Da var vi kommet til dag 4 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om humor, og dagens oppgave er å beskrive hva humor betyr i forhold til min lykke.
Nå skal jeg på ingen måte snakke nedsettende om standup, men det er ikke helt min greie dette her… Jeg har ikke sansen for den rå humoren som de benytter seg av, og forstår den heller ikke.
Jeg liker den humoren jeg vokste opp med, og som jeg så sammen med mine foreldre på tv eller hørte på radion. Noen av de komikerne jeg likte og liker å se og høre er de du ser over her. De var komikere som ikke går til personangrep for å være morsom, men som har en enkel og rett fram humor som får det til å ble i meg. Når jeg sitter å ser på eller hører den gamle garden koser jeg meg, og jeg smiler fra øre til øre.
Nå er det jo også sånn at jeg liker ikke bare å bli underholdt av morsomme komikere, men jeg liker også å være litt morsom selv å få andre til å le. Det er noe av det mest fornøyelig jeg vet, når jeg sier noe festlig eller forteller noe på en morsom måte, at folk ler godt. Noen ganger så møter man på mennesker som ikke har samme humoren, som jeg har, og de forstår ikke helt at jeg tuller med dem. Det er vel kanskje ikke det mest festligste som finnes, men man kan jo ikke tilfredsstille alle heller 😏
En ting er iallefall sikkert, aller trenger humor i hverdagen og muligheten til å le hjertelig om ikke hver dag men iallefall annenhver, ellers blir livet trist å leve. Det er nå i det minste min mening, men kanskje du har en annen oppfatning :o))
Tidligere i dag, når formen hadde tatt seg opp litt, halvt satt halvt lå jeg i senga å glodde på dag-tv… Da kom Vinja å hoppet opp i senga å ville ligge inntil meg. Hun sovnet etter at jeg hadde rufset og kóst med pelsen hennes en stund, og malte så høyt at jeg ble trøtt jeg også. Det tok ikke lange stunden innen jeg sovnet jeg også. Da jeg våknet etter en stund lå hun der fortsatt, og da jeg rørte litt på meg strakk hun bare på seg innen hun var langt inne i drømmeland igjen.
Det var så mørkt i rommet så kvaliteten på bildet er ikke noe å skryte av, men det var heller ikke hensikten med det. Måtte bare vise den nydelige pusejenta mi der hun lå så søtt å sov ved siden av meg. Det er vel ingenting så nydelig som en sovende katt.
Formen er mye bedre nå i kveld, men jeg er fortsatt ganske slapp og sliten i kroppen. Derfor blir det nok ikke så lenge før jeg tar kvelden. Trenger en god natt søvn nå kjenner jeg, sånn at jeg forhåpentlig orker å komme meg på jobb i morgen.
For en uke eller noe sånt siden fikk jeg et tips fra Anne Grethe som har bloggen seljordslia.blogg.no/. Hun brukte extensions mellom kamerahuset og linsen på speilrefleksen, når hun tok macro-bilder. Da hun nevnte det så kunne jeg ikke huske at jeg hadde hørt om det tidligere, men da jeg nevnte det for venninnen min Anne. Ja da fortalte hun at hun hadde hatt det på en eldre kamera, og da husket jeg selvfølgelig at dette fantes.
Når noen forteller meg om noen snasne duppedingser, så blir jeg veldig nysgjerrig, og klarer ikke helt å få det ut av hodet. Sånn var det med dette her også, og det gikk ikke så lang tid innen jeg tok meg en lengre luftetur i lunchen. For å si det sånn, jeg kom ikke tilbake tomhendt 😏
Jeg har et Nikon speilreflekskamera, og til det var det noe som het Phottix extension tube set som passet. Det er 3 extension i pakken som kommer i følgende størrelser, 12 mm, 20 mm og 36 mm. Det var ikke før nå i ettermiddag jeg fikk somlet meg til å teste ut en av dem ut. Jeg har ikke brukt speilrefleksen på en stund, og det var dessverre ikke batteri til mer enn et par bilder før kamera slo seg av.
Jeg har vondt i armene mine om dagen, noe som gjør at jeg ikke klarer å holde det tunge kamera stille så lenge av gangen. Derfor ble ikke kvaliteten så perfekt som jeg skulle ha ønsket dem, men det blir nok bedre neste gang. At extension fungerte er jeg nå overbevist om etter å ha fått produsert to bilder. Skal lade kamera over natten, og så skal jeg ta meg en liten tur ut i skogen i morgen eller onsdag… Alt avhenger av formen, da shju….
Denne dagen har ikke startet så veldig bra….. Jeg våknet 04:00 omtrent å måtte løpe på toalettet hvor jeg ble en god stund. Det kom begge veier uten at jeg skal gå i detaljer. Heldigvis kaster jeg ikke opp lenger, men jeg er fortsatt kvalm og uvel i kroppen.For øyeblikket ligger, halvt sitter i senga å følger sånn delvis med på tv’en. Det er ikke så mye jeg får med meg, men det er litt lyd.
Om det var restene av gryteretten jeg spiste i går kveld som har skylden vet jeg ikke, eller om det er noe annet. Det spiller vel egentlig ikke noen rolle egentlig. Det var bare så innmari surt å bli dårlig sånn på en mandag, en riktig dårlig start på uka 😞
Da var vi kommet til dag 3 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva lidenskap betyr i forhold til min lykke.
