The legend of Tarzan

I går var vi en tur på Lillestrøm kino for å se The legend of Tarzan… Vi valgt en forestilling som begynte kl 15, for da kunne vi dra hjem for å fyre opp grillen etterpå å lage litt god mat. Jeg hadde ikke lest noen resensjoner om filmen i forveien, og gikk inn i salen med et åpent sinn. Den siste Tarzan filmen jeg så, bortsett fra Disney tegnefilmen, var en utgammel en i svart/hvitt med Johnny Wiesmüller. Det er vel ikke mange av dere som vet hvem han er, tenker jeg :o))

Jeg tror ikke at jeg lyver når jeg sier at vi ikke var mer enn 10 stykker i salen. Det var nesten litt spooky at det var så få der, og man fikk nesten følelsen av at man var der helt alene. Vi satt helt bakerst, og jeg ytterst på raden sånn at jeg hadde veldig god plass til bena mine. Jeg liker ikke å sitte innesperret, så dette var helt perfekt.

Filmen var STOR, og helt fantastisk… Det var magiske og flotte naturbilder med flott musikk til som satte meg helt ut til tider. Dyrene i filmen så helt naturtro ut, og jeg glemte helt at de ikke var ekte. Jeg sliter alltid med å holde tårene borte når dyr har det vondt eller dør, også på film… Da Tarzan og Jane kom gående over slettene og møtte en flokk løvinner, og Tarzan kneler og hilser dem… Da rant det en tåre nedover kindet mitt. Det samme når Tarzans gorilla mamma dør. Jeg går nesten i oppløsning over sånne scener.

Filmen vekslet mellom varme og kjærlighetsfulle hendelser, til rå og brutall vold etterfulgt av død. Allikevel kunne jeg ikke annet enn å bli fasinert av filmen, og jeg mer eller mindre koste meg igjennom det meste av den.

Vi bestemte oss for å dra innom på Metro for å handle litt digg til kvelden + at jeg ville innom apoteket for å kjøpe solkrem til ansikt og resten av kroppen. Da vi kom ut igjen begynte det å regne. Innen vi rakk tilbake til bilen, som vi hadde satt igjen utenfor Kiwi, var vi klissvåte i tøyet begge to. Jeg var så våt på jeans og genser at det så ut som jeg hadde badet med klærne på. Jeg hadde heldigvis en joggbukse med så jeg fikk skiftet til den, mens jeg brukte hårføneren på genseren for å tørke den.

Nede i garasjeannlegget hadde vannet rent inn, og borte ved inngangen til heisene sprutet vannet opp fra kommen. Jeg har ikke sett noe lignende før, mens Anne fortalte at dette var ganske vanlig når det regnet kraftig. Så helt plutselig så stoppet det opp, men da var det også ganske mye vann utover gulvet.

Vi grillet svinekoteletter, og spiste deilig hjemmelaget potetsalat og annen bladsalat. Når maten hadde fått lov til å synke litt ble det litt snoop og potetgull. Vel, det ble vel kanskje litt mer enn bare litt, men det var jo lørdag så da er det vel ikke så farlig.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle bli så lenge, for vi hadde planlagt en tur til Blaafarveverket sammen med Annes kusine Brit. Allikevel ble kokken nesten 00:30 innen jeg kom meg avgårde. Da jeg skulle gå ut av bilen inne i garasjen her hjemme klarte jeg å tråkke over med den venstre ankelen. Det gjorde vondt, men jeg tenkte at det går sikkert over.

#tarzan #thelegendoftarzan #kino #film #lillestrøm #kiwi #metro #regnvær #styrregn #flom #vann #lørdag #lørdagskos #grillmat #ankel #blaafarveverket

🎥 Independence Day Resurgence 🎥

Det begynner jo å bli noen år siden jeg så den første Independence Day filmen i Oslo Spectrum… Noe som var en ganske voldsom opplevelse, men veldig gøy. I går dro Anne og jeg for å se no 2 Independence Day Resurgence på Lørenskog Kino, som er ganske mye mindre enn Spectrum. Jeg husker ikke hvor mange rader det er, men mellom 6 og 7 kanskje :o))

Jeg elsker sånne typer filmer og var veldig spent på hvordan denne oppfølgeren ville være… Mange har sagt at den ikke var noe bra, men jeg ville jo danne meg min egen oppfatning. Ofte er det sånn at når en film får dårlig kritikk, ja da liker jeg den.

