Jeg hadde ikke fått sett på noen nettaviser i dag, inntil en kollega viste meg hva som har skjedd i Brüssel. T-banevogner som er sprengt i filler, og dårlige sladdede bilder hvor man kan se det som er igjen av menneskene som har vært ombord. Jeg trodde at jeg hadde fått 22.07. såpass på avstand at det ikke ville gå så innpå meg, men det hadde jeg altså ikke.
Det kom bare skyllende ned over meg, og jeg kjente meg kvalm og uvel….
Jeg som endelig hadde begynt å syntes at det var greit å ta t-banen igjen, og så skal dette skje. Veldig glad for at har valgt å bruke bilen i disse tre påskedagene, sånn at jeg slipper å bevege meg ned på t-banen. Bak i hode mitt så vet jeg jo at jeg ikke skal la meg rive med av hendelsene, men nå rett etter at det har skjedd klarer jeg bare ikke å la være. Det er skremmende, så veldig skremmende :o((
Jeg kan ikke huske sist det var så stille omkring meg, som det var til morran i dag. Folk har enten fri og sover lenge i dag, eller så har de reist bort for påsken. Uansatt, når alarmen min gikk av var ikke denne damen her veldig våken, og det var utrolig tungt å komme seg opp i stående stilling. Bare for å ha sagt det så har jeg ikke rosa alarm klokke, skulle gjerne ha hatt det :o))
Når jeg sto trøtt som en dupp inne dusjen, ønsket jeg nesten at jeg hadde satt meg opp på ferie… Jesp!! Nå høres jeg veldig sytete ut, men det var selvfølgelig ikke så ille som det. Så fort jeg hadde fått meg en god og varm dusj var jeg i grunnen ganske våken. Som en bonus satt Vinja på vaskemaskinen å strøyk seg inntil meg da jeg kom ut av dusjen. Alle som har røytende katter vet at akkurat det der er en dårlig kombinasjon… Jeg ble med ett veldig hårete kan man si :o/
Det brøy ikke Vinja seg noe om, for hun var happy hun så lenge mamsen hennes tok seg tid til å snakke med henne å kose litt.
Været ute er vel ikke sånn suuuuperbra, men jeg kan da se antydning til at sola har lyst til å komme fram. Den strever veldig med å komme igjennom skydekket, og lyktes med det litt sånn innimellom.
Før jul klarte jeg å pusse ned noen lag på toppen av alle neglene mine pga at en neglelakk hadde satt igjen farge da jeg tok den av. Jeg var jo selvfølgelig en idiot som gjorde det, for det resulterte jo i at neglene mine ble så tynne at de brakk hele tiden. Først nå for 14 dager siden har dette vokst ordentlig ut igjen, så nå kan jeg begynne å få litt lengde på dem igjen. Ikke det at jeg vil ha Dolly Parton lengde, men litt utenfor fingertuppen er jo greit.
I går tenkte jeg å shine opp neglene med ny lakk og greier, for den jeg hadde var flasset av både her og der… Det gikk jo selvsagt ikke, for jeg hadde jo ikke så mye som en tust igjen av den vatten jeg trodde jeg hadde. Så nå sitter jeg her da med mintgrønne negler m/glitter som det ser ut til at jeg har forsøkt å klore av. Ikke vakkert. Så nå må jeg ut i lunchen for å handle, for jeg tør ikke ta sjangsen på at jeg skal huske det på hjemveien… Da kommer jeg garantert til å glemme det!!!
Ha en fortsatt fin mandag folkens, om det er på jobb, på ferie eller bare hjemme :o))
Ronja har ikke alltid likt at mamsen hennes har børstet og rufsete henne i pelsen hennes…. Bare det å få henne til å sitte stille lenge nok til at jeg fikk kost med henne i mer enn 5 sekunder, var en utfordring. Etter som hun har blitt eldre har hun forandret seg litt, nå kan hun faktisk ligge i fanget mitt å kose seg i hele 5-10 minutter.
I dag har vi hatt vask og puss av pelsen dag, og frøkna har storkost seg. På morningen ble hun vasket litt i baken, for hun kommer liksom ikke ordentlig til bak der, og så fikk resten av pelsen en omgang. Nå i kveld lå hun i fanget mitt ganske lenge mens jeg børstet henne over det hele. Da jeg var ferdig med det masserte jeg henne fra hode og nedover ryggen, og frøkna var i storhumør å koste seg å mjauet høyt å lagde andre festlige koselyder.
