I 8 år har den vært en trofast følgesvenn, som har arbeidet jevnt og trutt uten å klage… Nå har denne arbeidshesten takket for seg, do spaden til kattedoen knakk i to til morran i dag. Jeg fikk den da jeg kjøpte inn den første kattedoen 2009, mens jeg ventet på å hente Ronja og Vinja hjem til Oslo…
Nå må jeg altså kjøpe ny spade, og det er ikke bare bare gitt. For den kan ikke ha for store hull, sånn at det som skal plukkes opp ramler ut igjen. Mange av dem jeg har sett henge i butikken, egner seg ikke til mitt bruk. Som bonus bør den jo være rosa da, hihi!
Jeg fant ikke akkurat den typen jeg ser etter når jeg googlet, men de du ser ovenfor her er noe i nærheten av det jeg er på jakt etter. Må en tur i dyrebutikken om litt, for jeg kan ikke akkurat dra på meg gummihansker å rote i kattedoen hver morgen. Det fungerer det også i nødens stund, men ikke akkurat ideelt.
Som jeg skrev om for et par dager siden, var vi hos dyrlegen til den årlige sjekken… Hun konstaterte jo noe jeg har vist en stund at Ronja dessverre veier alt for mye, og trenger å gå ned i vekt. Så nå blir det strengere regler når det gjelder foringen, og så må frk Pus ut å røre på seg ute… Det blir nemlig for lite mosjon her inne, så jeg har bestemt at nå skal både Ronja og Vinja ut på luftetur, helst da hver dag!!
I går tok jeg med meg Ronja ut på formiddagen, og det gikk vel sånn passe… Hun gikk ikke så veldig mye, men jeg stresset henne ikke med det heller. Lot henne for venne seg til lyder og lukter. Hun var nysgjerrig og så ut til å trives med å komme ut, så da ble det en tur ut i dag også. Etterpå fikk Vinja seg en luftetur også.
Ronja syntes at gresset var veldig skummelt med en gang, men så fant hun ut at det var i grunnen ganske godt å ligge litt å lytte til alt som skjedde rundt henne :o))
Blomsterbedet måtte jo også undersøkes, og så var det jo en humle der… Ronja hadde nok veldig lyst på å fange den, men den stakk av gitt :o)) Plutselig ville hun ut å gå på tur, og hun gikk med halen i været før meg nedover noen trapper mot stikkveien til gaten. Plutselig kom Hanne og Mira (hund), og vi stoppet å pratet på avstand. Mira bjeffet høyt å ville bort til Ronja, men fikk ikke det. Trodde kanskje Ronja ville bli redd, men nei da… Hun stirret bare på Mira med etsåntjegbryrmegikkeomdeg blikk. Flinke jenta mi det som ikke ble redd hunden 💖
Vinja:
Vinja overrasket virkelig, for hun er en forsiktig pus… Sist gang jeg var ute med henne så dro hun magen bortover bakken, og ville nesten ikke gå. I dag sprang hun bortover gressbakken, og undersøkte alt hun kom over :o))
Nå var det vel ikke meningen at mamsen skulle være med på bildet, men dette var det beste bilde av Vinja å da får skyggen min bare snike seg med da. Vinja likte seg også godt inni blomsterbedet, og holdt seg der til å begynne med. Etter hvert løp hun bortover med mamsen på slep, hihi!
Når de hadde vært ute bort i mot 30 – 45 minutter hver ville de inn igjen, og det var ikke så vanskelig å få de med inn. Bare skjønne at det var midterste oppgangen vi skulle til. Vi hadde en liten diskusjon rundt det, inntil de skjønte det, hihi!!
Om det er for å slippe å gå ut igjen, eller det er for å passe på båndene vet jeg ikke. Ronja har nå i alle fall lagt seg opp på haugen, og der har hun sovnet :o))
Nå skal de få lov til å slappe av å nyte resten av dagen inne, og hvis de ikke maser om å komme ut en tur til så venter vi til i morgen formiddag ;o))
Hver morgen gir Facebook meg en oversikt over forskjellige ting jeg har delt opp igjennom årene (minner). De fleste er jo bare fjas og moro, som jeg bare leser flyktig igjennom og ikke bryr meg så veldig mye om. Noen ganger er det fine minner fra opplevelser som har satt spor, og da kan det hende jeg deler det minne en gang til.