Snek meg til noen bilder inne på kinoen, men jeg kan ikke påstå at kvaliteten er noe å skryte av 😏

Nå har jeg ikke tenkt til å skrive en lang avhandling om hva jeg syntes om filmen, for det kan andre gjøre… Jeg kan si at jeg likte den, og angrer slettes ikke på at jeg gikk for å se den. Det var spennende nesten fra første stund, og spenningsnivået bare steg utover i filmen. Det var gledelig å se at noen av skuespillerne fra første filmen var med, egentlig ganske mange.. Noen hadde forandret seg en del, så jeg tror at enkelte som har sett oppfølgeren ikke kjente de igjen. Noen har også sagt at filmen var blottet for humor, men det var helt feil etter min mening. Jeg satt og humret og lo jevnlig igjennom hele filmen jeg.

En oppfølger er mange ganger ikke like god som forgjengeren, og i dette tilfellet så vet jeg egentlig hva jeg mener. Det er litt vanskelig å sammenligne dem, siden det er så mange år i mellom. Teknisk sett har man jo også gått videre, så effektene var jo bedre i den siste filmen.

Før vi gikk på kino var noen timer borte hos Anne, hvor vi satt ute på balkongen å strikket litt å skravlet. Vi spiste ikke noen stor og kraftig middag, men grillet et par pølser som vi spiste i lomper. Litt senere spiste vi litt is og jordbær. Etter at filmen dro vi tilbake til Anne og vi satt å skravlet noen timer, før jeg satte nesen hjemover igjen. På det tidspunktet hadde jeg nyst noen ganger, blitt tett i nesen og følte meg ganske varm. 

Når jeg våknet i dag ut på formiddagen var jeg fortsatt tett i luftveien, men ikke så mye, og med litt feber… Jeg ble liggende litt i senga å dorme sammen med Vinja, som hadde kommet å lå i armkroken min. Hun lå å malte høylytt mens hun glippet med øyene, og på et tidspunkt sovnet vi faktisk begge to. Da jeg kom til meg selv igjen, ja da lå pusen der ennå hun. Til slutt måtte jeg komme meg opp å få i gang kroppen. Det blir nok en veldig avslappende dag i dag uten de store anstrengelser :o))

Ha du sett Independence Day Resurgence, og hva syntes du da om filmen?

#film #kino #independencedayresurgence #lørenskog #lørdag #grilling #lørdagskos #feber #syk #blogg

The Queen of Sheba’s pearls

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å sitte å se på en film i kveld, men så kom jeg tilfeldig til å slå over på SF-KANALEN, og der begynte akkurat The Queen of Sheba's pearls. En Svensk/Engelsk film med Helena Bergström og Rolf Lassgård i to av rollene. En veldig lun og fin film som jeg ikke klarte å slå av.

Handlingen begynner under krigen, og en mor sender sin unge sønn ut av London til familien sin på landet. Meningen er at hun skal komme etter noen dager senere, sammen med mannen sin. Før det så blir hun drept da et bombefly styrter. 8 år senere da familien feirer sønnens bursdag kommer en kvinne på besøk, som er en tro kopi av moren.  Det viser seg at dette er tvillingssøsteren, som har vokst opp hos faren sin i Sverige.

I løpet av filmen forandrer familien seg fra en typisk stiv engelsk familie, som ikke gjør noe som kan få folk til å snakke om det, til en mer åpen og friere familie. Med tvillingssøsteren kommer gleden inn i livene deres.

                            

Jeg kan varmt anbefale filmen, og har du ikke sett den burde du få den med deg :o))

#film #verdtåse #svensk #engelsk #helenabergström #rolflassgård #kveldskos #anbefaling

Hope Springs

Kveldens andre film ble Hope Springs med Meryl Streep, Tommy Lee Jones og Steve Carell.

Filmen handler om det middelaldrende ekteparet som bor i samme hus, men ikke prater sammen lenger…. Vel, de gjør ikke så veldig mye annet sammen heller. Til slutt holder ikke hun, Meryl Streep, ut lenger og bestiller time hos en ekteskapsrådgiver som ligger en flyreise unna. Da hun forteller ektemannen, Tommy Lee Jones om dette vil han ikke høre om det. Hun bestemmer seg alikevel for å dra, og gir ham flybilletten og tidspunktet flyet skal gå. Han har ingen planer om å gå, men etter en samtale med en kollega ombestemmer han seg.

En utrolig bra film som får en til å tenke litt, og dra på smilebåndet… Spesielt da ekteparet får diverse intimitetsoppgaver de skal utføre.

#hopesprings #merylstreep #tommyleejones #stevearell

The accidental husband

En av kveldens filmer er The accidental Husband med Uma Thurman Colin Firth og Jeffrey Dean Morgan i hovedrollene. Jeg fant filmen på Netflix da jeg lette etter noe å se på.