Når vi har så god temperatur, og solen står høyt på himmelen kan balkonglivet starte opp igjen… Søstrene Lillepuzdatter av Skånevik (Vinja og Ronja) benytter hver anledning til å nyte det fine været. De elsker å være på balkongen, og desto varmere det er der ute desto bedre i følge dem. Om sommeren kan gradene komme opp i nærmere +50 C i løpet av dagen, og når jeg kommer hjem løper de til balkongdøra for at jeg skal slippe dem ut.
Så lenge jeg fyller opp vannskålen deres med vann så ser det ikke ut til at de har noe problemer med varmen. De kommer inn innimellom å avkjøler seg i stua en liten stund, og så er det ut igjen.
Bakerst ligger Vinja på krakken, mens Ronja har overtatt favorittstolen til søsteren. Vinja anser nemlig at den stolen er hennes, og hun kan til nød låne den bort til søsteren i korte stunder. I dag var tydeligvis et sånt tilfelle ❤ De er ikke alltd like gode venner, men når det gjelder så passer de på hverandre.
Når jeg kom ut for å nyte en kopp kaffe i solen, kom Vinja å la seg på bordet ved siden av meg. Helst så ville hun nok ha ligget i fanget mitt, men hun ble på bordet.
Ronja flyttet seg ikke fra stolen når hun først hadde klart å kapre den… Hun lå hele tiden å kikket på søsteren, for å se om hun gjorde tegn til å prøve å ta tilbake godstolen. Det skjedde ikke, for da jeg gikk for å fylle opp kaffekoppen hoppet Vinja inn i det gamle klatrestativet å la seg der for å ta en lur.
Jeg burde egentlig ha vasket ned balkongen i dag, men jeg er så død i kroppen og leddene mine at jeg tror jeg venter. I dag skal jeg bare nyte dagen, så kan jeg heller ta balkongvasken til uken. Da er det egentlig en fordel om det ikke er så varmt!!
Påskepynten har definitivt forandret seg opp igjennom tidene. I gamle dager var mye av pynten veldig enkel, så enkel at det så nesten ut som om den var hjemmelaget. Noe av den er kanskje det også!! Nå er vel mye av pynten i billig keramikk eller i plast, men ikke noe galt i det for jeg syntes de kan være fine av den grunn.
Jeg har nok mest gammel påskepynt, som jeg har arvet etter min mamma, og selv om den er enkel å kanskje ikke de søteste så er det en rekke minner forbunnet med dem. Derfor setter jeg de fram hver år. De av dem som er litt ekstra slitne har gått i pensjon, men det er rikelig med pynt av den grunn. Veldig mange av kyllingene, hønene og hanene er laget av gule piperensere. Mamma skaffet seg dem da hun og pappa flyttet fra 1 rom til en stor og rommelig 4 roms leilighet på Lørenskog i 1952. Da ble det mange rom å fylle, og hun elsket å pynte i hjemmet. 🐣 Sånn er jo jeg også 🐥
Mamma var også veldig kreativ å laget veldig mye pynt selv også, men det er det dessverre ikke noe igjen av.
Nedenfor kan du se noe av min gamle påskepynt fylt av minner om mamma og pappa, og som jeg setter fram med et smil om munnen.
Jeg har to sånne lysestaker, og begge er fra 50-tallet en gang. Om stearinlysene er like gamle som stakene vet jeg ikke, men jeg kan huske at de har sittet der siden jeg var liten.
Dette er det første påskeegget mitt, som jeg fikk av mamma og pappa. Det er virkelig for seg gjort med gullpapir rundt egget og med masse fjer på. Jeg var virkelig glad i dette egget, og det var stor stas når det lå på nattbordet mitt når jeg våknet på påskeaften. Det var akkurat passet stort til ei lita jente ❤
Jeg trodde faktisk ikke at det gikk ann å bli så sliten jeg, som jeg er nå… Hele kroppen verker bare jeg rører på meg, og det kjennes nesten ut som om jeg skulle ha løpt maraton eller noe i den stilen. Jeg gikk ganske grundig til verks når jeg gjorde rent, så nå lukter det rent å friskt her. Passet samtidig på å få ryddet og kastet litt i samme slengen.