I dag dukket dette bilde av meg opp, som jeg hadde delt på Face 19. august 2011. Bilde er langt eldre enn det, og stammer fra det glade 80-tallet hvor jeg hadde en helt annen stil enn den jeg har i dag, hihi. Kan tenke meg at jeg er en plass mellom 25 – 27 år. Jeg syntes det var kult med svar/hvitt bilder, og noen ganger likte jeg de bedre enn fargebildene man fikk i fotoboksene ute på byen. Dette bildet er tatt i en slik fotoboks, 80-tallets selfie :o))
Kåpen (som var grå) jeg har på meg på bilde, krøp så fælt mens den hang på loftet at den måtte jeg dessverre gi bort etter hvert. Kapsen, som også er grå har jeg fortsatt. Jeg var nemlig stor fan av Marlon Brando, og han hadde en slik kaps i en av sine tidlige filmer. I ørene har jeg 4 forskjellige øredobber, en gul papegøye, hodeskalle, hjerte og hvite og rosa kjettinger. For en blanding, hihi.
Her om dagen fikk jeg en melding fra en av mine kjæreste bloggvenninner Tone, hun hadde bestemt seg for å sende meg en sommergave. Det er ikke hver hver dag jeg får gaver på denne tiden av året, så jeg ble både overrasket og veldig glad.
Tone, mannen og ungene har forresten vært i Vietnam i sommerferien for å besøke familien, og du finner en del om reisen og andre ting inne på bloggen hennes HER. Hun har en flott blogg som jeg anbefaler deg å besøke, hvis du ikke allerede har gjort det da :o))
Postmannen min pleier sjelden å ha med seg post til meg på fredagene, men i går vettu hadde han det. Jeg ble helt satt ut jeg for at han hadde valgt å ta med en pakke til meg, i stedet for å vente til mandagen som er vanlig. Selv om jeg har voksen i mange år allerede, så blir jeg som et barn på julaften når jeg får pakke, hihi :o))
Oppe i pakken var det ikke bare en ting, nei se her……
Først var det en søt kattepung som jeg forelsket meg i med en gang, for det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker katter. Jeg er jo veldig begeistret for ting innen den sjangeren også :o)) Ikke bare var pungen søt, men det var plass til småpenger, noen litt større, et og annet bankkort samt et lite nøkkelknippe 😍 For deg som er observant, ser du at det henger noe over kanten på pungen, les videre så får de se ordentlig på den søte gaven.
Et fantastisk flott perlearmbånd 😍 Nå er det ikke bare Tone som er glad i rosa, for det er nemlig jeg også så dette var jo midt i blinken. Mens jeg sitter her å skriver, kom jeg på at dette passet perfekt til det rosa halsbåndet (hjerteformet) med matchende ørepynt 💖
Det stopper ikke her, les videre 😉
Jeg fikk også dette nydelig skjerfet, som jeg ble helt forelsket i med en gang 😍 Lett, luftig og behagelig mot huden!
Jeg måtte jo prøve skjerfet med en gang, og fargen passer meg perfekt. Skal jeg være helt ærlig så har jeg faktisk gått å sett etter et skjerf i denne fargen også, for jeg hadde nemlig ikke det fra før.
Tusen, tusen takk kjære Tone for de flotte sommergavene 💖
I dag var det at det skulle skje, Ronja og Vinja hadde time hos dyrlegen kl 10:15 til den årlige kontrollen og vaksine. Jeg ville jo at denne morningen skulle gå som normalt som mulig, og jeg tror faktisk at det ble sånn helt til siste slutt.
Jeg hadde jo vært klok nok til å hente reiseburene deres et par dager i forveien, slik at de var vant til at de sto der. De har snust på dem, vært en rask tur inne i dem og godtatt dem. Når klokka nærmet seg 09:30 fikk mamsen bankende hjerte og høy puls, mens jeg forsøkte å finne ut den lurest måten å få de inn i reiseburene uten for mye stress.
Vinja lå og dorma seg på senga, og jeg burde jo ha begynt med henne, men det gjorde jeg jo ikke. Tok Ronja først, som forsøkte å stikke av, men jeg fikk tak i henne og uten for mye protester nærmest gikk hun inn i buret selv. Så var det Vinjas tur, men hvor var nå den førkna blitt av da? Jeg fant henne til slutt under senga mi, og eneste måten å få henne fram på var å bruke langkosten…. Det høres mer dramatisk ut enn det var, men etter noen minutter som virket lengre kom hun fram og jeg løftet henne opp og fikk satt henne inn i buret.
