Filmtips: Peter Rabbit

Jeg hadde så lyst til å se en film tidligere i kveld, og gikk inn på Viaplay for å se om jeg kunne finne noe. Hadde ikke lyst på noen action eller voldsfilm, men en litt koselig familiefilm.

Det jeg endte opp med var den delvis animerte filmen Peter Rabbit, som er bygd på bøkene til Beatrix Potter. De fleste av oss har sikkert lest dem som barn, eller kanskje lest dem for egne barn eller barnebarn.

Filmen er nok en barnefilm, men jeg storkoste meg med de animerte kaninene som levde livet med å stjele frukt å grønnsaker i hagen til gamle Mr. McGregor.  Den gamle mannen får et hjerteinfark og dør mens han jakter på Peter, og det er etter det at det virkelig blir morsom. For nevøen Thomas arver huset og hagen med alle godsakene, og han vinner også hjertet til Bea den snille kunstneren som tar seg litt av Peter og vennene hans. Peter blir sjalu og vil bli kvitt Thomas.

Filmen er morsom og jeg lo høyt for meg selv her jeg satt alene, samtidig som den er søt og litt romantisk. Bør du se den? Ja det syntes jeg du burde.


I rollene finner du: Rose Byrne som Bea, Domhnall Gleeson som Thomas (som man også har kunnet se i de siste Star Wars filmene), Sam Neil som gamle McGregor. I noen av de animerte rollene finner vi James Corden som Peter Rabbit og  Margot Robbie som Flopsey!

#film #barnefilm #humor #peterrabbit #beatrixpotter #filmkveld #blogg

 

“Solo” – endelig fikk jeg sett den

I alle år har jeg vært ganske begistret for Schi Fi filmer, og Star Wars har stått øverst på lista siden jeg så den første filmen for veldig mange år siden.

De fleste hadde Luke Skywalker som favoritt karakter, men jeg har hatt Han Solo fra første stund. Derfor ble jeg også veldig lei meg når han ble drept av sin egen sønn i en av de siste Star Wars filmene. Kanskje det var litt ekstra trist for jeg liker Harrison Ford så godt, hihi!

Når filmen om Solo kom hadde jeg ment å gå å se den, men det ble aldri til at jeg kom meg på kino da den gikk. Akkurat nå husker jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk sett filmen den gangen.

Nå ligger filmen ute på Viaplay, og jeg har akkurat sett den ferdig. At den fikk dårlig kritikk da den gikk på kino forstår jeg ikke, for den er fin og en ordentlig Star Wars film som jeg liker dem. Spenning, krig, kjærlighet, gode special effects, litt humor og så er det litt trist innimellom.

I dag er det en sånn mellomdag, hvor jeg bare koser meg inn å ser på film og tv-serier. Deilig med sånne dager innimellom, syntes du ikke?

#film #filmdag #starwars #hansolo #solo #schifi #blogg

My dinner with Hervé

For en stund siden satt jeg å så på Graham Norton på BBC, som jeg ofte gjør på fredagene. En av gjestene var Jamie Dornan, som de aller fleste kjenner som kjekkasen fra “Fifty shades of grey”. Han var der for å promotere en ny film han hadde hovedrollen i, My dinner with Hervé.

Filmen er bygget på en sann historie. Han spiller en journalisten Danny Tate som i utgangspunktet blir sent til USA for å interjue Gore Vidal. (journalisten som i virkeligheten gjorde interjuet, heter Sacha Gervaise) Mens han venter på å gjøre interjuet blir han invitert til å møte Hervé Villechaize, den kortvokste skuespilleren som ble kjent som Nick Nack i Bond filmen Mannen med den Gyldne pistol, og Tattoo i Fantasy Island på 70 og 80 tallet. I rollen som Hervé er Peter Dinklage, som de aller fleste kjenner fra Game of Throne.

Han har egentlig ikke lyst til å gjøre interjuet, men gjør det allikevel. Hervé’s karriere er per dette tidspunktet redusert til å gjøre reklamefilmer som Tattoo eller vise seg frem under messer ol. Filmer følger de to under en kveld og natt som forandrer livet til Danny for alltid. Noe mer skal jeg ikke si om handlingen, for den bør sees. Jeg så den på HBO Nordic, men om du finner den andre steder også er jeg litt usikker på.

Det er en både en trist, kanskje nesten tragisk, og en morsom film… Det veksler mellom de to hele tiden.

Sacha Gervaise og Hervé Villechaize tatt den kvelden de tilbragt sammen:

Hervé Villechaize på høyden av sin karriere:

Hervé Villechaize ble født i Paris 23. april 1943. Han stoppet tidlig å vokse, og faren hans (som var lege) tok han med til en rekke spesialister uten å finne en årsak eller finne en “kur” slik at han skulle begynne å vokse. Han studerte kunst, og var en dyktig kunstner. Da han fylt 21 år forlot han Frankrike, og flyttet til USA hvor han etterhvert begynte å få roller i diverse filmer. Det var først når han var med i Bond filmen Mannen med den gyldne pistol, som Nick Nack, at filmkarrieren tok av.

