Satt å mimret lit for meg selv over steder jeg har bodd når jeg har vært i London, og alle de merkelig rommene vi har hatt. Skakkjørte gulver, huller i gulv, rom så små at det nesten ikke gikk å snu seg rund, baderom som har vært så små at toalettet satt helt inntil veggen på den ene siden og dusjen på den andre… Listen er endeløs, men vi har jo hatt flotte rom også!
Det beste stedet var vel oppe ved Maida Vale, hvor vi hadde en råflott leilighet på toppen. Vi ble dobbeltbooket og måtte bo et annet sted enn i Bayswater hvor vi skulle ha bodd, og havnet i den luksuriøse leiligheten. Vi kunne nesten ikke tro at vi var så heldig.
Nå skal jeg ikke ramse opp alle hotellene vi har bodd på, men i stedet kommer noen bilder at “tube-stasions” som har ligget i nærheten av hotellene…..
Det frister veldig å reise tilbake igjen, siden det er noen år siden jeg var der sist… Alikevel så tror jeg at jeg vil reise et annet sted, Scotland og Edingburgh eller kanskje Newcastle som en venninne snakket så varmt om, vi får se :o))
Natten til i går våknet jeg av at jeg var superkvalm, og det gikk definitivt ikke over heller… Jeg måtte bare styrte ut på toalettet og stikke hode ned i toalettskålen. Etter en stund hanglet jeg meg inn i senga igjen i den tro at det hele var over, IKKE!!
De nærmeste timene kom jeg meg ikke tilbake til senga igjen, og jeg tok med meg puta mi og et pledd… Godt man har varmekabler i gulvet eller så hadde det blitt et kaldt opphold, ikke for jeg brydde meg så veldig mye om det akkurat. Kattene syntes det var veldig rart alt sammen, og satt utenfor å kikke på meg. Dette var jo ikke sånn det skulle være på morningen, for mammen deres skulle jo ordne med rent vann og mat til dem… Vanligvis pleier Vinja å mjaue så sårt som bare den når det er tomt i matkoppen, men i går var hun helt stille.
Når jeg kom til meg selv i dag var jeg fortsatt pjusk, små uggen i kroppen og litt svimmel… Det meste av formiddagen lå jeg rett ut i senga og sov. Jeg var sikker på at jeg hadde nok Pepsi Max, men overraskelsen var stor da gikk for å hente meg en ny flaske… Det var den siste det gitt, og det gikk jo ikke. Når jeg er småkvalm smaker det best med Pepsi Max, og ikke med vann. Etter å ha vært i dusjen var jeg helt utslitt, og måtte sette meg litt før jeg ruslet ut i bilen å dro ned på Ultra.
Det tok på å dra å handle, så da jeg kom hjem ramlet jeg sammen i godstolen. Godt innpakket i mitt lune pledd sovnet jeg inn med Ronja i fanget. Da jeg våknet 1,5 time senere lå frk Lillepuzdatter der enda, men det er klart… Hun kan jo ha tatt seg en runde, og kommet tilbake noe jeg ikke hadde merket for jeg sov ganske hardt.
Jeg føler meg fortsatt pjusk nå i kveld, men alikevel kjenner jeg at det er en viss bedring, heldigvis :o))
Etter at jeg hadde spist middag i dag og ordnet med oppvasken skulle jeg bare tørke av skapdørene mine. De hadde blitt fettete og trengte å tørkes av, ikke noe merkverdig med det… Jeg hadde planer om å vaske kjøkkenet fra tak til vegger nå på vårparten, men ikke akkurat nå. Så var det sånn at jeg klarte å komme bort i veggen med vaskekluten, og da var det jo tydelig at veggene også trengte en omgang. Jeg kunne jo ikke la det se sånn ut….
Da var det bare å sette i gang å vaske…., uæææææææ!!! Det var ikke akkurat det jeg hadde tenkt til å bruke onsdagskvelden min til, men når det trengtes så var det ingen annen utvei… Jeg skulle ha tatt taket også, men jeg orket rett og slett ikke å begynne på det også. Kan være at jeg tar det et tak til helgen, tidlig på søndags morgenen kanskje!!
Nå er jeg dødssliten og hele kroppen verker, for det skal nemlig ikke mer til før jeg får vondt over alt. Så nå har jeg latt legemet synke langt ned i godstolen, og ved siden av meg på bordet står en kopp rykende varm kopp kaffe. Resten av denne kvelden skal jeg sløve foran tv’n å surre litt inne på nettet…
Det ble lite med blogging i går, men pc’n gikk allikevel ganske varm… På et tidspunkt hang den seg helt opp, og det var så vidt jeg fikk den i gang igjen.
Grunnen til dette var at jeg satt å bladde igjennom kirkebøker på nettet, for å finne pappas søster so døde som barn. Jeg fikk blod på tann etter at jeg fikk hjelp fra en hyggelig dame i en Facebook gruppe jeg er med i, for å finne pappas bror som også døde som barn. Jeg har bare hørt om deres eksistens, men ingen kunne fortelle noe om når de var født og når de døde.