De var helt stille så lenge de sto ute i enteen, men med det samme jeg satte dem i bilen og spente fast buret begynte konserten… Det ble mjauet både høyt og sårt hele veien til Lørenskog :o))
Bestisen bor like i nærheten, så jeg kjørte bortom å hentet henne… Alltid greit å ha med noen som selskap når man skal til dyrlegen. I tillegg til at jeg fikk hjelp til å bære inn pusene også. Det ble litt tid å vente siden vi var ute i så god tid, men vi har ikke vond for å finne noe å prate om så tiden gikk ganske fort den.
Begge kattene fikk klippet klørne sine, vaksinert seg, lyttet på, kjent på og veiet… Det siste gruet jeg for, ettersom Ronja er for stor, og ganske riktig frøken Lillepuzdatter hadde lagt på seg litt. Nå må hun ut å gå på tur med meg i bånd, så får vi se om det har en effekt i tillegg til et strammere matregime. Vinja derimot var helt fin på vekt. Alt de likte dyrlegen noe særlig er vel å ta i, men jeg syntes faktisk at de ikke var så misfornøyde og stresset som de pleier å være.
De var ikke lei seg for å komme hjem igjen, og med det samme jeg åpnet dørene til burene deres føyk de ut. Løp fra rom til rom for å sjekke at alt var som det skulle være, før de roet seg ned.
Hvem som er mest glad for at dyrlegebesøket er over, kattene eller jeg er jeg usikker på, men godt er det i allefall :o))
Stikker bare en aldri så liten tur innom for å si – HEI :o))
Akkurat nå er jeg så trøtt, at jeg klarer nesten ikke å holde øynene åpne stort lenger.. Var oppe kl 5 i dag, for å gjøre meg klar til å hente Bestisen, og være med henne på AHUS. Om det ble noen cellegiftskur i dag hviste hun ikke, for en av blodprøvene var ikke OK. Derfor måtte hun være styggtidlig på sykehuset for å ta nye blodprøver. Heldigvis så var de fine, slik at det ble behandling i dag.
Det tok litt lenger tid i dag enn forrige gang jeg var med, og hun var ikke ferdig før kl 15:30. Det ble en veldig lang dag for henne, og for meg som var med. Den siste timen jespet jeg, og glippet med øynene hele tiden. Da jeg kom nesten hjem ble jeg sittende fast i en kø som ikke rørte på seg. Det var et mareritt, for jeg holdt på å sovne et par ganger der jeg satt. Hjalp litt da jeg skrudde ned temperaturen på AC’n, og skrudde opp lyden på radion mens jeg sang hjertelig med.
Hvert år i slutten av august måned får jeg innkalling til årskontroll m/vaksine av kattene… Jeg vet jo at brevet kommer, men jeg får hjertebank hver gang jeg åpner postkassen å ser det ligger der. For det er en av de tingen i løpet av et kalenderår, som jeg helst skulle ha sluppet å gjøre, men som jeg må for at der så viktig….
Ingen av kattene er spesielt begeistret for å dra til dyrlegen, nei det er forresten feil… DE HATER DET.
Når dagen kommer og mine firbente koseklumper skal inn i reiseburene sine, er de ikke lenger noen koseklumper. De har plutselig blitt forvandlet til to sinte skapninger, som freser og knurrer og stritter i mot det de kan. Jeg jobber som en helt for å få de inn i burene, og blir ofte både svett og varm i toppen mens jeg holder på… Nå skal de sies at Vinja er litt enklere å ha med å gjøre enn Ronja, men på ingen måte lett allikevel 😵😵😵
Vi har time hos dyrlegen på fredag formiddag, og for at de kanskje skal venne seg til reiseburene å ikke lage for mye oppstyr, har jeg allerede vært å hente dem. Da jeg kom inn med dem, løp Vinja og gjemte seg i skapet og Ronja forsvant ut på balkongen. Jeg lot dem bare være, og satt meg til å lese avisen i stua. Litt etter kom de inn i stua igjen, snuste på burene og gikk rundt dem. Inn gikk de ikke, men jeg lever jo i håpet 😉
Som jeg fortalte for et par dager siden så ble Fordens venstre frontlykt helt mørk, og det var jo ikke bra nå som høsten nærmer seg med raske skritt.