Etterhvert fikk han rollen som Tattoo i tv-serien Fantasy Island i 1977 sammen med Ricardo Montalban. En serie som samlet familien min foran tv-skjermen hver eneste søndag kveld. I 1983 kranglet han med produsentene, da han mente at han burde tjene like mye som Ricardo Montalban. Denne krangelen endte opp med at han fikk sparken fra serien.

Han levde livet til det fulle, og ble etterhvert alkoholiker og deprimert. Det var så ille at han gikk glipp av flere filmroller på grunn av problemene han hadde. Lørdag 4. september 1993 hadde han tydeligvis fått nok, og skrev et avskjedsbrev og spilte inn en melding før han gikk ut i hagen og skøt seg. Kona hans fant ham og han ble fraktet til sykehuset, men han døde av skadene han hadde påført seg.

Velger du å se filmen, og er av den sorten som ofte tar til tårene når noe er trist på film….., ha papirlommetørklene klare.

#film #hbo #mydinnerwithhervé #jamiedornan #peterdinklage #hervévillechaize #filmglede #trist #tragisk #humor #blogg

Jeg så “Skjelvet”

På fredagen skrev jeg at jeg skulle på kino for å se Skjelvet, og sånn rett etter at jeg sett den var jeg veldig missfornøyd og litt skuffet. Noe som gjenspeilet svarene jeg ga på kommentarene til innlegget. Nå har det gått et par dager, og følelsene har landet litt mer. Det har gjort at jeg har revidert “noe” de negative følelsene over filmen.

For filmen var godt laget med troverdige special effect, for jeg trodde virkelig på det når jeg så hvordan hus kollapset under jordskjelvet. Det så ekte ut, og det var litt skremmende. Skuespillerne gjorde en ekstremt god jobb, både de voksne og barna/ungdommene, og det skal de ha kreditt for.

Hvorfor jeg kom ut med en dårlig følelse og følte en skuffelse, og kanskje litt snytt, var at det føltes som om det manglet noe. Det er vanskelig å beskrive i detaljer hvorfor jeg føler at det mangler noe, uten å si noe om handlingen. Men jeg forsøker… Når skjelvet var over, og de som hadde vært utsatt for noen dramatiske og luftige hendelser hadde klart seg, fikk vi ikke helt se hvordan. Jeg savnet også å vite om hvordan de klarte å komme seg fra der de var og ned på gaten igjen, og om de støtte på noen hindringer. Handlingen sluttet litt for raskt etter jordskjelvet, og så ble vi forflyttet til idylliske bilder som kanskje skulle få deg til å føle at nå var alt bra…

Nå er det jo sånn at vi mennesker ser på ting forskjellig, og slik er det jo med denne filmen også. To jeg kjenner så den samme dag som meg, hvor av den ene var omtrent i ekstase og den andre satt igjen med samme følelse som jeg gjorde.

Dersom du skal se den, håper jeg du deler dine synspunkter om den.

#film #skjelvet #spenning #synspunkt #blogg

Kino i dag – Skjelvet

Jeg bare elsker katastrofefilmer, noe jeg tror jeg har sagt før, og i dag skal jeg på kino for å se “Skjelvet” som har premiere. Har jo hørt så mye om filmen så forventningene er ganske høye. Det er første gangen at jeg ser en katastrofefilm med handling i byen jeg selv bor i, og det er litt spesielt.

Skal fortelle hva jeg syntes om den senere i kveld eller i morgen, skal du se den forresten?

#film #skjelvet #norskfilm #film #katastrofe #premiere #blogg

Jeg så en råmorsom film i går

Det er alltid like vanskelig å finne noe jeg liker på HBO, Viaplay eller Netflix, og jeg bruker ofte en evighet på å lande på en film som jeg har lyst til å se. I går rotet jeg rundt på Viaplay, og da fanget coveret på filmen Girls Trip øynene mine. Jeg måtte klikke på den å lese informasjonen, og ja det så lovende ut så jeg satte den på.

Tror det er lenge siden jeg har fått latterkrampe så mange ganger i en og samme filmen. Denne var bare så morsom, men selvfølgelig rørende også så jeg klarte ikke helt å holde tårene borte.

Handlingen går ut på at 4 voksne damer (jenter), som pleide å henge sammen som erteris på skolen, ikke har sett hverandre på 5 år. En av dem er en kjent tv-stjerne, og hun har blitt bedt om være hovedtaler under en stor konvensjon for afroamerikanske kvinner. Hun bestemmer seg da for å invitere jentene med seg, som kalte seg Flossy Possey da de gikk på skolen, og det er da det begynner. Jeg skal ikke si noe mere, for om du føler at du trenger en god latter eller flere, ja så er dette filmen for deg.