Kattene hadde et par gamle og dårlig klatre-/klorestativer som hadde sett sine beste dager, og jeg har ment å kvitte meg med dem lenge. Jeg kjøpte et nytt til dem, som har stått i entreen, men der var det egentlig i veien, så da den gamle travere ute på balkongen ble kassert flyttet det nye ut dit. Tror ikke at kattene ble så veldig happy når en av favorittplassene deres forsvant, men de venner seg nok ganske raskt til det. Passet samtidig på å flytte rundt på litt flere møbler i entreen også, så ble det rene danseplassen der ute.
Når jeg hadde fått slept alt på plass var ryggen min helt gåen, og jeg gikk helt krokete til etter at jeg hadde fått tatt meg en lang og varm dusj. Da slappet musklene i ryggen av. Den er ikke helt god enda, men mye bedre. Det er verre med knærne og albuene mine, såpass ille at jeg måtte ta smertestillende for å ta toppen av smertene. Det er en grunn til at jeg ikke overanstrenger meg til vanlig når jeg gjør rent, og det er for å slippe sånne plager som dette etterpå.
Før jeg laget meg middag slepte jeg meg opp på loftet for å hente påskepynten, men jeg har ikke fram noe enda. Det venter jeg med til i morgen tidlig. Nå har jeg tenkt til å ta kvelden snart, jesp!! Kattene har allerde gått til ro, Vinja oppe i klatrestativet mens Ronja ligger i to-seteren og småsnorker :o))
Jeg vil egentlig ikke gjøre det, men siden påsken står for døra er det å shine opp heimen. Hybelkaninene skal jages ut, matter skal ristes, støv skal bort fra alle overflater og gulv skal vaskes. Å ja, det glemte jeg nesten vinduene skal pusses etter alle kunstens regler..
Våknet allerede 08:30 i dag, helt av meg selv uten hjelp fra vekkeklokke eller alarm. Er i grunnen ganske stolt av det, for jeg er definitivt ikke noen morgenfuggel. Det er det flere bekjente som kan bekrefte, knis!! Siden vinduer er det mest kjedelig jeg vet å pusse, mest for at jeg er så vanvittig pirkete, ja da tok jeg de like godt først. Jeg innså at det var en dyd av nødvendighet å pusse dem nå, for her en ettermiddag så lurte sola seg bort om stuevinduene. Ja, jeg så altså ikke ut av dem, alt var helt gråbrunt… Selv om det var lenge siden jeg pusset dem, så er noen andre skyld i at de så ekstra ille ut.
En av naboene over meg var så smarte, syntes de selv i allefall, og tømte aske fra peisen ut fra balkongen. Jeg vet ikke om de trodde vinden kom å løftet asken opp og deretter plasserte den et sted nedenfor, i gaten kanskje, men der tok de helt feil. Mesteparten landet i mitt blomsterbedd, og det var OK, men resten landet nedover stue- og balkongvinduene mine. Jeg skulle ha tatt sistnevnte også, men da må noen være her, for de har en egen evne til å hoppe ut av sporet…. Musklene i armene mine er ikke hva de en gang var, og jeg er ikke i stand til å holde de igjen å få dem på plass igjen… Sånn er det med den saken!!
Nå måtte jeg bare ha en liten pause, spise litt frokost/lunch og drikke en kopp kaffe eller to, før jeg setter i gang med bøtteballetten igjen. Tenker kattene får farten på seg når jeg drar fram støvsugeren, for den er de ikke spesielt glad i. Hadde jeg ønsket å bli kvitt dem for en stund, er det bare å sette på støvsugeren og vips så er det ikke en katt å se.
Så vettu en gang ut på ettermiddagen en gang, da sleper Pittbulljedda seg opp 5 etasjer opp på loftet for å hente ned eskene med harepuser, høner, haner og kyllinger i alle aldre og utforminger. Det er det samme med påsken, som med jula, jeg må sette fram pynten. Noe er så gammelt at det er fra før jeg ble født, ting som min mor kjøpte den gang de flyttet inn i ny leilighet på Lørenskog. Den pynten er det ekstra stas å sette fram, selv om den er “litt” slitt.