Min onkel Oskar ble født 17. mai 1919 og han døde 27.07.1927 av noe som het Kolerine. Etter litt søking på nettet fant jeg ut at det var en veldig smittsom diaré. Noen steder sto det at det var et annet navn for Kolera.
Jeg ble så oppspilt over at han var funnet, og det føltes som om han endelig ble en person å ikke bare en historie noen fortalte.
Etter at Oskar var funnet bestemte jeg meg for å prøve å finne Inger Lise, men det var ingen lett oppgave. Jeg kan jo like godt fortelle med en gang at jeg ikke fant henne, og det etter å ha sittet i flere timer. Øynene mine var helt firkantet og såre til slutt, og jeg måtte bare gi opp. Like før jeg gikk å la meg sendte jeg en mail til arkivet på Hamar for å høre og de kan hjelpe meg.
Det er så spennende når noe man har lett etter så lenge endelig dukker opp ;o))
Nå i kveld var himmelen så flott med masse skyer, og det var ikke så kaldt heller. Jeg kunne sette opp balkongdøra en stund så kattene kunne få løpe litt ut og inn. Det skal jeg si deg at de gjorde også, spesielt Vinja. Hun tok helt av å ble helt propell, hehehe….
Nå skal denne dame finne fram strikketøyet, for det har ikke blitt så mye av det de siste dagene.
Det er akkurat sånn det er med meg…. Den ene dagen er formet så bra som bare det, og jeg har ingenting å klage på, men så kommer neste dag…. Da er jeg langt nede i kjelleren igjen, og i dag har vi vært akkurat der – nede i kjelleren. Jeg våknet veldig tung i kroppen, og det var veldig vanskelig å komme seg opp å i gang. Det gikk etter en stund….
Ronja måtte få sin ukentlig vask i baken, noe hun går med på til en viss grad. Hun er tålmodig helt til jeg skal skylle av henne såpen, men da blir det rene slåsskampen. I dag holdt det helt til jeg skulle tørke henne, men da fikk jeg meg et skikkelig dask på hånden å vips så forsvant hun ned fra kjøkkenbordet og inn i stua. Hun kom ikke tilbake før etter at kjøkkenbordet var vasket å tørket av… Da tenkte hun at hun skulle få en godbit for at hun hadde hvert snill pus, hehehe!!
På fredagen var jeg innom Europris for å kjøpe et kakefat jeg hadde sett på, og på veg mot kassen så jeg at de hadde høytalere som lignet på Geneva. Den kostet 499,- og har muligheten til å koble seg på via kabel eller bluetooth. Høytaleren kom i hvit, svart og rød, og jeg kjøpte en svart en. Hadde jeg en høytaler fra før, jepp det hadde jeg… Problemet er bare at etter at Iphonen min passer ikke, og det fungerer ikke med kabelen. Det er jo også sånn at lyden er ikke like bra med kabel, vel jeg syntes nå ikke det.
Jeg har aldri hørt om merket, før… DMTECH, men lyden var helt grei til mitt bruk. Bra bass, og klare fine toner. Veldig praktisk med Bluetooth, for nå kan jeg styre musikken fra hele heimen :o))
Hva gjør man når man er sulten, men ikke har lyst på noe av det som er i kjøleskapet? Jo, man dukker inn i det andre skapet for å se hva som finnes der… En pose med tomatsuppe, noen bokser med hakkede tomater (hvitløk og urter), og noen pastaskruer. Plutselig så har man en veldig god middag :o))
Nå skal jeg ta min slitne og ikke så altfor kvikke legeme å krabbe under dyna, så kanskje jeg våkner i litt bedre form i morgen.
I går spratt jeg opp allerede 08:30, noe som er veldig uvanlig for meg på en lørdag. Da var jeg helt uthvilt og kroppen føltes som om den var i godt humør, og helt ærlig så er det lenge siden det har kjentes sånn :o))
Etter å ha ordnet med frokost til kattene, rensket kattedoen for det som måtte ut, satt på en vaskemaskin og laget meg frokost slang jeg meg ned ved skrivebordet å begynte å arkivere bort de siste DVD’ene mine. Jeg fant fort ut at jeg ikke hadde kjøpt nok konvolutter denne gangen heller, så jeg stupte inn i dusjen å gjorde meg klar i en fei å dro ned på Bryn-senteret. Jeg fant ikke det jeg så etter med en gang, men borte i en krok hang de, og jeg tok med meg det de hadde. Skulle ikke ende opp med for lite denne gangen også. Godt var jo det, for jeg hadde ikke tatt med i beregningen alle sesongene av Charmed….
Ute var det et fantastisk flott vær, selv om Ole rusket meg litt ekstra i håret så var det fint. Nå skal ikke jeg klage på vinden, for den vi ha hatt her i Oslo er ikke ingenting å snakke om. Det føyket litt rundt hushjørnene og noen søppelkasser nede hos Statoil gikk over ende, men noe særlig mer enn det var det ikke!!