Ut på dagen i går dro Bestisen (som var på besøk) og jeg ned tll Mekonomen i Smalvollveien, for å høre om de hadde mulighet til å se på det sånn med en gang. Etter å ha ventet noen minutter kom Verksmesteren ut og sa at de kunne se på Forden. Ville jeg at de skulle se over de andre lysene også?? Klart jeg ville det.
I mens de holdt på med Forden satt vi godt tilbakelent i venteavdelingen med henholdsvis kakao og kaffe. Det måtte vi nesten drikke for å holde varmen, for det var så vanvittig kaldt der. Brrrr, hadde nesten neglesprett etter bare noen minutter.
Etter å ha ventet en liten stund var Forden ferdig, og den ble friskmeldt i alle de andre lysene også. For dette betalte under 500,-, noe jeg ikke syntes var ille. Nå er både Forden og jeg fornøyd, for vi kan kjøre ut i kveldsmørket uten å være bekymret for at vi ikke blir sett :o))
Vanligvis pleier Vinja komme inn på soverommet mitt, når hun hører at jeg våkner. Sånn for å si god morgen, og forsikre seg om at jeg virkelig står opp å fyller opp vann- og matskålen deres. I går kom hun ikke, og hun bare løftet så vidt på øyelokket når jeg kom ut i stua…, hmmm!!
Da jeg dro bort for å trene lå hun rett ut på senga mi og bare sov… Begge kattene fikk en liten godbit da jeg skulle gå, og den ble inntatt liggende for Vinja sin del, noe som også er veldig uvanlig. Da jeg kom tilbake lå hun fortsatt der som et slakt, og jeg begynte å tro at det var noe galt med henne. Hadde avtalt med Bestisen å dra til Folkemuseet ute på Bygdø, men jeg følte ikke for å dra fra henne så vi ble enig om å droppe turen. Bestisen kom til meg i stedet, og så ble vi enig om å se an hvordan det gikk med pusefrøkna…
Jeg har fått innkalling til den årlige kontrollen med vaksine hos dyrlegen, og jeg hadde planlagt at den skulle skje til fredagen. Nå tenkte jeg at den måtte skje tidligere… Du tenker kanskje at jeg er en hønemor, og da har du rett. Kattene mine er jo barna mine, og de kommer foran hvis jeg mistenker at noe er galt.
Utpå formiddagen kviknet Vinja til igjen, og ettersom dagen og ettermiddag gikk var hun helt seg selv igjen. Dagen i forveien nøys hun mange ganger, og virket litt sløv etterpå så om det var noe der eller om bare var trøtt å ville sove vet ikke jeg.
Nå i morgentimene ringte jeg til dyrlegen, og bestilte time til den årlige sjekken å fikk på fredag. Jeg kjenner at jeg får hjertebank bare av å tenke på det, for det er alltid masse stress når vi skal dit… Jeg finner jo reiseburene noen dager i forveien, sånn at de skal venne seg til dem. Allikevel er det en kamp å få to puser inn i burene… Glad når vi er hjemme igjen etter det besøket kan jeg fortelle 😵
Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke alltid liker å stå å kokkelere på kjøkkenet, og da er det greit å ha noe ferdiglaget å ty til. Her i Norge er Fjordland og lignende veldig dyrt, så det er ikke ofte jeg kjøper det men det hender.
Da vi var i Sverige for litt over en uke siden, kjøpte jeg med meg noen ferdigretter hjem. For 70,- fikk man tre valgfrie retter, og jeg kjøpte da med meg 6 stk hjem. Det var fisk, kylling og oksekjøtt med tilbehør.
I dag viste jeg ikke hva jeg skulle ha til middag, og tok meg en runde i fryseren for å se hva som fristet. Da kom jeg over denne som kom fra Findus, fisk med mandeltoppen, erter og potetmos. Det har blitt mye kjøtt i det siste, og det fristet med en fiskemiddag :o))
Jeg har ikke mikrobølgeovnen, men disse rettene går like fint å tilberede i vanlig stekeovn. Bunnen er av papp, og bruker man ovn som jeg gjorde er det bare å ta av plasten før man setter den inn. Retten skal stekes mellom 35 – 45 minutter avhengig av ovnen. Jeg lot den bare stå i 35 minutter, for jeg var litt redd for at den skulle bli tørr. Alt var glovarmt igjennom, men toppingen på fisken var ikke sprø… Akkurat det gjorde ikke meg så mye!
Hender det du også tyr til ferdigmat?
Har du prøvd denne varianten noen gang?
