The magic of bell isle

Jeg har akkurat sett på en veldig bra film på Netflix som heter The magiv of bell isle (En ny vår på Norsk) med Morgan Freeman og Virgina Madsen.

Filmen handler om den alkoholiserte forfatteren Monty Wildhorn, som helt har mistet skrivelysten. Nevøen hans overtaler ham til å tilbringe sommeren i den stille byen Bell Isle. Han er ikke særlig vennlig ovenfor de han møter i starten av sommerferien, men så treffer han Mrs. O’Neill og hennes 3 døtre. Hun har tatt med seg døtrene til barndomshjemmet i den lille byen, noe den eldste datteren som er i tenårene ikke er så happy for.

De blir etterhvert gode venner, og de påvirker hverandres liv på en fin måte.

Dette er en varm og fin film som jeg kan anbefale på det sterkeste.

#themagicofbellisle #ennyvår #morganfreeman #virginiamadsen #film #sommer #alkohol #forfatter

Filmer denne uken

Etter at jeg skaffet meg HBOnordic og Netflix har det blitt en del tv den siste uken.. For det meste har det blitt tv-serier, men jeg har da klart å få med meg noen filmer også. Det er jo så veldig mye å velge mellom så det er vanskelig å bestemme seg for noe å se på, men noen filmer har jeg da fått bestemt meg for. Nedenfor følger de jeg har sett de siste dagene:

Når nyinnsillingen av av Poseidon kom i 2006 var jeg veldig skeptisk, og litt nysgjerrig på hvordan den versjonen kom til å være. Jeg fikk aldri sett den da den gikk på kino, men når den ble utgitt på DVD fikk jeg det. Helt ærlig så ble jeg ikke veldig imponert. Jeg syntes at filmen ble tam i forhold til originalen som jeg syntes var ganske spennende å dramatisk. I tillegg til at den hadde en haug med kjente skuespillere på den tiden som: Gene Hackman, Ernest Borgnine, Shelly Winters, Pamela Sue Martin, Leslie Nielsen, Roddy McDowall og mange flere. I den nye versjonen er nok ikke rekken av kjendiser like lang, Kurt Russell, Johs Lucas, Richard Dreyfuss og Emmy Rossum + Fergie fra Black eyed peas. Handlingen går ut på at et stort cruiseskip treffes av en monsterbølge og blir snudd opp ned. Mange passasjerer overlever av de som oppholder seg i ballsalen. Kapteinen mener det er tryggest å forbli der, mens en liten gruppe velger å forlate de andre for å finne en veg ut. De skal vise seg å være lurt, men strabasiøst.

En utrolig flott film som handler om en familie med mange skelett i skapet fra flere år tilbake…. Det begynner når hovedpersonen (Ryan Reynolds) er barn, og vi møter ham sammen med en tyrranisk far (Willem Dafoe) og en mor (Julia Roberts) som forsøker å skjerme barna. Det som utløser både gamle følelser og sinne er når familien skal samles, og utenfor huset som er samlingspunktet løper plutselig sønnen til hovedpersonens tante rett ut foran bilen til den alltid så tyranniske faren og moren. For å unngå å kjøre på gutten svinger han bilen unna å treffer et tre, og moren blir drept på stedet. Disse hendelsene og at hele familien bor sammen gjør at de må konfrontere segselv og andre med de som skjedde i barndommen. En utrolig varm og fin film som lett får tårene til å renne, så det er greit å ha papirlommetørklær ved siden av. 

Denne filmen likte jeg utrolig godt… Jeg virkelig koste meg igjennom hele filmen og hadde nesten ikke lyst til at den skulle slutte. Det begynner med at hovedpersonen (Diane Lane) blir forlatt av ektemannen, som har funnet seg en yngre modell. Etter å ha gått rundt i en døs en stund, skaffer en venninne henne en bilett på en tur til Toscana med buss. Der kommer hun over et gammelt og falleferdig hus, som hun bare må kjøpe… Hun er ikke vant til å gjøre noe ihuset eller ute, så her er det learn by doing. De innleide arbeiderne som skal pusse opp huset hennes blir etterhvert venner, som hun setter stor pris på. Selvfølgelig blir det litt kjærlighet på damen også… Hun møter mange flotte mennesker som hun ser på som familie… Det er en sånn film som man sitter igjen med en god følelse etter at man har sett den.