Nei, folkens… Nå er frokostlunchen spist, og en deilig kopp kaffe skal brygges og nyte før jeg igjen setter i gang. Vi blogges!!
Denne uken så jeg på ettermiddagsprogrammet God Kväll på SVT1, og der var forfatteren Marte Michelet gjest. Hun fortalte om boken sin Den største forbrytelsen, som handler om utslettelsen av jødene i Norge. Etter å ha hørt henne snakke om boken og bakgrunnen til hvorfor hun skrev den, måtte jeg bare gå å kjøpe den i dag.
På baksiden av boken står det følgende:
På begynnelsen av 1900-tallet kommer det unge jødiske ekteparet Benzel og Sara Braude til Kristiania. De slår seg ned på Grünerløkka og får fire barn: syersken Helene, kommunisten Isak, skuespillerspiren Harry og bokseren Charles. På en annen kant av byen vokser Stian Bech jr. opp. Han er sønn av en antisemittisk høyesterettsadvokat, og sliter med å leve opp til omgivelsenes forventninger. Men krigen skal gi Bech jr. nye muligheter. En kald februardag i 1941 kommer Wilhelm Wagner fra sikkerhetspolitiet i Berlin til Oslo for å kartlegge alle jøder i Norge. På hvert sitt vis flettes alle disse skjebnene inn i nazismens fanatiske utryddelsesprosjekt.
Hvem stod bak forsøket på å utslette jødene fra Norge? Hvorfor og hvordan kunne denne forbrytelsen skje? Marte Michelet behandler dette traumatiske kapitlet av norsk krigshistorie i sin fulle bredde basert på moderne forskning og en møysommelig gjennomgang av norsk og tysk arkivmateriale. Det er en rystende beretning om fronkjempere, Statspolitet og de nazistiske byråkratene som gjorde Holocaust mulig. Og samtidig et levende portrett av jødisk liv i Norge i mellomkrigstiden og de skjbnesvangre okkupasjons-årene.
26. november 1942 står ofte og gjerningsmenn ansikt til ansikt. Da går den første transporten med norske jøder til Auschwitz. Bare et fåtall skal vende tilbake i live.
Jeg både gruer og gleder meg til å begynne på denne boka, for den er garantert både spennende, rystende og interressant.
I går smøyg den seg inn denne SMS’n som jeg egentlig ikke skulle ha før i mai måned… Han hadde tydligvis glemt å notere dette i mappen min. Hva er det jeg driver å rabler om, tenker du? Jo, innkalling til tannlegen vettu, den som kommer en gang i året, og som få av oss gleder oss til. Jeg har vært igjennom så mye ommøblering og sannering i munnen de siste 10 årene, at jeg nå har kommet forbi tannlegeskrekken min, heldigvis.
Er man et barn som vokste opp på 60 og 70 tallet, så har vel de fleste vært igjennom skrekksenariet med skoletannlegen som borret tennene sønder og sammen. Det var ikke noe, jeg tror vi ser ann en stund jeg, nei da… Uten røntgen og uten vannborr satte tannlegen i gang med å drille løs på de stakkars “friske” tennene våre, for de var nemlig friske.
Min tannlegeregning, som følge av det har vel nådd opp en plass i nærheten av 50.000,-. Forhåpentlig blir det ikke noe mer sannering på en stund, og jeg bare går ut fra tannlegen igjen etter en kostbar tannpuss :o))
Det var bare litt historikk… Ettersom jeg ikke vet hvor mye regningen kommer på, er jeg nødt til å vente med timen min til jeg får feriepenger. Det får jeg i mai måned av alle ting. Derfor ble det en samtale til tannlegen for å ombestille timen min, så nå står det skrevet i rødt i kalenderen at jeg skal dit 19. mai 2016.
Hvordan står det til med dine tenner, har du også opplevd å få dem ødelagt av skoletannlegen?
Noen dager er det bare sånn at data’n ikke fungerer… Man kan irritere seg så man blir rød i ansiktet, uten at det hjelper stort. I dag var det min tur når jeg kom på jobb. Noe jeg var avhengig av ville ikke funke.
Da restarter jeg PC’n tenkte jeg og så gikk jeg for å hente meg litt kaffe. Hadde stor tro på at problemet ville løse seg.
