Jeg skal bare…

…..sitte ned i noen minutter med kaffekoppen innen jeg skal ta støvsugeren og samle sammen hybelkaninene som tydeligvis har blitt fóret av noen. Skjønner ikke hvordan de kan ha blitt så store igjen, og heller ikke hvordan de har klart å lure seg inn igjen.

(kilde: google.no) Jeg må nok stramme de opp noe voldsomt skjønner jeg, og fortelle dem at de simpelten ikke kan bo her… De ligger å lurer under møblene mine og angriper kattene mine og da har de gått for langt.

Værgubbene har fått rett når det gjelder været gitt, for det regner og er grått å trist ute. Jeg må ut en liten tur for å dra ned på gravlund hvor jeg skal tenne lys for mamma og pappa. Siden det er deres bryllupsdag, er det en tradisjon å tenne lys. Håper bare at de har strødd ordentlig nedover på gangstiene så jeg slipper å se ut som Bambi på isen for første gang. De pleier å være flinke så det ordner seg nok. Siden det har regnet så mye de siste dagene så er det kanskje ikke så mye is igjen, kryss fingrene.

Snakket akkurat med Anne som lurte på når hun skulle komme hit i dag, og vi ble enig om at hun skulle komme rundt ved 15 tiden. Vi skal feire Nyttårsaften sammen på en helt avslappet måte med litt god mat og kanskje spise opp litt av de siste godtene. Heldigvis er det ikke så mye igjen, å bra er det :o))

Nei, nå må jeg se å komme meg inn i dusjen sånn at jeg rekker gravlund før Anne kommer… Jeg vet jo hvordan jeg er når PC’n først blir slått på, veldig vanskelig å rive seg løs fra den.

Ha en fortsatt fin dag, blogges :o))

Siste dagen i 2012..

På denne dagen blir jeg alltid så deppa, og tenker på alt jeg skulle ha gjort men aldri fikk ut fingeren til å gjøre det. Sånn er det ikke i år, nei dama er fornøyd hun :o)) Satt litt i sta å tenkte på det, at jeg er i grunnen ganske fornøyd med livet som det er. Vel, det eneste må være vekta som burde ha vært endel lavere enn den er, men det går det ann å gjøre noe med i det nye friske året 2013. Å det skal jeg oxo.

Slutten på 2012 ble litt anderledes siden noen jeg kjente døde så uventet, og fokuset ble flyttet fra julestress til andre og langt mer viktigere ting. Når noen dør så brått kommer tankene om hvor skjørt livet er, og hvor fort det kan være over. En god grunn kanskje til å leve hver dag som det var den siste, med visse begrensninger!!

I dag for 64 år siden ble mamma og pappa gift, og det er litt trist at de ikke er her lenger syntes. Savner dem på dager som julaften og nyttårsaften, men det er vel sånn det skal være. Jeg har vært så utrolig heldig som har fått så flotte foreldre… To mennesker var glad i meg og tok vare på meg, og virkelig fikk meg til å føle meg elsket. Skulle gjerne hatt dem her en gang til for å gi dem den godeste klemmen noen sinne :o))

Her er de nyforelsket en sommerdag i Oslo under 2. verdenskrig.

Er ikke helt sikker på når dette bildet er tatt, men jeg vil tro at det var på slutten av 90-tallet engang. De var glad i å reise til Fredrikshavn med med Stena, og de var avgårde omtrent en gang i måneden. I 1998 feiret de sin 50 års bryllupsdag, og bare to år etter døde pappa. Mamma levde 6 år etter det. <3 Glad i dere <3

Jeg bestemte meg for at jeg skulle ikke sitte oppe så lenge, meeeeen så begynte det en fin julefilm på FEM å da kom jeg meg ikke i seng. Før jeg finner noe annet spennende på en annen kanal så er det nok best å slå av tv’n for i kveld. GOD NATT!!

Premiere for julegave….

