I kveld sender jeg avataren min inn, for selv må jeg ta kvelden tidligere enn jeg pleier.
I morgen har jeg time hos fysioterapeuten grytidlig, og jeg er nødt til å legge meg sånn at jeg ikke kommer til henne med øyelokkene hengende langt ned på kinnene mine. Jeg har en følelse at jeg kanskje kommer til å gjøre det allikevel, for det er jo ofte sånn at når du må opp tidlig så blir man liggende våken lenge å kikke på klokka. Lenge med tanker om at nå må jeg snart sove så jeg hører alarmen!!
Disse dagene som jeg har vært hjemme så har jeg ikke orket å styre så veldig mye med middag, og det har blitt mye ferdigmat ala Fjordland og annen lettvind mat. Jeg har merket det på magen og kroppen generelt, at jeg ikke har spist den maten jeg burde ha spist. Derfor stupte jeg på hode inn i fryseren, for å se hva jeg hadde av fisk.
Der kunne jeg velge og vrake i fisk i pose m/pesto, fiskepinner, torsk, kapteinens fylte med et eller annet, laks og ørret. Til slutt falt valget på et laksestykke uten skinn, som jeg har kjøpt i Sverige. Jeg hadde også en deilig ferdig dillsaus, også kjøpt i Sverige. Det ble et hærlig måltid med mat…
Dillsausen her over er veldig god, og jeg kom over den i hylla hos Nordby ved en tilfeldighet. Jeg er jo ikke noen stor kokk, og dette med saus er jeg definitivt ikke god til. Nå pleier jeg å kjøpe med sånn at jeg alltid har noen poser i kjøleskapet. Nå trenger man ikke å bruke saus til laks, men det er ganske godt.
I dag våknet jeg av en lyd som minnet om noe man høres hos tannlegen… Det var noen som boret på badet i 4 etg, og det var som om jeg satt hos tannlegen og boret gikk for fult. De ga seg heldigvis ganske raskt, og jeg sovnet igjen til jeg våknet av meg selv et par timer senere. Ut over det, har jeg sovet veldig godt i natt og kroppen er i litt bedre humør 😄
Sola og varmen er tilbake igjen i dag, og det ser ut til å bli en ganske fin dag… Regnet som kom i går gjorde godt for blomster og busker, for det var så tørt at det knaste overalt. Jorden i bedene var også så tørr at når det blåste så føyk det en aning. Det virker til at det kom nok regn til at det trakk ned i bakken også!
Det blir ikke lenge før jeg gjør som Ronja og flytter ut på balkongen med litt lesestoff og vannflaska mi. Jeg har satt opp kjøkkenvinduet på vid vegg, sånn at kattene kan gå ut å inn. Det er litt mer jobb for dem i år, for jeg har flyttet boret vekk fra veggen. Da kunne de mer eller mindre bare spasere inn av vinduet, nå må de trimme litt mer og hoppe opp og ned. Ronja er litt tung i sessen så hun trenger å røre på seg mer, som mamsen hennes, og jeg var spent på om hun ville ta spranget… Det gjorde hun nå nettopp 😍
I dag blir det en total hviledag for å lade opp til neste behandling hos fysioterapeuten i morgen tidlig… Fortsetter det fine være, kan det nok hende at jeg tar meg en aldri så liten spasertur i området for å få litt luft 👣👣
I går hadde jeg min første fysioterapibehandling i denne omgangen, og som jeg fortalte før jeg gikk så både gruet og gledet jeg meg til å komme i gang. Det ble jo som jeg tenkte at jeg fikk mer vondt i armene mine etter behandlingen, og jeg ble så sliten at det meste av ettermiddagen å kvelden ble brukt til å slappe av. Fysioterapeuten var ikke spesielt slem mot meg denne gangen, men når det er en stund siden sist man har hatt behandling, så skjer det noe med muskler og scener.
Før vi begynte behandlingen så snakket vi litt sammen, og jeg måtte gjøre noen bevegelser for å vise hvor høyt jeg kunne løfte armene. Den venstre klarte jeg å få høyere enn den høyre armen, og bevegeligheten var også bedre i den venstre. Fysioterapeuten så hvor hoven jeg er i kroppen, og hvor vondt jeg også har over det hele. Det er det samme hvor enn man klemmer på kroppen min så er det vondt, og hun nevnte at det minner om bløtdelsrevmatisme. Dette har hun nevnt ved tidligere besøk også. Det kan også virke som om jeg har fått artrose i skuldrene også, men det må man i så fall stadfeste ved nye røntgenbilder.
Akkurat nå orker jeg ikke å tenke på noen nye runder med undersøkelser og røntgen og alt det der. Det må gjøres, men det får vente til etter ferien. Nå har jeg mer enn nok med det som foregår her og nå!!
