Puser i farta….

Ronja og Vinja er snåle…! Det ene minuttet er de verdens beste venner, og så i neste er de så uvenner så man nesten ikke tror de skal bli venner igjen.

Det begynte sånn som dette her i kveld… Vinja satt på dørterskelen å kikket på Ronja, som hadde inntatt hennes favorittplass i vinduet. Det falt ikke helt i god jord, hehehe!!

 

Så oppdaget Ronja at søsteren satt å glodde på henne, og det likte hun ikke i det hele tatt. Vinja snudd automatisk ryggen til henne.

Da var morroa i gang, og de løp etter hverandre en lang stund inntil Vinja gjemte seg bak gardinen. Når Ronja kom inn i rommet spratt hun frem å kastet seg over søsteren.

Etter å ha stormet rundt heimen en stund, var det opp i klatrestativet for å daske til hverandre en stund. Det er jo oxo noe de syntes er festlig, ligge på hver sin plate å irritere hverandre.

Når de er ferdig med å irritere hverandre på klatrestativet, er det vill fart ned på gulvet. Da slåss de så pelsdottene fyker, og de freser og skriker til hverandre. I dag gikk det ikke så vilt for seg som det mange ganger pleier å gjøre. Etterpå blir de veldig slitne, og må vile seg litt.

Vinja hoppa opp på klatrestativet igjen, og det tok ikke lange stunden innen hun sov godt.

Ronja forsvant inn på et av soverommene, og der lå hun rett ut å sov… søte pusen :o)). De våkner når jeg begynner å slå av lyset og skal legge meg, da foter de meg rundt heimen. Mange ganger hopper de opp i senga mi når jeg legger meg, og da vil Vinja ligge under dyna inntil meg mens Ronja skal ligge ved bena mine.

En kan jo ikke noe annet enn å være glad i disse to pelsdottene :o))

Ronja og Vinja liker å hjelpe til….

Med en gang jeg fant frem neglefil, saks og håndkle, skjønte Ronja og Vinja at mammen skulle ordne med neglene sine. Da var de ikke seine om å komme for å hjelpe meg.  Det er det samme hver gang, de er helt fiksert på neglefilene.  Når de er utslitt får de overta dem å leke med…., og det gjør de til det ikke er mer igjen av dem…

Vinja følger nøye med:

Ronja prøver å stjele neglefila:

Ronja lurer på om jeg ikke skal file mer?

Vinja syntes ikke Ronja skal ha neglefila lenger:

Nå har Vinja lagt seg rett ut på senga mi, og Ronja på klatrestativet…  De har herja rundt hele leiligheten, og ble til slutt så slitne at de måtte bare slappe av en stund.  Nå kommer det ikke til å være et kny fra dem på lenge……kanskje!!!

Ikke alltid like gode venner…..

Søskenkjærlighet er ikke alltid tilstede her hjemme.  Mens jeg holdt på å reparere det jentene hadde ødelagt ble de skikkelig uvenner, og røyk sammen så pelsdottene føyk rundt beina på meg.  Det som regel Vinja som begynner med å erte Ronja, som ikke har verdens største tålmodighet. Heller ikke i dag:

Tilslutt gjemte Vinja seg bak kjøkkendøra, men Ronja hviste hvor hun var å satt bare å ventet at hun skulle komme frem igjen. Så dum var ikke Vinja, og ble bak døra en god stund.  For at de ikke skulle ryke i tottene på hverandre igjen måtte jeg få dem interessert i noe annet.  Det var ikke så vanskelig.

Vinja er en ordentlig ertekrok.  Ronja kan ligge å sove på klatrestativet, og så kommer søsteren å setter seg ved siden av. Ser på henne en stund, så tar hun labben å dasker til Ronja…  som skvetter opp fra søvnen, og blir fly forbanna på henne.  Da går det for seg en stund, men like fort er de venner igjen å ligger i en haug på sofaen å sover sammen….

Sniff, sniff…det lukter svidd…

Før jeg spiste middag tente jeg alle lysestaker og lykter i stua…  Dette syntes Ronja var spesielt spennende, og hoppet opp på bordet. Hun stakk først nesen bort til t-lyset men trakk den rask til seg. Så var det poten, og da fikk hun stearin på den noe som hun definitivt ikke likte.

Jeg snudde meg bort et lite øyeblikk, og hørte plutselig en frese og knitre lyd…. Ronja hadde lagt halen sin oppå det ene t-lyset. Hun skvatt unna, men jeg fikk tatt tak i halen og dratt hånda igjennom. Uuuu som det stinka svidd pus.  Det lukta svidd pels ganske lenge før den forsvant. Jeg tok en kikk på halen hennes, men man kan ikke se noe, så det var nok ikke mye som ble borte.

Hun brukte en evighet med å vaske og pusse den ren igjen……   Nå ligger hun ved siden av meg, og jamrer seg høyt for at hendene mine er på tastaturet og ikke kozer med henne. Oppsann, der kom Vinja å så er jakten i gang igjennom hele huset, he he!!! 

Ronja Lillepuzdatter av Skånevik

I går ble det en mini-pizza til middag for meg, og da var ikke Ronja langt unna.  Hvis jeg tar med meg mat inn i stua, så hopper hun opp på bena mine for å se hva det er for noe. I går var ikke noe unntak:

Skorpene var så harde at jeg lot dem ligge igjen, og det var noe for damen….