Denne filmen er nok den mørkeste filmen jeg har sett på lenge….Det unge paret, Sandra Bullock og Julian McMahon finner sitt drømmehjem som de flytter inn i. Her etablerer de seg og får to døtre og det er når de har blitt skolejenter som handling begynner. Sandra Bullock’s rollefigur begynner å få merkelig drømmer, så hun nesten ikke vet hva som er drøm eller virkelighet. Hun drømmer at mannen blir drept, datteren blir skadet, hun selv havner på asyl og at mannen har hatt et forhold til damen han jobber sammen med. Når man sitter å ser på filmen har man ikke peiling på hva som er drøm eller virkelighet, noe man først forstår helt på slutten. Flere ganger hadde jeg lyst til å slå av filmen for jeg ble helt deppa av å se den, men jeg klarte ikke det heller så jeg endte opp med å se på hele…. Det tok meg litt tid å riste av meg de dystre følelsene i kroppen… Vet ikke om jeg vil ambefale folk å se den, men liker man triste og dystre filmer er det helt greit.

Nå sitter jeg å ser på den første Star Wars filmen fra 1977, med Carrie Fisher, Mark Hamill og min store helt Harrison Ford :o))

Agatha Christie’s Miss Marple

Fra så langt tilbake jeg kan huske har jeg vært fasinert av Agatha Christie’s bøker, og jeg har lest dem opptil flere ganger. Hun har skrevet mange forskjellige bøker, men jeg liker best de om Hercule Poirot og Miss Marple. Mange flotte skuespillerinner har portretert Miss Marple opp igjennom årene, og nedenfor følger de jeg har funnet.

Gracie Fields i 1956

Margareth Rutherford fra 1961 – 1965

Dulcie Gray spilte henne i 1977 på teatret

Angela Landsbury i 1980

Helen Hayes i 1983 og 1985

Ita Ever i 1983 i et teaterstykke

Joan Hickson fra 1984 til 1992

Geraldine McEwan fra 2004 til 2009

June Whitfield fra 1993 til 2001 i hørespill i radion

Julia McKenzie fra 2009 til nå…..

Av alle disse flotte damene er det nok Joan Hickson’s versjon jeg syntes minner meg mest om den Miss Marple jeg så for meg når jeg leste bøkene. På en god andre plass kommer nok Geraldine McEwan, som på mange måter minner om Joan Hickson. 

Sitter akkurat å ser på Joan Hicson nå, og hun er snart klar til å avsløre hvem som er morderen. Ettersom jeg har lest boka og sett filmen flere ganger så vet jeg hvem det er, men jeg må liksom se det alikevel.

Filmdag…

Det er ikke så mye jeg har orket å drive med i dag, og til å begynne med lå jeg rett ut på sofaen. Etterhvert orket jeg ikke det mere. Dermed pakket jeg meg inn å satte meg i stresslessen for å se på film, og jeg kom meg igjennom tre stykker. Kunne sikkert ha sett flere, men øynene ble såre og hode begynte å verke så jeg stoppa med de tre.

Først så jeg på Yogi Bear, og jo da filmen var festlig den men kanskje ikke helt min smak… Utover det så var filmen godt laget, og Yogi og Bobo virket nesten helt ekte så ekte at jeg noen ganger glemte at de kun var animasjon. Har jeg lyst til å se den igjen, nei egentlig ikke.

Sex and the City sa jeg vel noe om i sta, og det er virkelig en flott film det er ingen tvil om. Jeg har sett den et par ganger når den har blitt vist på tv, men den er så bra at jeg kan se den igjen og igjen.