Filmen handler om radio terapeuten Emma Lloyd, Uma Thurman, som gir råd  til lytterne om parforhold og om ekteskapet. En dag ringer en dame inn for å få råd, siden hun snart skal gifte seg og er usikker på om han er den rette. Dr. Emma råder henne til å bryte med kjæresten, Jeffery Dean Morgen, på lufta, og han hører tilfeldigvis på hva som blir sagt. Han vil hevne seg på Dr. Emma, og forsøker å finne ut det han kan om henne. Han finner ut at hun snart skal gifte seg, og får hjelp til å lage en falsk ekteskapslisens mellom segselv og Dr. Emma. Da hun og den kommende ektemannen, Colin Firth, drar for å ordne det formelle får de beskjed om at Emma allerde er gift. Det er nå det begynner å bli interressant :o))

Nok en film jeg vanligvis aldri ville ha sett, men varmt kan anbefale :o))

#theaccidentalhusban #umathurman #jeffreydeanmorgan

The magic of bell isle

Jeg har akkurat sett på en veldig bra film på Netflix som heter The magiv of bell isle (En ny vår på Norsk) med Morgan Freeman og Virgina Madsen.

Filmen handler om den alkoholiserte forfatteren Monty Wildhorn, som helt har mistet skrivelysten. Nevøen hans overtaler ham til å tilbringe sommeren i den stille byen Bell Isle. Han er ikke særlig vennlig ovenfor de han møter i starten av sommerferien, men så treffer han Mrs. O’Neill og hennes 3 døtre. Hun har tatt med seg døtrene til barndomshjemmet i den lille byen, noe den eldste datteren som er i tenårene ikke er så happy for.

De blir etterhvert gode venner, og de påvirker hverandres liv på en fin måte.

Dette er en varm og fin film som jeg kan anbefale på det sterkeste.

#themagicofbellisle #ennyvår #morganfreeman #virginiamadsen #film #sommer #alkohol #forfatter

Filmer denne uken

Etter at jeg skaffet meg HBOnordic og Netflix har det blitt en del tv den siste uken.. For det meste har det blitt tv-serier, men jeg har da klart å få med meg noen filmer også. Det er jo så veldig mye å velge mellom så det er vanskelig å bestemme seg for noe å se på, men noen filmer har jeg da fått bestemt meg for. Nedenfor følger de jeg har sett de siste dagene:

Når nyinnsillingen av av Poseidon kom i 2006 var jeg veldig skeptisk, og litt nysgjerrig på hvordan den versjonen kom til å være. Jeg fikk aldri sett den da den gikk på kino, men når den ble utgitt på DVD fikk jeg det. Helt ærlig så ble jeg ikke veldig imponert. Jeg syntes at filmen ble tam i forhold til originalen som jeg syntes var ganske spennende å dramatisk. I tillegg til at den hadde en haug med kjente skuespillere på den tiden som: Gene Hackman, Ernest Borgnine, Shelly Winters, Pamela Sue Martin, Leslie Nielsen, Roddy McDowall og mange flere. I den nye versjonen er nok ikke rekken av kjendiser like lang, Kurt Russell, Johs Lucas, Richard Dreyfuss og Emmy Rossum + Fergie fra Black eyed peas. Handlingen går ut på at et stort cruiseskip treffes av en monsterbølge og blir snudd opp ned. Mange passasjerer overlever av de som oppholder seg i ballsalen. Kapteinen mener det er tryggest å forbli der, mens en liten gruppe velger å forlate de andre for å finne en veg ut. De skal vise seg å være lurt, men strabasiøst.

En utrolig flott film som handler om en familie med mange skelett i skapet fra flere år tilbake…. Det begynner når hovedpersonen (Ryan Reynolds) er barn, og vi møter ham sammen med en tyrranisk far (Willem Dafoe) og en mor (Julia Roberts) som forsøker å skjerme barna. Det som utløser både gamle følelser og sinne er når familien skal samles, og utenfor huset som er samlingspunktet løper plutselig sønnen til hovedpersonens tante rett ut foran bilen til den alltid så tyranniske faren og moren. For å unngå å kjøre på gutten svinger han bilen unna å treffer et tre, og moren blir drept på stedet. Disse hendelsene og at hele familien bor sammen gjør at de må konfrontere segselv og andre med de som skjedde i barndommen. En utrolig varm og fin film som lett får tårene til å renne, så det er greit å ha papirlommetørklær ved siden av. 