Hun sleikte seg rundt munnen, og syntes hun hadde det toppen.

Det er like gøy å se på hver gang, der hun ligger… så kommer poten snikende frem….

Mellom hver gang måtte jo poten vaskes…

Så gjør hun seg klar igjen.  Søsteren lå oppe på klatrestativet å kikke på hele tiden, men hun gadd ikke delta. Når Ronja endelig klarte å få en bit ned på gulvet kom Vinja oxo, og så sloss de litt om biten.  Det varte ikke så lenge, skorpen var mest spennende så lenge den lå på talerkenen.

Katter og sko

Hva er det som er så vanvittig interresant med å stikke nesen inn i “sure” joggeskog eller andre sko for den sakens skyld?

Kattene mine er helt fiksert på skoene min når jeg har vært ute, både innvendig og utvendig. De stinker ikke inni, men parfyme er det vel heller ikke. Når jeg kom inn, fikk jeg nesten ikke av meg skoene før de var der:

Vinja og Ronja nyter søndagen

Vinja:

Ronja:

Dyrlegebesøk med jentene i dag….

Ronja og Vinja har vært hos dyrlegen til morran i dag….  De begynte å mjaue før jeg fikk satt dem inn i bilen, og det fortsatte de med hele veien til dyrlegen.  Var innom å hentet veninnen min Anne for å få litt hjelp til å passe dem mens vi ventet.  Jeg slapp dem ut med en gang vi kom dit, for at de skulle roe seg ned å bli kjent med alle luktene.  Begge to var veldig nysgjerrige å fløy rundt å undersøkte venteværelset.  Jeg hadde trodd de vill være litt redde, men det skjedde ikke.

Før de fikk vaksine hadde de en helsekontroll hvor de oxo ble veiet, og min mistanke om at Ronja var for tung ble bekreftet.  Hun veide 4,9 kg, noe som litt i overkant av 1 kg for mye. Vinja veide 3,8 kg, men dyrlegen mente at oxo hun var litt for tung. Så nå må jeg passe ekstra nøye på at de ikke får for mye mat, kutte ned på godbiter som de tigger seg til…. spesielt det siste.  Skal holde på med det først for å se om de minker i vekt, hvis ikke må jeg gå over på et annet fór.

Det ble litt knurring og fresing når de fikk vaksina si, men det gikk veldig greit.

Utenom vekten var dyrlegen veldig fornøyd med helsetilstanden dems, og det var jeg glad for.  Jeg har vært så redd for at de skulle legge på seg, og så har det gjort det alikevel. Nå ja, jeg trenger å gå ned noen kilo jeg oxo, så nå får vi gå på slankekur alle tre…..  Det går nok greit tenker jeg.

Nå ligger de å slapper av…. ble nok litt slitne av det de har vært med.  Vet at de kan bli trøtt av vaksinen oxo. 

Det var ikke så lett…..

I går fikk jeg besøk av veninna mi Anne, og hun hadde tatt med seg tanga sånn av vi skulle klippe klørne til kattene.

Med frisk mot gikk tok vi fatt, men datt fort ned på jorden når mine to hårballer ikke hadde lyst til en manekyr. De hylte, freste, klorte og beit.  Det hørtes ut som om vi tok livet av dem.  Jeg kledte på meg en tjukk jakke for ikke å bli klort opp på armene mine, og så satte vi i gang igjen.  Pus vant ikke denne omgangen, og etter 15 minutter strøyk de slukøret ut av kjøkkenet å inn i stua.  Der lå de på hver sin hylle i klatrestativet å vasket potene sine, og pelsen.

Det gikk nesten en time innen de hoppet ned, og kom bort til meg for å koze litt.  Veninnen min holdt de seg lagt unna enda en god stund til.  Tilslutt smelta de, og krabbet opp i fanget til henne oxo….  Da hun skulle gå hjem, løftet hun opp tanga fra bordet…., da forsvant pus å gjemte seg med en gang.  De var helt sikker på at nå skulle vi klippe mer.

Jeg kom til den besluttningen at vi skal gjøre dette igjen om en måneds tid, ikke nødvendig klippe noe serlig, men "late" som sånn at de blir vant med det.  Blir for dumt vøttø å betale dyre hundrelapper hos dyrlegen når man kan gjøre det hjemme.

Glede…..

Når jeg kommer hjem løper de mot meg, mjauer og stryker seg mot bena mine. Det er ikke vanskelig å se at de er glad for jeg kommer hjem til dem. Når jeg bøyer meg ned å stryker dem over pelsen maler de høyt å mjauer enda mere. Det er glede det :o)

Om morgningen når jeg våkner hører jeg to dunk ute i stua, og så like etter er de inne på soverommet. Da er det opp i senga, og mor får to våte nesenuss på kinnet.  Så legger de seg tett inntil meg for å få litt koz innen vi skal stå opp. Noen ganger maler de så høyt at jeg nesten sovner igjen.  Når jeg har fri så kan vi ligge sånn lenge å bare slappe av alle tre, og det tar ikke lang tid før vi sovner. Det er glede det :o)

Jeg har blitt spurt om jeg ikke angrer på at jeg skaffet to katter… jeg blir jo bundet!!!  Det svarer jeg definitivt nei til, for all den gleden det gir meg veier opp for at jeg kan bli litt "bundet" innimellom. Ville ikke bytte dem bort noen ting.