Klokken har blitt mange igjen, og det er vel på tide at jeg ser å komme meg i seng. God natt 😪 💤💤
Jeg husker ikke akkurat hvilket år det startet, men det var nok på midten av 80 tallet en gang…. Helt plutselig begynte jeg å bli veldig tørr på hendene, og ingen håndkrem klarte liksom å trekke ordentlig inn for å gjøre huden mykere. Dette pågikk et par år, og så eskalerte det til noe mye verre. Huden på fingrene begynte å løsne. Først så det ut som vannblemmer før det tørket inn å begynte å løsne. Dette var ikke bare ubehagelig men også vondt og sårt.
Jeg var hos flere hudleger og alle som en hadde bare en løsning, smør inn huden med kortisonsalve og bruk bomullsvanter hvis jeg skulle bli for klissete. Å jett om det ble klissete, og etter hvert begynte jeg å bli lei det. Stadig være klinete på hendene, men det ble ingen bedring… Huden skrellet fortsatt av.
Til slutt var jeg så frustrert og oppgitt at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tilfeldigvis var det helsekost butikk i samme bygning, og jeg stakk inn for å høre om de kunne gjøre noe. De kom da med den norske kremen Agrosan, og endelig kunne jeg se bedring. Utbruddene kom fortsatt, men de ble kortvarige og det beste var at jeg ikke lenger gikk rundt å var klissete på fingrene mine 😊 Agrosan er også fin ved solbrenthet, annen forbrenning og sår.
Jeg har akkurat hatt et nytt utbrudd, som har vært ganske ille. Det er på veg tilbake igjen, og på bilde kan du se hvordan det var i dag morges.Jeg vet fortsatt ikke alltid hva som er årsaken til utbruddene, men så lenge jeg har et middel som gjør at utbruddene ikke varer så lenge og som lindrer, kan jeg leve med det. Heldigvis så er ikke alle så ille som nå, og det er en trøst….
Har du sett sånne hudplager og har du prøvd Agrosan?
Ute er det ikke akkurat det flotte sommerværet som vi har hatt de siste dagene her i Oslo. Det er grått og regner siler ned, men det er ikke noe dårlig ting egentlig. Etter så mange dager med varme og tørt vær, har det også vært ekstremt tørt ute i naturen. Jeg skulle jo ha vært ute med hageslangen, men heldigvis slapp jeg å slepe på den.
I går ringte Elin, fysioterapeuten, meg for å si at hun hadde time til meg i dag. Den tok jeg selvfølgelig på strak arm, for nå var det på tide å komme i gang. Selv om jeg gleder meg til behandlingen, så gruer jeg meg litt også. Gruer meg for at jeg vet at jeg kommer til å bli verre enn jeg er nå, og sånn blir det noen dager før det snur seg. Sånn er det alltid….
Med det samme jeg sto opp, fløy jeg rundt for å finne et laken og et håndkle jeg kunne bruke, for jeg tror ikke at posen min med det jeg brukte sist er der fortsatt. Det er en stund siden sist, og de har en opprydding innimellom og fjerner det ingen har brukt på en stund. Jeg skal stikke ned på Jysk senere for å kjøpe et annet hånd le, men ikke i dag.
På tide å komme i gang, for jeg må rekke å ta ut noen kontanter før timen min. Det er cash only hos dem, noe jeg kom på sent i går kveld 😱
Da jeg var innom Meny for et par dager siden, kjøpte jeg ferdig oppskjært melon. Det så veldig oppfriskende ut, men så har jeg glemt hele greia bakerst i kjøleskapet 😣
Det er supergodt godt på en varm sommerdag som i dag..
Det var en gang noen sa til meg at jeg “at du bør klage mer”. Dette var i forbindelse med eller på slutten av en lang sykemeldingsperiode. Der jeg slet med det samme som nå, bare mye verre.
Jeg har egentlig aldri vært av dem som har beklaget meg til alle jeg har møtt, eller til kollegene mine. Når jeg har hatt store smerter, så har jeg spist smertestillende holdt og smertene for meg selv. Så når jeg da ble eller har blitt så dårlig at jeg har blitt sykemeldt, så har det nok vært de som ikke har trodd at det var så ille.
Det var jo da denne kommentaren kom…. Selvsagt kunne jeg jo klage hver eneste dag, og fortelle om hvor vondt jeg hadde det og hvor elendig jeg følte meg. Hvor sliten og trøtt jeg var for at jeg hadde betennelser i kroppen, som stjal alle kreftene mine. Alt dette kunne jeg gjøre, men jeg gjorde det ikke!! Hvorfor? Jo, for jeg tenkte det at det hadde ikke folk lyst til å høre om, eller de gadd rett å slett ikke.
Er det ikke sånn med de fleste av oss da? At vi blir litt lei disse personene, venner og bekjente, som alltid skal prate om alle sykdommene og plagene sine. De som kommer med en lang tirade om hvor fælt de har det, bare man spør om hvordan de har det. For sånn vil man jo ikke være? Eller burde vi kanskje være det, og fortelle hvordan det egentlig står til med oss!
Kanskje det er “vi” som spør om hvordan det står til som er problemet? Kanskje det er “vi” som bør være mer medfølende eller bevist på hvilke svar som vil komme, når vi spør om hvordan en venn eller bekjent har det? Jeg sier vi for selv om jeg selv har plager, så passer jeg selv inn i kategorien. Det er vel derfor jeg ikke snakker så mye mine ting!!
