Da var jeg i gang med nye pulsvarmere, og selv om jeg bruker strikke loomen min er det annerledes. Jeg har lært meg hvordan man strikker rett og vrang på den, men det er litt fiklete.
Til å begynne med gikk det veldig sakte, men etter hvert som jeg fikk taket på det gikk det raskere.
Vet nå ikke om jeg syntes den ble så fin, men øvelse gjør mester. Jeg prøvde en ny teknikk når jeg begynte å strikke rett, men det var ikke helt sånn jeg trodde det skulle bli.
Slik ser de ut på vrangen… Også der er de helt annerledes, men jeg liker den siden best 🤓 En ting er sikkert, de er ordentlig varme og lune så hendene mine kommer ikke til å være kalde.
Alltid gøy å prøve noe nytt, selv om det ikke blir helt som man trodde det skulle bli!
Jeg har en stor kurv i stua full av garn, og mye av det er restegarn etter andre prosjekter.
I tillegg har jeg også noe garn, som jeg har kjøpt for å strikke pulsvarmere av. Det er bare det at dette garnet er så oppstykket, at jeg ikke kommer mer enn noen runder før det er stopp. Derfor har det blitt liggende i kurven å ta opp plass.
Så fant jeg ut at det kunne jo bli pulsvarmere av dette garnet allikevel, men i stedet for å bruke strikkepinner så bruker jeg Easy knit loomen min.
Man kan strikke det meste på disse lommene, men det er kanskje litt mer innviklet. I alle fall hvis man skal prøve seg på noe annet enn lue, skjerf og pulsvarmere. Jeg har sett det bli gjort på YouTube, og det kan nok hende jeg tester det ut på et tidspunkt.
På disse pulsvarmerne har jeg valgt å gjøre de ekstra lange, og de rekker fra albuen og ned over fingrene mine. Jeg brukte to tråder fra forskjellige farger for å live dem opp litt.
De fleste jeg har laget er ikke så lange, og det er heller ikke nødvendig. Jeg har jo alltid en jakke eller en genser som dekker armene mine.
Det har minket betraktelig med garn i kurven, og det var jo også det som var hensikten 🤓
Helt ærlig så trodde jeg ikke at jeg skulle klare å bli ferdig med pleddet mitt innen i dag, men med intens strikking i går kveld så felte jeg av den siste masken kl 23:55. Jeg kunne ha blitt ferdig for et par dager siden, men så har skulderen min kranglet en del så jeg har ikke turt å ta i strikketøyet.
Ettersom det ble så sent så rakk jeg ikke å sy inn alle løse tråder, men det tenkte jeg at jeg skulle kose meg med i kveld eller kanskje jeg venter til i morgen.
I følge oppskriften skal man legge opp 116 masker, og strikke til man er ferdig med nøstet som er på 350 gr. Jeg ville ha mitt pledd bredere, og la opp 180 masker å brukte to nøster. Garnet er Viking Pleddgarn. For at det ikke skulle bli for fast, brukte jeg pinner no 6. Jeg er veldig fornøyd med resultatet ;o))
Jeg skulle ønske at jeg hadde kommet mye lenger på pleddet mitt, men jeg har mange omganger og i alle fall et nøste til innen det er ferdig. Omgangene går jo ganske fort når jeg først setter meg ned, og det er jo ikke noe mønster heller. Mønsteret i pleddet er stripene som kommer naturlig i garnet.
Garnet som brukes til dette pleddet er Viking Pleddgarn, 350 gr nøste som er 88% akryl og 12% polyester. Man skal i flg beskrivelsen på garnet bruke pinne 5 eller 6. Jeg valgte å bruke no 6 for å få det så luftig som mulig. Mange påstår at så lenge man ikke bruker ullgarn så blir ikke plagget eller i dette tilfelle pleddet noe varmt. Nå har jeg strikket et pledd til av dette garnet, samt et par sjal og det varmer veldig godt…
Jeg fortalte for noen dager siden at jeg hadde begynt å strikke på et nytt teppe, denne gangen sort og rødt. Satte meg som mål at det skal være ferdig før jul, og hvis jeg er like flink som jeg har vært disse dagene så tror jeg faktisk at jeg klarer det :o))
Tok dette bildet på lørdag, og som du ser har jeg kommet et stykke. Jeg strikket litt i går kveld etter at jeg kom hjem, så nå har jeg kommet litt lengre… Det var en periode jeg ikke syntes det var noe gøy å strikke, men nå har jeg fått gløden tilbake. Jeg har jo noen andre prosjekter også, som mine pulsvanter i mange forskjellige farger. De får jeg strikke på innimellom ;o))
I går var jeg en tur innom EuroPris, og da kjøpte jeg meg 4 nøster med et garn som heter Makaroni Interiørgarn fra Trysil (100% polyester). Garnet ser mer ut som lisser, og er ganskje kjukt og mykt. Jeg tenkte at det kunne være passe å strikke en cowl (hals) av på Quick knit loomen.
