Nå måtte jeg bare sette meg ned en liten stund…. Har satt en megastor bolledeig, som nå står å hever seg på benken. Jeg måtte virkelig jobbe for å få den sammen denne gangen. Vil ikke bruke så mye mel før jeg skal trille dem ut, og da må jeg jobbe mye for å få orden på den før heving. Pleier som regel å ha noen boller i fryseren, godt å ha hvis det kommer noen eller hvis jeg er fysen på noe på kvelden.
Jeg er ikke så flink til baking av kaker å sånt, men boller har jeg heldigvis dreisen på. Pleier å ha med meg en pose på jobben, og de blir borte før jeg får snudd meg. Sist helg bakte jeg en krydderkake, og det var noen som ikke var helt fornøyde da jeg ikke hadde tatt med meg en smakebit. Så i morgen vanker det boller på dem…. da blir det smil fra det ene øret til det andre, he he!!
I går fikk jeg besøk av veninna mi Anne, og hun hadde tatt med seg tanga sånn av vi skulle klippe klørne til kattene.
Med frisk mot gikk tok vi fatt, men datt fort ned på jorden når mine to hårballer ikke hadde lyst til en manekyr. De hylte, freste, klorte og beit. Det hørtes ut som om vi tok livet av dem. Jeg kledte på meg en tjukk jakke for ikke å bli klort opp på armene mine, og så satte vi i gang igjen. Pus vant ikke denne omgangen, og etter 15 minutter strøyk de slukøret ut av kjøkkenet å inn i stua. Der lå de på hver sin hylle i klatrestativet å vasket potene sine, og pelsen.
Det gikk nesten en time innen de hoppet ned, og kom bort til meg for å koze litt. Veninnen min holdt de seg lagt unna enda en god stund til. Tilslutt smelta de, og krabbet opp i fanget til henne oxo…. Da hun skulle gå hjem, løftet hun opp tanga fra bordet…., da forsvant pus å gjemte seg med en gang. De var helt sikker på at nå skulle vi klippe mer.
Jeg kom til den besluttningen at vi skal gjøre dette igjen om en måneds tid, ikke nødvendig klippe noe serlig, men "late" som sånn at de blir vant med det. Blir for dumt vøttø å betale dyre hundrelapper hos dyrlegen når man kan gjøre det hjemme.
Når jeg kommer hjem løper de mot meg, mjauer og stryker seg mot bena mine. Det er ikke vanskelig å se at de er glad for jeg kommer hjem til dem. Når jeg bøyer meg ned å stryker dem over pelsen maler de høyt å mjauer enda mere. Det er glede det :o)
Om morgningen når jeg våkner hører jeg to dunk ute i stua, og så like etter er de inne på soverommet. Da er det opp i senga, og mor får to våte nesenuss på kinnet. Så legger de seg tett inntil meg for å få litt koz innen vi skal stå opp. Noen ganger maler de så høyt at jeg nesten sovner igjen. Når jeg har fri så kan vi ligge sånn lenge å bare slappe av alle tre, og det tar ikke lang tid før vi sovner. Det er glede det :o)
Jeg har blitt spurt om jeg ikke angrer på at jeg skaffet to katter… jeg blir jo bundet!!! Det svarer jeg definitivt nei til, for all den gleden det gir meg veier opp for at jeg kan bli litt "bundet" innimellom. Ville ikke bytte dem bort noen ting.
Grua meg nesten til Ã¥ begynne pÃ¥ jobben igjen i dag, etter Ã¥ ha vært sjukemeldt i en uke. Den første dagen tilbake pleier som regel Ã¥ være den verste.Â
SÃ¥nn har det ikke vært denne gangen nei, dagen den har frest avgÃ¥rde i speedy gonzales fart fra jeg kom til nÃ¥. Jeg har hatt fult opp Ã¥ gjøre hele dagen, sÃ¥ det har ikke vært tid til Ã¥ kjede seg. I tillegg hadde jeg delt telefonvakt nÃ¥r resten var pÃ¥ et mini-kurs.Â
Uansett så skal det bli godt å komme seg hjem igjen om ca 1 time.
Satt å sløve med en bok i sta, og fikk plutselig lyst på en kake…..  Jeg stupte inn i skapet for å se hva jeg kunne finne, men jeg hadde ingenting som fristet. Fant en pose med Toro krydderkake som jeg raskt mixa sammen å slang i ovnen. Nå står den på kjøkkenbenken å avkjøler seg litt for jeg skal dele den opp. Det lukter så vanvittig godt at jeg klarer nesten ikke å styre meg, men SKAL IKKE smake på den før jeg har spist middag.
Jeg føler meg som Pluto i tegnefilmen som plutselig kjenner en god duft av mat, og så svever han avgårde. Nesen min glir automatisk opp og snuser, men jeg nok litt for tung til å sveve ut på kjøkkenet, he he, må nok gå selv.
Kanskje best å sette i gang med middagen sånn at jeg får noe annet å tenke på……..
Jeg kan ikke få sagt hvor godt det er at garasjen endeli er ferdimalt…. Det har hengt over meg i hele sommer, og jeg har utsatt det så lenge som mulig. Venninna mi Trude har garasje ved siden av, og hun hadde heller ikke fått satt i gang. Vi hadde allerede avtalt at vi skulle ta en skikkelig dugnad i dag, og vi var jo så heldig med været. Akkurat passe temperatur til å stå i sola å male. i tillegg blåste det litt så vi slapp å få all malingslukten opp i ansiktet.
Vi starta kl 12:30, og gikk vel ikke inn før kl 17:00…. Jeg må jo si at vi holdt ikke på å male hele tiden, de siste timene satt vi på krakken å drakk kaffe å kozte oss i sola. Vi syntes jo at vi fortjente det etter den gode jobben vi hadde gjort.