En av julegavene mine var en eggekoker fra OBH Nordica, men den har ikke blitt brukt enda. I dag fikk jeg veldig lyst på egg til frokost/lunch og plukket dem fram. Jeg dro litt på smilebåndet da jeg leste meg igjennom bruksanvisningen, for så mye vær forsiktig, pass deg, obs meg her og obs meg der har jeg ikke vært borte i noen gang. Er det virkelig nødvendig å skrive så mange ganger at man må passe seg, så man ikke brenner seg?

Den var kjempegrei å bruke, men det som var det beste var at jeg slapp å gå rundt å passe på så eggene ikke ble for harde. Når vannet var dampet bort så var eggene ferdig og da satte kokeren i gang med å bråke. Men en ting lurer jeg på, og det er hva i alle verden har de fóret hønene med? Skallet var så tynt at når jeg skulle kakke hull i før jeg kokte dem, knuste eller sprakk det så det ble egg utover hele benken. Selv etter at de var kokt var skallet mykt. Ikke det at jeg mener at skallet være beinhardt, men det er en mellomting. Det var uansett en god frokost/lunch.

Før jul handlet jeg inn ganske mye mat, litt vel mye egentlig… I dag stupte jeg inn i kjøleskapet og matskapet og foretok en skikkelig utrydding og endte opp med noen plastposer som skulle ut i søppla. Jeg vet at jeg har sagt det før, men det må nok sies igjen…. Når jeg handler må jeg bare begrense meg, og ikke putte mer opp i handlevogna enn det jeg trenger, men med tanke på at jeg har tenkt å komme meg ned i vekt å legge om kostholdet nå i 2013 så ordner det seg nok :o))

Det å bevege seg ut i gården med søppel i dag var ikke så veldig festlig, for det var veldig glatt ute. Blokktillitsmannen hadde strødd godt i går, men flere steder hadde det forsvunnet ned i isen og frosset fast i natt. Jeg gikk veldig veldig forsiktig da jeg skulle bevege meg fra oppgangen og bort til kontainerne med papirsøppel. Utstyrt med gummistøvler som hadde gode såler gikk det veldig bra, og jeg skle ikke i det hele tatt. Når jeg var hos Claes Ohlsson i går så jeg at det hang brodder med rosa og mintgrønne pigger, og sto å vurderte om jeg skulle kjøpe dem… Endte opp å ikke gjøre det, men angret litt i dag!! 

Det kraftige regnværet i går har sørget for at snøen har minket kraftig til i dag, og den ser møkkete og guffen ut. Ut i fra det jeg hørte på radion så skal vist det dårlige være fortsette i dag, og i morgen så innen jeg skal tilbake på jobb igjen er det vel blitt helt bart over alt tenker jeg. Nå ja, siden jula mer eller mindre er over så er det ikke så farlig for min del at snøen blir liggende noe serlig lenger.

Det har vært dårlig med matlyst de siste dagene, oxo i dag, så derfor har jeg tenkt å lage meg en enkel lappskaus med masse krydderier oppi. Det pleier som regel å sparke i gang matlysten igjen :o))

Katastrofefilmen MegaFault :o((

Sitter å ser på filmen MegaFault på MAX, men hvorfor jeg gidder det skjønner jeg egentlig ikke… Filmen begynte med at noen skulle sprenge unna noe stein, og det utløste et massivt jordskelv som nå er i ferd med å spre seg over hele USA der det ikke er fjell. Det er noe av den dårligste katastrofefilmen jeg noen gang har sett noen gang, og jeg har sett en god del av dem opp igjennom åra. Ingenting ved filmen virker ekte, så hvorfor bytter jeg ikke likegodt kanal? Hehehe, jeg må jo se hvordan det ender… Heltene redder nok jorden denne gangen oxo.

Har du sett den? Syntes du den i så fall var like dårlig?

Så trøtt i trynet jeg var…..