Lidenskap for meg er når jeg går inn for et prosjekt eller en hobby så totalt at det tar over tankene mine helt og holdent. Det kan være fotografering, håndharbeide i forma av strikketøy eller hekling, eller fargelegging som har opptatt meg de siste to årene. Når jeg holder på med disse tingene som opptar meg så voldsomt sliter jeg med å løsrive meg.
Dette er veldig merkbart på våre fargeleggingskvelder om lørdagene, hvor jeg blir så oppslukt at jeg ofte glemmer klokka. Som ofte blir langt over midnatt innen jeg klarer å løsrive meg. Denne lidenskapen sørger for jeg går helt inn i meg selv og kobler ut omverdenen totalt, og da føler jeg en lykkerus som jeg ikke har lyst til å gi slipp på :o))
Da var vi kommet til dag 2 i Anne Grethe/FotoSeljordslia challenge om lykke, og dagens oppgave er å beskrive hva samhold betyr for min lykke. Jeg hadde egentlig tenkt til å vente med å legge ut dag 2 til i morgen, men jeg følte at jeg henger litt etter de andre som er med, så da kommer det to challenge innlegg på den første dagen.
Jeg elsker å være alene, og føler meg mange ganger mer lykkelig da enn når jeg er sammen med mange andre mennesker. Nå er det nå en gang slik at vi kan ikke gå igjennom livet alene, jo vi kan jo det men det er ikke bra for oss. Vi er jo alltid sterkere når vi er sammen, og det er vanskelig å bryte samholdet da. Det å kjenne et sterk bånd til andre, ha samhold eller føle samhold til gruppen, gir en trygghetsfølelse som igjen før følelsen av lykke som fyller kropp og sjel :o))
Nå har ikke jeg en store venneskare, men de jeg har føler jeg meg trygg sammen med å føler jeg kan stole på. Det gir meg lykke og velbehag å være sammen med dem, og vi har det jo så flott sammen når vi møtes 💕
Det går en minichallenge blant mine venner på Facebook, som går ut på å svare på endel spørsmål.
Utfordringer er bare at du må kun svare med et ord, og dette ordet skal begynne med samme
forbokstav som navnet ditt. Klarer du det?
For et par dager siden kom Anne Grethe/FotoSeljordslia med en Challenge om lykke. Den skal gå over 8 dager, og er en spennende oppgave hvor jeg må gå litt i meg selv for å løse den :o)) Jeg hadde dessverre ikke anledning til å komme i gang med en gang, så hvis jeg skal løse alle oppgavene innen fristen kan det nok være at jeg må ta to dager på en dag.
Lykke kan jo være så mangt, at man har en fin dag, solen skinner, man finner roen i hverdagen, at man ser at familie, venner og kjæledyr har det godt mm. Selv er jeg et følelsemenneske hvor det ikke er langt mellom sinne og tårerer, og det er viktig for meg å skape et miljø rundt megselv hvor jeg føler meg lykkelig/glad.
Det å bli møtt med et smil når man kommer på jobb om morgenen eller at naboen hilser og smiler kan raskt sette meg i en lykkefølelse. Det skal mange ganger ikke mer til. Det samme er hvis jeg skulle være litt trist og lei meg, og en venn eller en fremmed kommer fram smiler og spør om hvordan jeg har det. Bare det å smile å vise litt medmenneskelighet gjør godt å man får en følelse av lykke for at noen bryr seg.
Siden jeg syntes det er så viktig eller kanskje jeg skulle si hyggelig å bli møtt med et smil, så forsøker jeg så godt jeg kan å alltid ha en smil lett tilgjengelig når jeg møter andre mennesker. Det kan være at mitt smil forandrer en dårlig dag for den jeg møter ❤
I går hadde Romerike Blad en 3 siders artikkel om Elisabeth Soløst, som har startet et fosterhjem for Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Der tar hun hånd om katter som bor ute uansett vær og årstider. Et veldig viktig arbeid, som krever mye tålmodighet og kjærlighet for å vinne tillit hos vettskremte katter som ikke er vant til menneskelig kontakt. Jeg kan dessverre ikke legg ut noen link til artikkelen, da den kun kan leses av abonnementer.
Det hele startet med Josefine og kattungen hennes, som kom til Elisabeth i februar 2015. Kattungen ble ble ganske snart husvarm, men mamma Josefine var vill og redd. Med masse tålmodighet og kjærlighet klarte Elisabeth å vinne Josefines tillit og de ble uadskillelige…. Det var en kortversjon, for alle vet jo at en redd og vill katt ikke blir husvarm med en gang, så det tok tid innen frk pus ble husvarm.
Foto: Lisbeth Andresen for Romerike BladFoto: Lisbeth Andresen for Romerike Blad
For å gi Josefine og kattungen et sted som var trygt, flyttet Elisabeth ut av soverommet sitt å overlot det til kattene. Josefine har nå blitt en ordentlig kosete pus, som er en flink terapikatt for nye redde fosterpuser som Elisabeth er fostermamma for. For tiden bor det 8 fosterpuser der som etterhvert skal få nye hjem når de har blitt trygge puser som stoler på mennesker.
Elisabeth gjør en fantastisk jobb for disse redde og ville kattene, så derfor ville jeg gjerne skryte av henne her på bloggen. Hun har startet sin egen blogg som heter Rosa poter, hvor hun skriver om fosterpusene hun har på besøk hos seg, og du finner bloggenHERSiden Elisabeth er familie er det jo ekstra stas å skryte av henne ❤
