Jeg så “Skjelvet”

På fredagen skrev jeg at jeg skulle på kino for å se Skjelvet, og sånn rett etter at jeg sett den var jeg veldig missfornøyd og litt skuffet. Noe som gjenspeilet svarene jeg ga på kommentarene til innlegget. Nå har det gått et par dager, og følelsene har landet litt mer. Det har gjort at jeg har revidert “noe” de negative følelsene over filmen.

For filmen var godt laget med troverdige special effect, for jeg trodde virkelig på det når jeg så hvordan hus kollapset under jordskjelvet. Det så ekte ut, og det var litt skremmende. Skuespillerne gjorde en ekstremt god jobb, både de voksne og barna/ungdommene, og det skal de ha kreditt for.

Hvorfor jeg kom ut med en dårlig følelse og følte en skuffelse, og kanskje litt snytt, var at det føltes som om det manglet noe. Det er vanskelig å beskrive i detaljer hvorfor jeg føler at det mangler noe, uten å si noe om handlingen. Men jeg forsøker… Når skjelvet var over, og de som hadde vært utsatt for noen dramatiske og luftige hendelser hadde klart seg, fikk vi ikke helt se hvordan. Jeg savnet også å vite om hvordan de klarte å komme seg fra der de var og ned på gaten igjen, og om de støtte på noen hindringer. Handlingen sluttet litt for raskt etter jordskjelvet, og så ble vi forflyttet til idylliske bilder som kanskje skulle få deg til å føle at nå var alt bra…

Nå er det jo sånn at vi mennesker ser på ting forskjellig, og slik er det jo med denne filmen også. To jeg kjenner så den samme dag som meg, hvor av den ene var omtrent i ekstase og den andre satt igjen med samme følelse som jeg gjorde.

Dersom du skal se den, håper jeg du deler dine synspunkter om den.

#film #skjelvet #spenning #synspunkt #blogg

15 kommentarer

Siste innlegg