Det måtte komme et lass med snø i går kveld/natt.. Trodde først at det var tåke ute, men nei da.., det var digre snøfiller som kom dalende ned å la seg centimeter for centimeter!! Siden det er helg nå så betydde det at snømåkingen ikke kom til å starte mens det ennå var mørk.

At jeg var sliten når jeg gikk å la meg i går, merket jeg godt da jeg gikk å lag meg. Kan ikke huske at jeg traff hodeputen eng, og det er ikke så veldig ofte at de skjer med meg. Stort sett så er jeg så trøtt om kvelden at jeg nesten ikke orker å reise meg opp for å gå inn i senga, men da skjønner du…. i det jeg legger meg ned så spretter øyelokkene opp igjen. Vil de lukke seg igjen med det første da? Absolutt ikke, og jeg blir liggende der å glane i taket i egvigheter.

En veldig trøtt og usminket versjon av Nestenblondina ved frokostbordet i dag…. Jeg kunne sove helt til klokka 09:00 i dag, men jeg var ganske trøtt og uopplagt da alarmen uuuuuulte langt der borte et sted. Opp kom jeg da på et vis, og hadde til og med tid til å sette meg ned for å spise frokosten uten å måtte løpe rundt med en skive brød i den ene hånda å hårbørsten i den andre.

Jeg hadde time hos frisørdamen kl 10:30, og siden det hadde kommet så mye bløt og tung snø måtte ut litt før en planlagt. Blokktillitsmannen holdt på å brøyte da jeg gikk ut, og foran garasjeporten var det pakket en halvmeter snø. Jeg slet som bare den med å få sparket den unna… Det hjelper lite å ha to spader i garasjen, når snøen er på utsiden! Jeg fikk sparket unna nok snø til at porten åpnet seg, og jeg fikk ut bilen men ved innkjøringen holdt jeg nesten på å kjøre meg fast. Det var en pen brøytekant der, og jeg fikk ikke nok fart til å kjøre over den å ble stående å spinne midt oppi en stund. På det tidspunktet hadde det begynt å regne og det frøys selvfølgelig på bilruta men heldigvis forsvant det fort igjen når ruta ble varm.

Det var deilig å komme til frisøren å få fixa ettervekst og klippet vekk flisene.. I dag morges ga jeg bare opp å få noe orden på det…, fliser og det fuktige været som plutselig kom gjorde sånn at håret fikk en egen vilje. Samme søren hva jeg gjorde, ble det akkurat stikk motsatt, hehehe!!

Etter at jeg var ferdig hos frisøren dro jeg ned på Bryn for å handle… Jeg skulle egentlig bare ha litt mineralvann, men når jeg kom til kassa var det vist havna litt mere oppi handlevogna mi gitt. Skjønner ikke helt hvordan det hadde gått for seg. Mens jeg alikevel var der nede så stakk jeg innom Claes Ohlsson oxo, for den gamle LED arbeidslampa mi hadde takket for seg så jeg trengte en ny en. Den er oppladbar og kan henges opp, sånn at man slipper å stå å holde i den sånn som med en vanlig lommelykt. Det slo meg at både på Oppsal og på Bryn var det omtrent ikke folk, noe som ikke er vanlig på en lørdag. Jeg fikk plass nede på 1. plan i parkeringshuset uten å måtte kjøre rundt å jakte som man vanligvis gjør på lørdagene.

Når jeg kom hjem ble jeg litt småirritert, for det ble måket på formiddagen hadde han ikke tatt langt nok tilbake. Sånn er det vær eneste vinter, noe som resulterer i at jeg med min ikke sånn kjempestore bil har problemer med å få snudd bilen uten å rygge inn i snøfonna. Så irritert var jeg at jeg dukka inn bak bilen og hentet ut en “store” spaden å gravde ut en lomme i snøfonna sånn at jeg får rygget bakover. Jeg pleier å minne vaktmesteren på det med jevne mellomrom, men denne gangen fixa jeg det selv!!!

