Jo da, jeg har hatt svart hår

For en uke siden fortalte jeg at jeg hadde vært hos frisørdamen, og klippet å farget håret mitt. Du kan lese om det HER. Jeg nevnte i innlegget at jeg har hatt mange forskjellige hårfarger, men det var svart jeg hadde lengst.

Frodith syntes det kunne vært greit å se hvordan jeg så ut da, og jeg syntes jo at jeg burde vise henne og dere det. Nå ble ikke det så lett, for de aller fleste bildene av meg med svart hår var på en gammel PC. Så var det jo sånn at jeg ikke fant laderen til den…..! Da var det å lete i gamle fotoalbum, og jeg fant da noen.


Før jeg begynte å farge håret mitt, så var min naturlige farge brun. Som på dette bilde av meg som 13 åring. (veldig sjenert for den kjekke karen som jeg har klippet vekk) Når jeg ble ca 19 – 20 år forandret hårfargen min seg til kommunegrå, og det var da jeg begynte å farge håret…


Dette er det første bilde jeg har av meg selv med mørkt hår. Hårfargen jeg brukte var ikke permanent, men av den typen som gradvis vaskes ut. Derfor er fargen min mer mørk brun.  Hunden jeg har med meg er min tantes labrador, som het Rugg og var en ordentlig luring!


Her har jeg definitivt svart hår, og det har også blitt kort som jeg har det nå. Bilde er tatt på København-båten, og jeg tipper på at det er tatt en gang på 90-tallet. Det var også på den tiden jeg fortsatt brukte kontaktlinse på høyre øye, innen jeg måtte begynne med briller.

Jeg må innrømme at det er litt artig å finne noen gamle bilder, og konstatere at jeg ikke har forandret meg så veldig mye. Litt streker rundt øynene har det blitt, i tillegg til at huden har blitt litt slappere under haken, hihi!!

Har du forandret deg mye siden du var tenåring?

#hårfarge #brun #svart #hår #forandring #lik #uforandret #selfie #blogg

O helga natt – Ole Christian Norevik

Det er en julesang jeg bare må hører igjen og igjen, når desember og jula kommer. Jeg er kresen når det gjelder hvordan den blir fremført, og i mange år var det kun Jussi Bjørling som fikk tårene til å renne. Så fikk jeg høre en annen versjon, som jeg har tatt til hjertet mitt.

Versjonen jeg sikter til er med Ole Christian Norevik, sønnen til tidligere bloggvenninne Anneli Norevik (Allis). Han synger så vakkert at jeg sitter og gråter hver gang jeg hører den. Dessverre så gikk Ole Christian bort så alt for tidlig rundt disse tider i fjor.

Ta deg tid til å sitte ned å lytte til den vakre sangen, senk skuldrene og send en tanke til de du har kjær og de som ikke lenger er blant oss lenger ❤


#ohelganatt #julesang #vakkert #minner #tilminne #jul #blogg

Mitt første TV minne

Her om dagen satt jeg å så på “Datoen” som NRK har sendt i 3 sesonger, og da ble det ved flere anledninger nevnt hva som var det første TV-minne. Selv husker jeg veldig godt hva som var mitt første TV-minne, for jeg ble så redd!!!

Dette var på 60-tallet, og jeg kunne vel ha vært 3 – 4 år gammel tenker. Vi bodde i Ragnhildsvei på Lørenskog i en 4 mannsbolig, hvor naboene hadde mye kontakt med hverandre. En kveld, jeg regner med at det var en lørdag, så var vi og de andre naboene invitert til familien som bodde over oss. De hadde TV, noe vi ikke hadde den gangen, som jeg husker det et digert møbel som fylte en hel vegg. Hihi, det var antagelig ikke så stort, men med barneøyne virket det sånn.