Denne filmen likte jeg utrolig godt… Jeg virkelig koste meg igjennom hele filmen og hadde nesten ikke lyst til at den skulle slutte. Det begynner med at hovedpersonen (Diane Lane) blir forlatt av ektemannen, som har funnet seg en yngre modell. Etter å ha gått rundt i en døs en stund, skaffer en venninne henne en bilett på en tur til Toscana med buss. Der kommer hun over et gammelt og falleferdig hus, som hun bare må kjøpe… Hun er ikke vant til å gjøre noe ihuset eller ute, så her er det learn by doing. De innleide arbeiderne som skal pusse opp huset hennes blir etterhvert venner, som hun setter stor pris på. Selvfølgelig blir det litt kjærlighet på damen også… Hun møter mange flotte mennesker som hun ser på som familie… Det er en sånn film som man sitter igjen med en god følelse etter at man har sett den.

Denne filmen er nok den mørkeste filmen jeg har sett på lenge….Det unge paret, Sandra Bullock og Julian McMahon finner sitt drømmehjem som de flytter inn i. Her etablerer de seg og får to døtre og det er når de har blitt skolejenter som handling begynner. Sandra Bullock’s rollefigur begynner å få merkelig drømmer, så hun nesten ikke vet hva som er drøm eller virkelighet. Hun drømmer at mannen blir drept, datteren blir skadet, hun selv havner på asyl og at mannen har hatt et forhold til damen han jobber sammen med. Når man sitter å ser på filmen har man ikke peiling på hva som er drøm eller virkelighet, noe man først forstår helt på slutten. Flere ganger hadde jeg lyst til å slå av filmen for jeg ble helt deppa av å se den, men jeg klarte ikke det heller så jeg endte opp med å se på hele…. Det tok meg litt tid å riste av meg de dystre følelsene i kroppen… Vet ikke om jeg vil ambefale folk å se den, men liker man triste og dystre filmer er det helt greit.

Nå sitter jeg å ser på den første Star Wars filmen fra 1977, med Carrie Fisher, Mark Hamill og min store helt Harrison Ford :o))

Agatha Christie’s Miss Marple

Fra så langt tilbake jeg kan huske har jeg vært fasinert av Agatha Christie’s bøker, og jeg har lest dem opptil flere ganger. Hun har skrevet mange forskjellige bøker, men jeg liker best de om Hercule Poirot og Miss Marple. Mange flotte skuespillerinner har portretert Miss Marple opp igjennom årene, og nedenfor følger de jeg har funnet.

Gracie Fields i 1956

Margareth Rutherford fra 1961 – 1965

Dulcie Gray spilte henne i 1977 på teatret

Angela Landsbury i 1980

Helen Hayes i 1983 og 1985

Ita Ever i 1983 i et teaterstykke

Joan Hickson fra 1984 til 1992

Geraldine McEwan fra 2004 til 2009

June Whitfield fra 1993 til 2001 i hørespill i radion

Julia McKenzie fra 2009 til nå…..

Av alle disse flotte damene er det nok Joan Hickson’s versjon jeg syntes minner meg mest om den Miss Marple jeg så for meg når jeg leste bøkene. På en god andre plass kommer nok Geraldine McEwan, som på mange måter minner om Joan Hickson. 

Sitter akkurat å ser på Joan Hicson nå, og hun er snart klar til å avsløre hvem som er morderen. Ettersom jeg har lest boka og sett filmen flere ganger så vet jeg hvem det er, men jeg må liksom se det alikevel.

Filmdag…

Det er ikke så mye jeg har orket å drive med i dag, og til å begynne med lå jeg rett ut på sofaen. Etterhvert orket jeg ikke det mere. Dermed pakket jeg meg inn å satte meg i stresslessen for å se på film, og jeg kom meg igjennom tre stykker. Kunne sikkert ha sett flere, men øynene ble såre og hode begynte å verke så jeg stoppa med de tre.

Først så jeg på Yogi Bear, og jo da filmen var festlig den men kanskje ikke helt min smak… Utover det så var filmen godt laget, og Yogi og Bobo virket nesten helt ekte så ekte at jeg noen ganger glemte at de kun var animasjon. Har jeg lyst til å se den igjen, nei egentlig ikke.

Sex and the City sa jeg vel noe om i sta, og det er virkelig en flott film det er ingen tvil om. Jeg har sett den et par ganger når den har blitt vist på tv, men den er så bra at jeg kan se den igjen og igjen.

Filmdagen ble avsluttet med The Illusionist, en film som jeg kjøpte for noen måneder siden. Den hadde fortsatt plast på når jeg hentet den fram. Jeg husker at jeg ikke hadde hørt noe serlig om den da jeg kjøpte den, men fikk lyst på den alikevel. Noen ganger kjøper jeg filmer på den måten, og mange ganger blir det en gledelig overraskelse. Akkurat denne filmen var faktisk det, og den fikk meg i allefall til å følge med 100%.

Jeg har en arkivboks full med DVD filmer her i stua, og der er det flere jeg enda ikke har fått sett. På tide å få gjort noe med det i de nermeste ukene fremover tenker jeg.