Det er fortsatt to stk tilbake som ikke har malt, og de får vel sikkert en aldri så liten påminnelse nå tenker jeg.
NÃ¥ mÃ¥ jeg skryte litt av megselv syntes jeg, for…. Jeg har nemlig klart Ã¥ la være Ã¥ spise noe form for godterier i over en uke.Â
Min store lideskap er ikke akkurat det søte, men gi meg et rør med Pringles m/sour cream and onion. Da er jeg jo solgt med en gang. Jeg klarer ikke å holde fingrene borte fra det, og kan definitivt ikke ha det i skapet . Det surrer rundt i hodet mitt, og roper KOM Å HENT MEG NÅ. Har funnet ut at jeg har det samme forholdet til godt og potetgull som narkomane har til stoff, jeg må bare ha det!
Det er urettferdig at noen av oss har denne lasten, og jeg er slettes ikke alene om det. Vi er desverre altfor mange, og vekta er deretter oxo.
Nå har jeg bestemt meg for at nok er nok, og være bestemt når jeg går i butikken for å handle inn. Handleturen i matbutikken er ikke den festligste heller, for hva er de har plassert rett ved kassen: GODTERIER. Dette er ikke bare uheldig for oss godteslaver, men oxo for småbarnsforeldre. I et uoppmerksomt øyeblitt har barnet klart å gripe en neve med løsgodt å spiser så fornøyd inntil mor eller far oppdager det. Da blir det oppstandelse, og alle andre uten barn er glad det ikke er dem som må si Nei.
Denne uken har jeg vært syk så jeg har ikke vært i butikken mer en en gang, og derfor ikke blitt fristet. Tror at jeg har klart å få det værste suget ut av kroppen, og krysser fingrene for at det varer en god stund fremover.
Jeg har ikke sett faren min pÃ¥ veldig lenge, men vi snakker jo jevnlig pÃ¥ telefon da. For noen uker siden sa han at han gjerne skulle ha vært en tur i Sverige Ã¥ handla. Jeg foreslo at han kunne bli med neste gang jeg skulle, noe han godt kunne tenke seg. I gÃ¥r ringte jeg han igjen for Ã¥ fortelle nÃ¥r jeg skulle dra, og om det passa for han Ã¥ komme nedover da. Jammen sÃ¥ gjorde det gitt :o)Â
Har egentlig veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke drar opp oftere for å hilse på han, men det blir aldrig til det. Jeg lover meg selv å gjøre det… så går dager og uker uten at noe skjer. Vi har et veldig godt forhold, så det er ikke derfor heller. Må nok bli litt flinkere til å besøke familien, for den eldre generasjonen blir jo ikke yngre!!!!
Man må holde god kontakt med familien, for plutselig en dag er de ikke mer å da er det for sent!!
Jeg gleder meg virkelig til at han skal komme nedover, selv om det bare blir for dagen. Skal gjøre det meste ut av dagen, og sørge for at han får en fin opplevelse.
Kom akkurat hjem fra legen, og ikke uventet så ble jeg sykemeldt ut denne uka. Følte meg ikke så i ille form da jeg dro hjemmefra, men da jeg kom opp på legesenteret og satt på venterommet kjente jeg at formen ikke var som den skulle. Tror det er første gang jeg har vært hvor det ikke var bare et par stk der.
Jeg fikk respt på hostesaft og noen nesedråper, ikke spray for det tåler jeg ikke. Da hoster jeg så fælt at jeg nesten ikke får puste.  Har ikke hentet ut reseptene enda, venter til i morgen.
Etter å ringt til sjefen å fortalt hvordan ståa var, dro jeg rett ned til Oslo City for å kjøpe våtfór til kattene. Jeg orket ikke å ta t-banen så jeg kjørte ned. Jeg var kjemperask med å handle, og gikk ikke rundt der å rusle noe. Så det ble bare 34,- i parkeringsavgift… det kan jeg leve med. Jeg spurte han i butikken om han viste om de førte den maten noe annet sted. Han sa da at de hadde en avdeling på Manglerud, og jeg jubla for det er jo rett ved meg. Nå slipper jeg å dra helt ned til byen for å handle, vis jeg ikke er på jobb. Det er jo toppen.
Trodde den skulle forsvinne av seg selv i løpet av en dag eller to, men nei da…. Forkjølelsen er et faktum, og den har tenkt Ã¥ bli her noen dager til… Kan ikke huske at jeg har invitert den!!!Â
Jeg har vært hjemme fra jobbe i to dager allerede, så jeg fant ut at det var like greit å komme seg til legen for å få en sjekk. Han kommer nok til å sykemelde meg resten av uken tenker jeg. Det var noe dritt at det skulle komme akkurat nå, har bare vært på jobb en uke etter fire uker ferie. Hadde akkurat fått oversikt over de tingene jeg måtte gjøre, og så må dette skje. Nå ja, det er vel ikke så veldig mye å gjøre med den saken….
Var spent på om jeg kom til fastlegen min denne gangen, for de siste gangene jeg har hatt behov av legen så har han vært opptatt eller sjuk. Denne gangen var jeg heldig :o)
Det verste er at kattene har ikke mer våtfór igjen heller, så jeg må en tur til byen etter at jeg har vært hos legen å kjøpe inn litt. De er jo så vanvittig kresne, og vil ikke ha noe annet enn det jeg kjøper på Oslo City. Det går ganske kjapt egentlig, bare hoppe på t-banen så er jeg nede i løpet av noen minutter…. handle og rett opp igjen med t-banen. Skulle klare det på under en time tenker jeg.
Nå får jeg vel krabbe inn i dusjen sånn at jeg ikke kommer for sent..