#film #humor #latter #latterkrampe #moro #blogg

How it ends

Jeg skrev i går at jeg hadde blitt forkjølet med feber, og at formen ikke akkurat var på topp. I dag har feberen sunket noe, men jeg har til gjengjeld mistet stemmen å går rundt å visker til kattene. Jeg holder meg inne og slapper av i dag, og da blir litt film. Orket ikke å høre på lydbok i dag, så jeg gikk inn på Netflix og begynte å lete etter noe jeg kunne se på.

Nå er jeg veldig glad i katastrofefilmer, og kom raskt over en helt ny film som faktisk ble lagt ut på Netflix i går som heter How it ends. Det er en ganske mørk film med veldig lite innslag av humor. Skal jeg se en sånn type film, må det være litt humor for å lette litt på stemningen. Denne ble litt tungt og vanskelig å se, men jeg klarte jo ikke å slå den av heller og følte meg faktisk litt deppa når filmen sluttet.

Handlingen begynner med at advokaten Will (Theo James) er på besøk hos sine fremtidige svigerforeldre i Chicago, for å be svigerfar om lov til å gifte seg med datteren Sam (Kat Graham). De har nettopp funnet ut at hun er gravid og venter en sønn. Svigerfar (Forest Whitaker) er ikke av de letteste, og besøket ender i en liten krangel. Tilbake på hotellet ringer Will til Sam og forteller om besøket, og under samtalens gang begynner ting å skje hos Sam i Seattle. Det høres ut som et jordskjelv og samtalen blir brutt.

Will drar til flyplassen for å reise hjem, men alle fly er innstilt så han drar tilbake til svigerforeldrene. De er i ferd med å forlate leiligheten, og svigerfar har bestemt seg for å dra til Seattle for å finne Sam. Will blir da med han.

Resten av filmen handler om deres ferd mot Seattle, hvor de blir forfulgt, beskutt og ranet… Etterhvert som filmen går blir Will og svigerfar bedre kjent på godt og vondt, og det begynner også sakte men sikkert gå opp for dem at det som har skjedd i California kanskje var et jordskjelv allikevel…..!!

Hvis du liker litt mørke og dystre filmer så er denne for deg, hvis ikke styr unna!

#film #netflix #howitends #katastrofefilm #mørk #dyster #blogg

Jeg syntes det var viktig at jeg gikk

Vi hadde snakket om å gå på kino når påsken kom, og da kom praten innpå Utøya-filmen. Jeg kjente at jeg egentlig ikke hadde lyst til å gå og se den, men så tenkte jeg at det ville være viktig at jeg gjorde det. Fortsatt får jeg klump i halsen når jeg tenker på det som skjedde her i Oslo og på Utøya 22.07.11. 

Jeg kjente ingen som var på noen av stedene, men jeg var jo på jobb like i nærheten når det smalt her i Oslo. De synene som møtte meg da jeg kom ut på gaten noen minutter etterpå, skremte meg virkelig.

På langfredag dro Bestis, niesen og jeg til Lillestrøm for å se filmen der… For dem som ikke har sett den enda, og som har bestemt seg for å gjøre det, er det greit å ha i bakhode at det en tøff film å se. Jeg syntes i alle fall det.  Selv om navnene og personene i filmen var fiktive, så var hendelsene ikke det. Jeg levde meg så inn i handlingen at jeg hadde følelsen av at jeg var der, og det forsterket inntrykkene enda mere. Jeg skvatt flere ganger, og klarte ikke helt å tårene borte ved et par tilfeller….

Da filmen var ferdig var det helt stille i kinosalen, og ingen sa noen ting. Vi reiste oss stille opp og gikk ut av salen, og ikke før vi kom ut på gaten begynte folk å snakke sammen. Tror aldri at jeg har vært med om noe lignende før.

Jeg følte meg veldig nedtrykt og litt deprimert etter at jeg kom hjem, og jeg tror nok at det hadde vært lurt å ikke dra hjem alene. Det hadde nok vært bedre å kanskje sitte litt sammen å prate om filmen, og få følelsene ut av kroppen og hode. Nå ordnet det seg utover ettermiddagen, etter at jeg hadde fått meg en dose med humor på YouTube.

Angrer jeg på at jeg gikk å så filmen? Nei, ikke nå som jeg har fått den litt på avstand.