Det var vårstemning ute, for sola skinte og varmet opp så snøen smeltet over alt. Fuglene kvittret oppe trærne så det va en fryd å oppholde seg utendørs. Jeg var ikke kledd for noen tur, da jeg kun hadde slengt på meg et par tynne joggesko. De er for glatte og kalde til å gå ute med nå, men det var greit når jeg skulle sitte i bilen og rusle rundt på senteret.
Ute på balkongen var det ordentlig varmt og godt, så jeg bestemte meg for å sitte ute en stund. Kattene var ikke vonde å be når balkongdøren ble åpnet… Ronja elsker å være der ute, og nå som det ikke er så kaldt vil hun være der hele tiden. Jeg flyttet om litt etter at jeg fjernet utebelysningen i januar. Krakken med de nye tjukke røde putene har blitt Ronja’s nye favorittsted.
Her krøller hun seg sammen å tar seg en lur i ny og ned, og i går var ikke noe unntak. Hun gikk litt frem og tilbake før hun fant ut hvilken pute hun skulle ligge på. Vinja inntok sin “favorittstol” og begynte å vaske seg med stor nøyaktighet. Den stolen er hennes, og hun er ikke happy hvis noen andre setter seg i den.
Jeg hadde kjøpt et skolebrød når jeg var ute, og det tok jeg med meg ut sammen med en kopp kaffe. Etterpå lente jeg meg tilbake å lot solstrålene varme meg, og etter en stund kom Vinja å la seg i fanget å der sovnet vi begge to. Jeg var borte en god stund, for sola hadde spasert nesten ned til Manglerudåsen når jeg kom til megselv. Da hadde Vinja lagt seg i stolen igjen, og jeg frøs der jeg lå. Når jeg gikk inn igjen lot jeg døren stå oppe en stund, men etterhvert kom begge kattene inn de også…. Vårfornemmelsene kom strømmende på når jeg satt der i sola og koste meg :o)) Håper vi får mange sånne fine dager utover nå, og siden jeg har innglasset balkong kan jeg begynne å sitte der ute lenge før noen av de andre naboene :o))
Etter å ha spist middag i går tenkte jeg at jeg skulle se litt på tv, men det var ingenting som fristet så jeg tok fram strikketøyet å begynte å strikke videre på skjerfet mitt. Gikk inn på Viaplay å satte på siste sesongen av Time Team, og da var denne damen fortapt. Jeg ble sittende å se på det helt fram til det var på tide å legge seg…. For de som ikke vet hva det er, så er det et dokumentarprogram hvor en gruppe mennesker skal i løpet av 3 dager forsøke å foreta en arkiologisk utgraving å finne ut så mye som mulig. Jeg har sett nesten alle sesongene, og serien har gått i England i ca 25 år. Jeg er helt hekta :o))
Stikker bare en kjapp tur innom mens jeg sitter å venter på at muffinsene mine skal bli ferdig. Jeg fikk plutselig lyst til å bake noen, for å ta med til fredagskosen i morgen.
Denne gangen lager jeg noen med blåbær i. Har kjøpt ferdig vaniljetopping, men jeg vet ikke om jeg skal bruke den. Kan hende det blir for søtt. Jeg får prøvesmake en etterpå og vurdere.
Når man er en veldig fin kattefrøken med flott tykk og lang pels, som blir vasket og pusset etter alle kunstens regler til alle døgnets tider. Da er det ikke morsomt når noe fester seg i pelsen, som man ikke får vekk uansett hvor mye man strever……
Her om dagen hørte jeg frøken Lillepuzdatter (Vinja) var innom kattetoalettet, og hun kom ut igjen i en voldsom fart. Vanligvis pleier det å bety at noe henger fast i pelsen hennes, som igjen betyr at mor må fram med dorullen og vaskekluten. Jeg fotet pusen rundt hele heimen uten å finne noen ting, og tenkte at hun hadde nok bare hatt litt dårlig tid. Det hender det også….
Jeg tenkte ikke noe særlig mer over det, inntil hun kom inn til meg da jeg satt ved skrivebordet. Da hun hun hoppet ned, smalt det i gulvet å frøkna ble vettskremt å fløy avgårde. Dette skjedde flere ganger, hver gang så satt hun sammenkrøllet å så ut som om at livet bare var forferdig. Jeg tok pusen på fanget, og undersøkte helsen hennes å der fant jeg roten til alt vondt. En stor bærsjeklump som satt fast inne pelsen på det ene benet. Det var den som slo i gulvet hver gang hun hoppen ned og som skremte henne. Det var en veldig fornøyd Vinja som hoppet ned fra fanget mitt og begynte å vaske å pusse pelsen etter alle kunstens regler :o))
Arkivbilde fra 2014, der frøken Lillepuzdatter huserer oppe på dusjveggen min etter å ha sittet en stund på toppen av skapet å mjauet. Et favoritt sted, hvor hun pleier å sitte, og hun mjauer alltid høyt å sårt for å påkalle min oppmerksomhet. Da skal jeg komme å snakke med henne, og deretter pleier hun å få bruke ryggen min som springbrett for å komme ned på gulvet igjen. Rene ritualet dette her :o))