(Prøvde å finne et bilde på nettet for å vise hvordan tv’n så ut. Litt dårlig bilde kanskje, men det var omtrent sånn det var)

Jeg husker egentlig ikke så veldig mye av selve kvelden, enn at det gøy. Foreldrene pratet og koste seg, som man ofte gjør i lystige lag. De vi var på besøk hos hadde to tvillinggutter som var noen år eldre enn meg, og vi ungene ble etterhvert plassert på gulvet foran TV’n.

Hvilket program det var vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg at det var Flipper eller noe sånt. For det var masse vann der, og noen solte seg mens andre surfet. Plutselig ble bølgene veldig store, megastore, og de ble filmet på en sånn måte at det så ut som om vi som så på skulle få bølgen rett på oss. Jeg husker at jeg ble stiv av skrekk, og stirret på tv’n uten at være i stand til å flytte meg. Tvillingene syntes dette var veldig gøy, og de voksne var opptatt med sitt.

Jeg var et forsiktig barn som ikke ville være til bry og ødelegge den fine kvelden for de voksne. Så jeg satt der stiv av skrekk å så på de store bølgene, som gang på gang kom mot meg på tv-skjermen. Mest av alt hadde jeg lyst til å løpe bort til mamma eller pappa for å få trøst, men så turte jeg ikke å snu ryggen til bølgene for jeg trodde de ville ta meg.

Ikke før jeg ble voksen fortalte jeg mamma og pappa om det jeg opplevde den kvelden, for jeg glemte aldri… Da husker jeg at mamma kom bort og ga meg en klem 💖

Nå tror du kanskje at jeg har vært vettskremt for vann etter dette, men nei dag. Jeg elsket å være i vann, både i basseng og ute i sjøen. Så lenge det ikke var store bølger, for da syntes jeg IKKE det var noe stas. 

Hva er ditt første TV-minne?


#minner #barndom #redd #skremt #tv #sekstitallet #barn #bølger #vann #blogg

Den gamle husmannsplassen

For en stund siden gikk jeg igjennom noen gamle fotoalbum, og kom over et bilde av barndomshjemmet til mamma og søstrene hennes. Det var en husmannsplass, som ligger i Nord Odal i Hedmark. Fra mamma var veldig liten bodde de i et annet hus på plassen, men siste skoledagen hennes brant huset ned til grunnen. Dette som dere ser på bilde ble bygget en gang på 1930 tallet.

Huset besto av et stort kjøkken, kammers, stue, inne gang, loft og en overbygd veranda. Der bodde mamma, hennes to søstre, mormor, morfar og oldemor. På andre siden av tunet lå/ligger fjøset og en relativt stor låve (som sist gang jeg var på plassen, holdt på å segne om). De hadde en ku, en gris og høner, i tillegg til at det ble dyrket poteter. De hadde flere epletrær og forskjellige bærbusker.

Jeg tilbragt mang en sommer- og vinterferie der oppe, hvor jeg hadde både jordene og skogen rundt plassen som tomleplass. Om kveldene på sensommer og høsten, kom elgene å la seg inntil gangtrappen for å hvile. Når de hørte at TV’n ble slått på i stua viste de at da kom ingen ut å forstyrret dem på en stund. Mormor hadde et par fuglebrett som man kunne se fra kjøkkenvinduet, og der kom alle skogens fugler for å få seg en godbit. Både sommer og vinter ;o))

Mormor og morfar hadde aldri innlagt vann så lenge de bodde der, det var noe som kom etter at de var borte. Jeg er ikke av de som syntes det er idyll å gå på utedo, så jeg syntes ikke at det var så veldig gøy. Spesielt siden utedoen, som faktisk står der den dag i dag, ble bygget av tynne planker med fritt utsyn til plassen, en gang på slutten av 1800-tallet.

Jeg tok dette bildet etter at mormor, som var siste gjenlevende, hadde flyttet på gamlehjem. Huset hadde da stått tomt en god stund, og så veldig trist å øde ut. Det har i senere år blitt pusset opp, og er nå bolig for en ung familie etter det jeg kan huske.