#film #utøya #220711 #deprimerende #skremmende #nedtrykt #sterk #inntrykk #lillestrøm #kino #blogg

“Letters to Juliet”

Først må jeg bare si at jeg ikke er den mest romantiske personen som finnes, og stort sett så liker jeg best å se på krim og action filmer. Allikevel er det noe med filmen Letters to Juliet som fenget meg, og når den sendes bare må jeg se den. Akkurat nå går den på TV2 Livsstil, vel den er snart slutt. Hvor mange ganger jeg har sett aner jeg ikke, og jeg kommer sikkert til å se den igjen neste gang den sendes ;o))

Handlingen foregår til dels i Italia, hvor Sophie er på førbryllupsreise med forloveden Victor. Sophie ender opp å tilbringe dagene mye alene, da forloveden er mer opptatt av å kjøpe inn vin og ost til restauranten han skal åpne i New York.  En dag kommer hun til Juliet’s mur i Verona, hvor forelskede mennesker skriver små lapper og brev til akkurat Juliet. Der blir hun vitne til at en kvinne kommer å plukker ned alle brev og lapper å tar de med seg. Sophie følger etter og finner en gruppe kvinner som svarer på alle brev å lapper. Sophie blir med neste dag og henter lapper, og finner et brev som har blitt gjemt mellom noen stener i 50 år. Der Claire skriver om at hun måtte forlate sin elskede Lorenzo, og trenger råd. Sophie får skrive til Claire, og ballen begynner å rulle… Claire kommer til Verona sammen med barnebarnet Charlie, og sammen med Sophie begynner de å lete etter Lorenzo 💖

Disse er med: Sophie – Amanda Seyfried, Victor – Gael Garcia Bernal, Charlie – Christopher Egan, Claire – Vanessa Redgrave og Lorenzo – Franco Nero og mange flere.

#film #romantikk #kjærlighet #romantisk #italia #verona #letterstojuliet #amandaseyfried #gaelgarciabernal #christopheregan #vanessaredgrave #franconero #blogg

Jeg måtte gå ut….

I 1974 kom filmen The towering inferno (Inferno i flammer), en katastrofefilm av høyeste rang den gangen. Jeg er litt usikker på om den kom på kino her i Norge i 1974 eller om det var i 1975. Filmen ble satt opp på Coloseum Kino på Majorstua, som den gangen hadde bare en sal. Den var vel den største i Oslo, og lerettet var gigantisk. Selvsagt skulle hele gjengen jeg vanket sammen med se filmen, og da skulle selvfølgelig jeg også det.

Jeg var bare 13/14 år den gangen, og nå kan jeg vel innrømme at jeg var litt pysete når det gjaldt skrekk- og katastrofefilmer. Omtrent midt i filmen begynte jeg å skjelve over hele kroppen, og det var ikke for at jeg frøys… Jeg hadde aldri sett en sånn film før, for det så veldig ekte ut når menneskene ble brent i hjel. Det var så skremmende, og jeg reagerte med å skjelve noe så forferdelig at jeg måtte gå ut av salen. Ute i gangen var det en kafe, så jeg gikk dit å satt meg. Han som sto bak disken så at jeg ikke hadde det noe godt, og kom bort med en kopp med kaffe. Jeg hadde aldri drukket kaffe før, så jeg tok litt sukker i for å få den i meg.

Mer under bildet….

Etter å ha roet meg litt gikk jeg inn i salen igjen, men jeg satt meg ikke på plassen min. Jeg så resten av filmen fra inngangspartiet til salen. Filmen hadde 16 års grense, så jeg var egentlig ikke gammel nok til å se filmen. Sånn i ettertid så burde jeg vel egentlig ikke ha gjort det heller.

For den som ikke har sett filmen, så handler den om at det begynner å brenne i det nybygde høyhuset (glasstower) i San Francisco. Akkurat denne kvelden som brannen starter, så er det åpningfest i øverste etasje i huset. Alt av prominente gjester er invitert, og deltar på festen. Brannen starter en del etasjer under festen, og man kan jo tenke seg hvordan dette utvikler seg. Nesten alt som kunne krype og gå av kjendiser på 70-tallet hadde en rolle i filmen.

Nå har jeg sett filmen flere ganger siden, både som ungdom og som voksen å syntes ikke den var så skremmende. Årsaken til det er vel kanskje at jeg har blitt mer vant til å se slike filmer, og lar meg ikke skremme så lett lenger… Vel ikke av katastrofefilmer i alle fall, skrekkfilmer derimot klarer jeg aldri å venne meg til!!

Jeg måtte jo ha med et bilde av heltene i filmen, Steve McQueen som spiller Chief i brannvesenet og Paul Newman som spiller arkitekten som har tegnet høyblokka. I midten Faye Dunaway som spiller Paul Newmans kone.

Har du sett filmen, den gangen eller nå?

#film #katastrofefilm #katastrofe #infernoiflammer #thetoweringinferno #redd #urolig #skremt #stjernespekket #blogg