Nå i kveld skulle jeg bare ta noen omganger, sånn for å få litt feeling på garnet å hvordan det ble… Om det ble tett og kompakt, eller fluffy og behagelig. Det ble veldig mykt og godt, men det ble jo ikke bare noen “få” omganger når jeg først satte i gang. Jeg endte opp med å strikke opp et helt nøste, og begynte på et til. Det er vanskelig å stoppe når man først kommer i gang vettu :o))
Jeg syntes kanskje at cowlen blir litt smal, men jeg får gjør noen omganger til før jeg prøver den. Skulle den vise å bli for trang, får jeg bare rekke opp å gjøre det på en annen måte. For det er flere måter å lage dette på, så jeg skal nok få til noe som varmer halsen min :o))
Du som strikker en del, har du hørt om dette garnet?
De siste dagene har det vært et lite tilbakesteg når det gjelder armene mine, spesielt den høyre. Siden jeg skrev sist har jeg vært hos legen igjen, og min 50% sykemelding ble forlenget en måned til.
Jeg er jo så glad i å drive med håndarbeide, strikke eller hekle i sær, men det er ingen god ide å drive så mye med det når armene er vonde. Heldigvis er det en annen måte å strikke på som ikke sliter på armene, og det startet jeg med for et par dager siden. Teknikken heter Quick knit eller easy knit hvor man bruker en loom (bøyle) og en krok. Tror ikke at dette er så veldig utbredt her i landet, men i USA er det mange som holder på med det.
Nå er jeg nybegynner, og har foreløpig bare lært en måte å strikke på loomen med. På YouTube fant jeg andre måter som jeg skal teste ut etter hvert. Det er alltid gøy å prøve noe nytt.
Jeg hadde igjen refleksgarn fra jeg laget pannebåndet, og bestemte meg for å lage meg et par pulsvarmere. De jeg har strikket på fire pinner tidligere har hatt tommel, men de jeg laget på loomen er uten. Jeg valgte å ikke ha hull til tommel i det hele tatt på disse to jeg laget nå.
Garnet er ganske kjukt så det tok meg ikke lang tid å lage dem :o))
Når pulsvarmerne var ferdig, fant jeg frem nøstet med rosa pleddgarn for å teste ut om det kunne brukes til et sjerf. Planen var å lage et som på engelsk kalles for en cowl, et sjerf sitter sammen som en hals, men det gikk ikke. Årsaken var at den største loomen min har 36 pinner, og det er den som passer til å lage luer. Skal man lage en cowl, må man bruke en loom med ca 61 pinner. Jeg mener at de har den størrelsen hos Panduro i Karl Johans gate her i Oslo, så jeg får stikke dit til uken.
Det går uansett fint å bruke loomen med 36 pinner, for i stedet for å strikke rundt så strikker man frem og tilbake. Ettersom garnet ikke er kjukt blir sjerfet luftig, og det er ganske behagelig. Garnet er ganske fluffy, så arbeidet blir mykt og behagelig å ha rundt halsen. Er du av den observante typen vil du fort se at maskene ser litt forskjellige ut på de to arbeidene, så stemmer det. Grunnen er nok for at på pulsvarmerne strikker jeg rundt og rundt, og surrer tråden likt rundt pinnene hele veien. På sjerfet strikker jeg frem og tilbake, og jeg surrer tråden forskjellig fra hvem side jeg er på!