#husmannsplass #minner #gammelt #nordodal #odalen #hedmark #barndomshjem #sommer #vinter #dyreliv #blogg

Den første nye bilen min

Når vi kommer opp slutten av tenårene, og nærmer oss voksenlivet med raske skritt, har vi alle våre drømmer om hva vi vil med livet våres. Det hadde jeg også, men den største drømmen min var å ta førekort og kjøpe meg bil. Jeg kunne nesten ikke vent til jeg fylte 18 år, sånn at jeg kunne begynne med kjøretimer. Den første timen hadde jeg 18.12., 7 dager før jeg fylte 18 år. Jeg hadde kjørt ganske mye før jeg begynte å ta timer, så jeg trengte ikke så mange…

Den aller første bilen ble en Bobble, som jeg i utgangspunktet ikke ville ha, men som jeg ble veldig glad i. Jeg hadde den ikke så lenga, ca 1 år, før jeg kjøpte meg en flonkende ny Opel Ascona J med fartsstriper og persienner i bakruten. Å så stolt jeg var da jeg dro opp å hentet den…  Til dags dato så får jeg stjerner i øynene når jeg tenker på den bilen. Det var veldig kult å råne rundt med vinduene rullet ned å anlegget på full guffe ;o))

På den tiden skulle det jo også henge terninger i speilen, sammen med wunderbaum og en fotball med VIF skrevet på. Jeg husker at faren min fikk hetta av alt som hang der, de får gangene han kjørte bilen. 

Jeg hadde garantert kommet til å ha bilen i mange år, men den rustet rett og slett vekk mellom hendene mine. Opel brukte dårlig materiale i bilene sine på den tiden, og det ville ha blitt et underskuddsforetagende å holde rusten vekk. Hvis ikke faren min hadde tatt med seg bilen på jobben, og pusset rust i pausene sine. Til slutt spredde rusten seg som et utslett, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å bytte den inn.

Den som kjøpte bilen bodde like i nærheten, og det hendte jeg så den med jevne mellomrom… Det var et trist skue, for den fikk bare flere og flere rustflekker, og til slutt kjørte vedkommende en annen bil. Ingen biler varer evig, men at den måtte scrappes pga rust syntes jeg er leit…

#bil #ny #opel #ascona #rust #rustflekker #wunderbaum #terninger #stolt #nybil #førekort #drømmer #blogg

Er det virkelig så lenge siden?

I går var det 17 år siden den snille og gode pappan min døde, etter å ha slitt med helseproblemer en stund. Han var 76 år det året han døde, og i år ville han ha vært 93 år. Noen ganger tenker jeg, er det virkelig så lenge siden han døde. For det virker ikke sånn.

 Jeg vet mange ikke gjør det, men for meg har det blitt en tradisjon å tenne lys på gravlund også på dødsdagen. Det regnet bra da jeg dro ned på Alfaset gravlund, men når jeg først kom dit var det opphold mens jeg tok ut de utbrente lysene og tente nye. Det var var blitt skumring så lyset fra lyktene syntes veldig godt. Jeg satt litt i bilen å så på graven og tenkte litt på ham, og på mamma innen jeg dro videre.

Jeg tenker på begge foreldrene mine hver dag, men ikke med sorg i hjerte lenger. Nei, nå tenker jeg mer på alle de fine stundene vi hadde sammen, og alt vi gjorde sammen. Det var bare oss tre, og vi hadde et veldig nært og varmt forhold som jeg satte stor pris på. Akkurat det å kunne prate med dem og fortelle om ting som skjer, det savner jeg veldig. Også diskutere ting jeg hadde lyst til å gjøre, for å høre deres tanker og meninger om saken.

Som jeg har nevnt før, så er jeg adoptert og kom til mamma og pappa da jeg var bare 6 uker gammel. Jeg kunne vel ikke ha vært mer heldig, når akkurat de valgte meg. For både mamma og pappa var varme og omtenksomme mennesker, som ikke viste hva godt de kunne gjøre for den lille, runde og blide datteren sin. For også som barn var jeg rund, og jeg var som nå stort sett bare blid og fornøyd.