Helt siden jeg gikk fra frisørdamen i dag, og fortsatt har regnet silt ned å varmegradene har krabbet oppover gradestokken. Jeg kunne til og med ha balkondøra opp i lengre stunder av gangen, og pusene har vært helt i ekstase over å kunne løpe ut og inn hele tiden :o))

Nå skal jeg nyte siste rest av Sister Act 2…, blogges!!

En fin og verdig avsluttning…

Jeg kom hjem igjen for en stund siden etter en lang dag med begravelse og en avsluttning hjemme hos dem sammen med familie og venner. Før jeg dro må jeg med hånden på hjertet si at jeg grudde meg en del til hvordan det kom til å bli i dag. Som jeg sa i dag morges klarte jeg å tvinge i meg et par skiver brød, og de fikk magen min til å romle å være skikkelig ugrei like før jeg skulle dra. Heldigvis så ordna det seg. Jeg hadde sagt til Anne at jeg skulle være hos henne mellom 09:30 og 09:45, og det klarte jeg med et nødskrik. Eks.svigerinnen og mellomste sønn kom like etter meg, og hun hadde bakt en verdens beste som ble plassert kjølig med en gang til etterpå.

Vi bestemte at vi skulle bruke min bil bort til kapellet… Ingen av oss var helt sikker på hvor det var, men vi fant det da uten å måtte kjøre på sightseeing.

Seremonien ble holdt i Stalsberghagen Lille Kapell hvor det var plass til 50 personer. Det var bra oppmøte av gode venner, familie og kolleger, så vi fylte nesten alle plassene i kapellet. Presten var alle tiders og hadde sydd sammen en pen tale. Datteren hadde bestemt seg for å holde tale for faren sin, og for en tale det var. Den var varm og fin hvor man ble blank i øynene det ene øyeblikket å dro på smilebåndet i det neste. Jeg syntes det var så tøft av henne gjøre dette, og jeg vet med hånden på hjerte at det er noe jeg aldri hadde klart.

Etter at seremonien var over stablet vi oss inn i bilene og kjørte hjem til Anne… Vel, det ble en aldri så liten sightseeingtur på oss da vi ikke var helt sikker på hvor vi skulle kjøre. Nå er det nå en gang sånn at det er flere veier til Rom, også til Lørenskog så vi kom fram til slutt. Når alle hadde kommet ble det veldig fult i stua, og etter en opptelling da flesteparten hadde gått igjen litt senere så fant vi ut at vi hadde vært 19 stk. For at Anne skulle få konsentrere seg om å ta seg av gjestene, ordnet eks.svigerinnen med å varme gryteretten, datteren laget en knakande god kaffe mens jeg begynte med å lage fine smørkrøller med ostehøvelen. Alle fikk en stol å sitte på, og alle fikk i seg den gode gryteretten etterfulgt av kaffe, verdens beste, riflekjeks, pepperkaker og kromkaker.. Tror ikke at jeg har glemt noe.

Det virket kanskje kaotisk hvis man sto å kikket inne, men egentlig fungerte alt som det skulle. Det var en fin avsluttning på en lang og litt vanskelig dag, for begravelser er jo akkurat det.

Jeg ble igjen etter at de andre hadde dratt, og hjalp Anne med å ta ut og fylle opp vaskemaskinen å rydde sånn at stua så respektabel igjen. Etterpå ble vi sittende en liten stund i sofaen å prate om dagen, og hvordan den hadde vært. Tilslutt var jeg nødt til å takke for meg, for jeg var så sliten at jeg nesten ikke klarte å holde øynene åpne lenger. Dessuten lengtet kroppen min noe helt forferdelig etter å få lov til å komme inn i joggebuksene og en veldig romslig genser.