Hadde jeg strikket med vanlig strikkepinner, så ville sjerfet ha vokst fortere enn når jeg bruker loomen. Nå er jo ikke målet å blir ferdig nesten før jeg har begynt, så det er ikke så farlig. Jeg er veldig fornøyd med resultatet :o))
Jeg skrev i sta at jeg hadde kjøpt garn til pannebånd i Gjesdal refleksgarn, og nå er båndet ferdig. Før jeg startet på arbeidet lette jeg på nettet etter mønster jeg kunne bruke, men jeg fant ikke noe som passet til den tykkelsen mitt garn hadde.
Jeg tok derfor sjangsen på å legge opp 84 masker på pinner no 6, for passet ikke pannebåndet kunne jeg jo alltids rekke det opp å starte på nytt. Den kunne kanskje ha vært noe mindre, men den fungerer. Kan nok være at jeg kan lage flere senere, og da vet jeg jo at jeg bør legge opp litt mindre masker. Båndet ble litt “slarkete” i kantene og rullet seg opp, så for å stramme det litt heklet jeg en kant rundt.
Til å være det første jeg lager + at det ble laget helt på frihånd er jeg fornøyd. Viste ikke hvor bredt det skulle være, og det kunne kanskje ha vært noe smalere, men det er greit :o))
Det er ganske kjølig nå om dagen, og jeg går konstant å er kald på ørene når jeg er ute. Jeg er ikke noe glad i å gå med lue, så ofte trekker jeg opp hetten på jakken for å skjerme litt.
Jeg blir fortsatt kald, så i dag stakk jeg innom Bogerudtekstil å kjøpte et par nøster med Gjesdal refleksgarn i rosa. Det er kjukt og lunt, men ikke ull. (85% akryl og 15% polyester). Jeg skal i første omgang lage et pannebånd som varmer godt om ørene, og liker jeg det ferdige produktet så kan det være at jeg lager noen lune pulsvanter som matcher ;o))
Ikke bare vil jeg holde meg varm om ørene, men jeg kommer jo til å syntes i mørket også :o))
For en stund siden fortalte jeg at jeg hadde begynt å gjøre noe små forsøk på hekle litt igjen. Forsøket gikk ut på å lage et par runde duker til et par småbord jeg har på hver sin side av treseteren i stua. De første forsøkene gikk nok ikke så veldig bra, og arbeidene ble rekket opp. Jeg ble til slutt enig med meg selv om at jeg hadde kjøpt for tynt garn, og dro da en tur på Bogerud Tekstil hvor jeg fikk tak i et bomullsgarn som var akkurat den tykkelsen jeg syntes passet.
Deretter satte jeg i gang å lete på nettet etter mønster, et lett et vel og merke, til en rund duk. Ettersom jeg har store, og jeg mener store problemer, med å lese hekleoppskrifter å forstå dem, var jeg avhengig av å finne et som også hadde et bilde. Dette bildet måtte være såpass klart å tydelig at jeg kunne se hvordan jeg skulle gjøre det. Var ikke så enkelt det, men til slutt fant jeg et hos Drops som så ganske lovende ut.
.
Frustrasjonen sto i taket, og jeg fant fram mange av de glosene jeg vanligvis aldri pleier å si når jeg er sammen med andre. Jeg leste og heklet, gjorde feil og rakk opp igjen, startet om igjen med samme resultat. Til slutt kopierte jeg bilde av duken over i et Word dokument å forstørret det, for så å printe det ut. Da forsto jeg med en gang hva den skrevne teksten betydde.
Sakte men sikkert vokste arbeidet, og det ble etterhvert til en duk. Skal jeg være helt ærlig så er jeg ganske stolt av det ferdige resultatet, selv om det er noen feil men de kan jeg leve med. Neste duk gikk som en drøm, og jeg unngikk de feilene jeg gjorde på den første. Nå skal jeg bare få presset dem, så skal jeg legge de på :o))
For noen år siden heklet jeg mye til megselv, til min mor og som gaver , men så begynte armene å streike pluss at jeg blr litt lei av å bare ha heklede duker. Jeg kommer nok til å hekle mer utover, sånn at jeg har å bytte på når temaer skal endres i stua (andre farger på gardiner og puter), men det skal ikke bli noen masseproduksjon.