Filmdagen ble avsluttet med The Illusionist, en film som jeg kjøpte for noen måneder siden. Den hadde fortsatt plast på når jeg hentet den fram. Jeg husker at jeg ikke hadde hørt noe serlig om den da jeg kjøpte den, men fikk lyst på den alikevel. Noen ganger kjøper jeg filmer på den måten, og mange ganger blir det en gledelig overraskelse. Akkurat denne filmen var faktisk det, og den fikk meg i allefall til å følge med 100%.

Jeg har en arkivboks full med DVD filmer her i stua, og der er det flere jeg enda ikke har fått sett. På tide å få gjort noe med det i de nermeste ukene fremover tenker jeg.

Katastrofefilmen MegaFault :o((

Sitter å ser på filmen MegaFault på MAX, men hvorfor jeg gidder det skjønner jeg egentlig ikke… Filmen begynte med at noen skulle sprenge unna noe stein, og det utløste et massivt jordskelv som nå er i ferd med å spre seg over hele USA der det ikke er fjell. Det er noe av den dårligste katastrofefilmen jeg noen gang har sett noen gang, og jeg har sett en god del av dem opp igjennom åra. Ingenting ved filmen virker ekte, så hvorfor bytter jeg ikke likegodt kanal? Hehehe, jeg må jo se hvordan det ender… Heltene redder nok jorden denne gangen oxo.

Har du sett den? Syntes du den i så fall var like dårlig?

Lady og Landstrykeren..

Akkurat nå går Lady og Landstrykeren på SVT1, og den filmen var jeg å så på kino som barn. Jeg var helt betatt av handlingen og hundene i tegnefilmen, og jeg ønsket meg en plakat til å ha på veggen. Det fikk jeg til jul, og var så lykkelig :o))

Filmen er fra 1955 og er basert på en bok av Ward Green som heter Happy Dan, the whistling dog. 

Handlingen:
Lady er en ung og veloppdragen cocker spaniel som lever lykkelig med sine eiere i et fint hus. Lady er vant med å få mye oppmerksomhet fra eierne sine og blir urolig når de begynner å oppføre seg annerledes. Noe har blitt viktigere og hun vet ikke hva. Hun forklarer situasjonen for sine to hunde-venner Jack og Trofast. De forteller henne at det ikke finnes noe å uroe seg over, Ladys eiere vener nemlig en baby! Men for en liten hund som Lady er det ikke lett å vite hva en baby er.

Landstrykeren er en tøff gatehund som elsker å leve i det frie, men han blir stadig jaget av hundefangeren. I en flukt fra ham havner han i det Landstrykeren kaller «snobbekvartalet». Han trasker inn i Ladys nabolag og hører hva Lady og hennes venner prater om. Han forteller Lady hva han mener at en baby er for noe og Ladys bekymring kommer tilbake.

Tiden går og plutselig har babyen kommet. Forsiktig tasser Lady fram for å se hva det er for noe som eierne hennes holder så kjært. Hun liker det hun ser og blir dermed vakthund for den lille guttebabyen.

Senere når eierne skal reise bort noen dager kommer tante Sara for å sitte barnevakt. Med seg har hun sine ekle katter, som lurer Lady i en knipe. Lady blir belagt med munnkurv og blir så skremt over hva som har hendt at hun rømmer fra huset. Hun havner i skumle avkroker og da kommer Landstrykeren til hennes redning. Han hjelper også finurlig Lady å bli kvitt munnkurven, og etterpå vandrer de gatelangs sammen. Landstrykeren byr Lady på romantisk middag hos Tony og Lady og Landstrykeren blir kjærester.

Norske stemmer:

Anne Marit JacobsenAnders HatloLinn StokkeBjørn SkagestadTrond BrænneSverre WilbergTor StokkeLasse KolstadMari Maurstad.

Original stemmer: 
Peggy Lee – Darling; Si; Am; Peg
Barbara Luddy – Lady
Larry Roberts – Landstrykeren
Bill Thompson – Jack; Joe; Bulldog; Dachsie; Politimann
Bill Baucom – Trofast
Stan Freberg – Beveren
Verna Felton – Tante Sara
Alan Reed – Boris
Thurl Ravenscroft – Alligatoren
George Givot – Tony
Dallas McKennon – Toughy; Pedro; Professoren
Lee Millar – Jim Darling; Hundefangeren
The Mellomen – Hundekoret

Kilde: Wikipedia.

