringer med seg i livet… leit du fikk øresus som fortsatt er der.. Men moro å være på konsert med favorittbandet, tror ikke jeg har hørt om dem..men de så kule ut ..hehe..
Ønsker deg ei fin helg <3
annebe: Når man er tenåring så tror man jo at man vet best selv, noe man selvfølgelig ikke gjør bestandig! Bay City Rollers var megastore i på 70 tallet, og det var virkelig stor å få gå på konsert med dem :o)) Ha en fortsatt fin kveld og helg!
ja sånn er dei fleste tenåringer,dei vil bestemme selv hi hi .Synd fornuften først kommer mange år senere hi hi
Du betalte en høy pris for å bli med på den konserten……Men – du fikk jo oppleve idolene dine på nært hold!
fruensvilje: For noen av oss kommer fornuften litt i seneste laget dessverre, for å høre på foreldrene var jo helt uaktuelt den gangen, hihihi Da blir det som det blir!
karidansen: Jeg gjorde nok dessverre det, men opplevelse var det :o))
Jepp, det var sånn det var å være tenåring, – man må gjøre erfaringene selv. Det med høye lyder og øresus er noe som har blitt fokusert på seinere, og sant som du sier at det ikke fantes sånn beskyttelse før. Kjekke de øreproppene da, som ikke stenger all lyd ute.
Uff..det er nok mange som har gjort det samme som deg…man tenker jo ikke på sånt som ungdom..og hadde du tenkt det..så hadde du nok sagt..det skjer ikke meg..så shit..jeg vil ikke bruke noe i ørene!! hihih. Har selv øresus..men bare sus som ligger som en underlyd..ikke høy å skrikende..Jeg har ikke fått det pga konsert..for det har jeg ikke vært på..jo engang. men da satt vi langt bak..Trist..men en fæl ting mange fikk før i tiden akkurat pga lyd på konserter osv..
Huff det kan ikke være greit å ha det 🙁 har en mann her som har det og fått det pga jobben, helikopterdekket. det suser og piper og er det hele tiden, han har fått øreapparat og alt men lyden i ørene er der til den dagen han dør. Han har hatt det lenge og har lært seg å leve med det,,,, men jeg og vi som ikke har det vil aldri kunne forstå hvordan det er. Av og til blir jeg forbanna fordi han ikke hører hva jeg sier, men så må jeg ta meg sammen og si unnskyld for det er ikke med vilje han ikke vil høre. Er mye faktisk å ta hensyn til som jeg ikke alltid er like flink til å komme på at han har øresus.
Hanne Beate: Når man er tenåring, mener man selv at man så voksen å fint klarer å ta alle beslutningene selv. Det kan man selvsagt ikke, noe man får erfare… Noen ganger uten konsekvenser, og andre ganger med. Jeg har alltid disse øreproppene med meg på konsert og på kino i tilfelle det blir høye lyder :o))
dvergpinschere i mitt hjerte: Jeg har alltid vært sta og egen, men i tenårene var jeg verre enn noen gang. Da viste jeg best mente jeg, noe jeg selvsagt ikke gjorde. På enkelte konserten da og nå så kunne de godt ha skrudd ned for lyden noen hakk, og da ville man kanskje også høre musikken bedre. For å slippe unna med mer øresus, har jeg alltid proppene mine med meg. Til og med på kino, for der kan det menlig også være ekstremt høy lyd. Tarzan, som vi så i fjor var en sånn film…
Tone V. Vinningland: Det å ha øresus, og kunne forklare for noen som ikke har det hvor ille det er, ja det er vanskelig. Jeg er heldig og har ikke den verste varianten med ringelyd, og det er jeg takknemlig for. Når jeg sitter å prater med noen så overdøver susingen enkelte lyder, og da hører jeg ikke å ender opp med å si HÆ flere ganger igjennom samtalen. Foreløpig har jeg klart meg uten høreapparat, men skulle det forverre seg så må jeg nok også det.
Hvis man vil vite hvordan det kan være å ha øresus, kan man sette FM radion mellom to stasjoner. Da suser det kraftig, og sånn er det inne i hode hele tiden + ringing på toppen for de som har det.
Mhm <3 ordet HÆ går mye igjen hos oss også.