I dag har jeg flyttet ut på balkongen med kaffe, vannflaske, nettbrett og bok, for å prøve å ha en avslappende og rolig dag. At jeg ikke er helt i slaget merket jeg i går ettermiddag etter at jeg kom hjem. Skuldrene verket, enda jeg ikke hadde brukt dem til noen ting. Det er litt bedre igjen i dag, men det er nok lurt å ta det med ro i dag.
Vinja har ligget lenge i fanget mitt å kost seg, men det ble vel for varmt for henne så hun hoppet ned å la seg på gulvet i stedet for. Det er ikke lenge før sola kommer å titter inn på balkongen, og da blir det hett her hvis ikke markisa kommer ned. Det er noen lyse og kritthvite sommerskyer på himmelen, og de demper litt for varmen. Det blir ikke like intenst.
Ute er det ganske stille og rolig, bortsett fra skjærene som skvattrer og prater like i nærheten. Jeg vet det er mange som ikke er glad for dem, men jeg elsker disse bråkebøttene i sin svarte og hvite fjærdrakt 😊
For den som måtte lure på om jeg er sykemeldt med dårlige og vonde skuldre, og sitter hjemme å taster i vei på PC’n sent og tidlig!! Da kan jeg fortelle at det gjør jeg ikke, for det orker nemlig ikke armene mine. Det jeg gjør hvis jeg har mange bilder som skal brukes i et eller flere innlegg, så laster jeg de over på PC’n og Dropbox. Da kan jeg lett hente dem med nettbrettet…. Når jeg bruker nettbrettet eller telefonen så får jeg ikke vondt i armene, så derfor blir det der jeg blogger 99% av innleggene mine. Tenkte bare at det var greit å si noe om det!!
Så tilbake til dagen i dag og hva jeg har gjort 😄 Jeg dro og hentet Terje på avtalt sted, og kjørte han først slik at han fikk ordnet opp i noen viktige ting. Deretter dro vi oppover mot Plantasjen Skjetten, hvor Terje skulle se etter planter til balkongen sin. Siden det var blitt litt langt ut på dagen bestemte vi oss for å spise litt først. Det fristet ikke noen av oss å spise på Plantasjen, men så husket Terje at det lå en veikro ikke så langt opp i bakken mot Nittedal. Vi bestemte oss derfor å dra dit.
Kroa heter Morten’s Kro, og den var tydeligvis veldig populær for det var fult av biler på parkeringsplassen. Vi valgte begge to et smørbrød med fisk, tror det var ørret, med potetsalat under. Det smakte veldig godt. Det er lenge siden jeg har sett et så stort utvalgt med mat på en veikro, og jeg tenkte at hit skal vi dra en annen gang også for å spise. Mye mer tiltalende mat der 😉
Når vi kom ned til Plantasjen var jeg heldig å få en av skyggeplassene til bilen, noe jeg ble veldig glad for… Ikke noe særlig å komme tilbake til en glovarm bil med alle plantene. Da blir de omtrent kokt med en gang.
Mens Terje gikk rundt å kikket på blomster og bestemte hva han ville ha i kassene sine, da gikk jeg rundt å tok noen bilder av alle de fine blomstene de hadde. Jeg skulle ikke kjøpe noen selv, for nå har jeg det jeg skal ha ute på balkongen og inne er det fult opp over alt. Nå skulle jeg ha plantet noen ute i bedene mine, men jeg orker rett og slett ikke å drive med det akkurat nå… Det får vente til armene er bra, og blir de ikke såpass at jeg drive med planting ute så får det bare vente til neste år.
Det finnes mange flotte blomster, men det er noe spesielt med georginer. Måten bladene sitter rundt senter av blomsten, og fargenyansen i bladene. Jeg kan nesten ikke få nok av å se på dem 🌸
Denne vakre blomsten heter Celiosa, og kommer faktisk i flere farger i sydligere land, men her hjemme på berget har jeg kun sett den i denne cerise fargen.
Prøvde meg på et nærbilde av en Havehortensia, men det ble ikke så vellykket…!!
Når Anne og jeg var på Plantasjen i går kjøpte hun en slik Lilje i oransje, som hun skulle ha ute på sin balkong. Jeg vurderte det, men ble enig med megselv om å droppe det. Den var dyr, og så sår den vel kanskje ikke så lenge heller. Med mitt hell så ville jeg neppe klart å få den til å komme med flere blomster heller!!
Når Terje hadde funnet alle de plantene han ville ha, snudde vi nesen hjemover igjen. Da var klokka blitt over 16 og vi havnet midt i rush-trafikken, men jeg valgte en annen vei ned til ham og på den måten unngikk vi all trafikk.
Jeg hadde håpet på å høre fra fysioterapeuten min i dag, men hun har ikke ringt meg… Håper virkelig at hun er frisk igjen og er tilbake igjen på jobb i morgen, for jeg har jo ikke lyst til at det går alt for lang tid innen jeg får begynt med behandlinger igjen.