Den har jeg sett…, nei forresten???

Nå har Nestenblondina gått helt i surr her…. Jeg har kjøpt så mye DVD-filmer og serier denne våren at jeg har mistet helt oversikten over hva jeg har sett og ikke. Hver gang jeg skal finne noe å se på, ender jeg opp med å stå å glane på titlene og undre meg over om jeg har sett den eller ikke… SÅ i dag var det NOK…….


Jeg dro dermed alle sammen utover skrivebordet for å få oversikten, og til min store overraskelse var det ganske mye jeg ikke hadde klart å se enda, grøss…!! Nok om det, jeg fikk til slutt orden på rotet og nå har jeg sortert det sånn at det jeg ikke har sett står for seg selv… Problemet nå er hvem skal jeg begynne med, hehehe??

Filmkveld…

Min sløve søndag har nå gått over til kveld…, og jeg har benket meg godt foran tv skjærmen for å se på noen DVD-filmer. Først så jeg på Morning Glory med Harrison Ford, Diane Keaton og Rachel McAdams, som jeg syntes var litt treg til å begynne med.


Filmen handla om Becky som jobbet som produsent på en liten tv-stasjon, og som fikk sparken. Hun får etterhvert jobb på en ny tv-stasjon i New York for et nedleggingstruet morgenprogram. Hun ansetter Harrison Ford, som er en has been reporter og som er sur å grinete. Ting går ikke så bra, og tilslutt for hun beskjed om at seertallene er så lave at nå blir proppen dratt ut på programmet. På en mirakuløs måte klarer hun å snu tallene, og selv den sure rollefiguren til Harrison Ford snur om. En bra film som man bør få med seg, hvis du spør meg… 


Mad Money med nok en gang Diane Keaton, sammen med Queen Latiffah og Katie Holmes. Diane Keatons rollefigur blir nødt til å ta seg jobb da mannen mister jobben, og de er i fare for å måtte selge huset for å ha mat på bordet. Den eneste jobben hun får er som rengjøringsdame i samme firma som de andre to jobber med å makulere brukte og utslitte papirpenger. Hun får ideen om å stjele penger, og innvier de andre to som blir med… Blir de tatt, se filmen å finn det ut selv :o))

Melancholia….

I går sa jeg at jeg skulle se på filmen Melancholia av Lars von Trier når jeg kom hjem fra jobben. Jeg gjorde oxo det mens jeg spiste middag, og jeg klarte å holde meg våken igjennom hele filmen… Utrolig, egentlig!!


Hva skal jeg si om filmen? Det var definitivt en film jeg ikke hadde sansen for, og utrolig deprimerende. Jeg satt hele tiden med en følelse av at jeg hadde lyst til å slå av filmen, men fikk meg ikke til å gjøre det. Ble sittende der å se, og ble mer og mer deppa etterhvert som filmen gikk. 

Filmen er utrolig bra laget, og skuespillerene gjorde en fantastisk jobb… Jeg hadde nok dannet mine forventninger til filmen, og trodde at den skulle handle om helt andre ting enn den gjort. Den handlet nok om deprimerte og tungsinnede mennesker, men at Melancholia var noe annet enn akkurat det forsto jeg ikke før det hadde gått en stund. Se den gjerne, og dann ditt egen mening om den…!! 

Beck – Roseanna

Mitt første møte med Martin Beck var med Gösta Ekman i rollen, og Rolf Lassgård som Gunvald Larsson en gang for lenge siden. Når serien ble spilt inn på nytt med den nåværende rollebesettningen, klarte jeg ikke helt å like den. For meg var det den første besettningen som var den “ekte”. Ting forandrer seg, og nå bare digger jeg Mikael Persbrand som Gunvald :o))


Jeg har ikke sett den gamle serien på mange mange år, men i kveld viser jammen TV 2 den… Selvsagt går den vanvittig sent, og jeg kommer til å bli dødstrøtt i morgen… men jeg må bare se den. Jeg syntes at serien står seg fortsatt!!