Det ble som sagt veldig lite søvn natt til i dag, men jeg tror ikke at det kommer til å bli et problem i natt!!

Tidlig oppe….

Det var vanskelig å få sove i natt, og jeg lå å vrei meg i flere timer innen jeg endelig gled inn i en urolig søvn.. Etter bare å ha sovet ca 1 time våknet jeg igjen, sto opp litt å satt en stund på kjøkkenet før jeg rusla inn i senga for å prøve å sove et par timer til. Da var jeg faktisk helt avslappet, og ble borte med en gang hode traff puta. Når alarmen uuuulte så føltes det nesten som om jeg ikke hadde sovet i det hele tatt, og jeg var vanvittig trøtt. Før jeg rakk å “hvile hode litt” på puta og sovne inn igjen spratt jeg ut av senga og hoppa inn i dusjen.

Vanligvis klarer jeg ikke å spise noe serlig om morningen, men jeg tvang i meg et par skiver brød og en kopp kaffe for at kroppen skulle ha noe å gå på.

Pusene pleier å komme inn til meg når alarmen går når jeg skal på jobb, men de har tydligvis blitt vant med at matmora deres sover lenger om morningen. Jeg kunne se Vinja ligge i sofaen i stua i en ring, og hun gjorde ikke noe forsøk på å stå opp. Ronja løftet så vidt på hodet og laget en kozelyd før hun oxo la seg ned igjen. Sistnevnte har begynte å kvikne til og kommet for å få litt koz mens jeg kledde på meg fjeset. Alltid festelig å stå mellom meg og speilet vøttø!!

I dag er det den vanskelig og vonde dagen med begravelse, og jeg kjenner at jeg gruer meg…. Har allerede puttet lommetørklær i jakka og i veska, for de kommer helt klart til å bli brukt i dag.

Vi blogges senere!! 

Når noen ikke er der mer…

En person jeg kjenner døde brått og uventet forrige tirsdag, og jeg ble helt satt ut… Det å se han ligge der i senga og det går opp for meg at det ikke er noe å gjøre er en uvirkelig følelse. Stå litt på utsiden og se hvordan sorgen og fortvilelsen fyller rommet og de som er så glad i han… Jeg klemmer og trøster mens tårene renner nedover kindene, alt er helt uvirkelig. Minutter blir til timer mens vi hele tiden venter på at det er noen som skal komme. Utvendig er jeg helt rolig, mens inni meg er det fult kaos og jeg kjenner at jeg stresser meg opp mens blodet bruser og suser rundt i kroppen å gjør at jeg blir både varm og kald omhverandre.

Dagen etter hadde fortsatt ikke kroppen min landet og hjertet sluttet å dundre, men etter lang og god samtale med en venn kjente jeg at den endelig begynte å roe seg ned.

I morgen holdes begravelse for ham, og det kommer til å bli en tøff dag for familien, de gode vennene og oss andre som har lært han å kjenne.

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke.
Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrastallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sover inn i nattens silde
er jeg de milde stjernes lys.
Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke

R.I.P. Sven-Erik Paulsen (1952 – 2012)

Bursdagspresang…..

Dette fine fatet fikk jeg av verdens beste og fineste Kine i bursdagspresang, sammen med et lilla kulelys. Akkurat nå har det fått plass på kjøkkenbordet til julen er over. Det gjør seg ikke like fint der, og når jula pakkes bort skal det få flytte inn i stua tenker jeg. Der passer det bedre :o))

Fatet er fra Black Design, som er min favorittbutikk!!

Vurderte lenge fram og tilbake om jeg skulle legge på voksduken med nisser på kjøkkenbordet, og kom til slutt fram til at det var likesom noe som manglet uten så da kom den på. Den minner meg veldig om mamma, som alltid la på voksduk på kjøkkenbordet. Bordplaten skulle bevares og ikke bli ødelagt. Med alle de lagene med lakk som er på der, er ikke det noe problem :o))