På bakerste rad, nummer 5 både fra høyre og venstre står pappan min. I flg Digitalarkivet så skal dette være 4 klassebildet. Pappa ble født i 1924 på Hedmarken, om det var på Stange eller et annet sted i nærheten er jeg ikke så sikker på. Han var en av de yngste i en søskenflokk på 9, hvor av 7 vokste opp og stiftet egen familie.

Jeg lurer hva disse unge håpefulle tenkte der de sitter å smiler til fotografen. De tenkte nok kanskje ikke så mye på hva de skulle gjøre som voksne når de bare gikk i 4 klasse, men for mange av dem ville nok livet fortsatt være i nærområdet hvor de var født. Jeg vet i alle fall sånn någenlunde hva pappa tenkte på… Han hatet skolen, og han gledet seg til at skoledagen var over. Akkurat det har han selv fortalt ;o)) Når han kom hjem, slang han skolevesken i en krok og ropte til farmor “her igjen”. Skolevesken lå i kroken til han skulle på skolen neste dag, eller over helgen, hehe!

#pappa #dødsdag #minner #årsdag #gravlund #lys #livet #skole #barn #adoptere #foreldre #kjærlighet #blogg

Femtende feriedag – tv-serier og program jeg så som barn

Når man har levd en stund og har kommet litt i overkant av midt i livet, så begynner jo de tingene man så på tv som barn også å bli gamle. Tenkte at det kunne være litt gøy å lage et innlegg om de tingene jeg likte å se på tv, den gangen jeg var ung og uskyldig, hihi!!

Listen er ikke satt opp i henhold til det året de ble sendt, litt mer hulter til bulter.

1. Daktari
Dette var serie hvor handlingen foregikk i Afrika. Helt ærlig så husker jeg ikke så veldig mye av handlingen lenger, og personene som var med i serien. Jeg husker derimot løven Clarence, som var skjeløyd og bare helt vakker.

2. Flipper
Dette var en serie som var utrolig populær her på 60-tallet, og jeg husker at hele familien satt klistret til tv-skjermen når Flipper kom. Flipper var hovedpersonen, eller delfinen da, som alltid var helten og reddet menneskene han bodde hos. Noen ganger trengte Flipper også å reddes, og som barn husker jeg at det var veldig spennende. Skuespillerne kom også på besøk i Oslo en gang.

3. Gunsmoke (Kruttrøyk)
Dette var jo egentlig en voksenserie, og jeg husker at jeg fikk lov å se på den sammen med foreldrene mine. Jeg var vel ikke så veldig liten da, men fortsatt et barn og syntes nok at enkelte episoder kunne være litt skumle. Etter dagens serier var vel Kruttrøyk, som den het på norsk, bare barnematen.

4. Beppe’s Julmorgon
Svensk TV 1 hadde julemorgen i romjulen lenge før NRK begynte med det, og en av de beste var Beppe Wolgers og dokkene hans. Beppe var en sånn god bamse av en mann, og det var noe lunt og godt over programmene hans. Nå var jeg nok ikke så opptatt av dokkene, men han viste mange tegnefilmer som ikke ble vist på NRK. En av de tegnefilmene jeg ble helt betatt av var Scooby Doo, som jeg faktisk den dag i dag bare elsker å se på.

5. Black Beauty (Silkesvarten)
Serier hvor dyr spiller hovedrollen er alltid populært, og Black Beauty var veldig populær. Dette var en spennende serie om den blanke og vakre svarte hesten Black Beauty, som på norsk het Silkesvarten. Selv om jeg ikke var noen hestejente, så syntes jeg den var spennende og fikk med meg alle episodene som ble sendt.

6. Bjørnen Colargol
Jeg tror de fleste kunne sangen som hørte til serien… Jeg er bjørnen Colargol, som kan synge i dur og moll osv. Husker ikke resten akkurat nå. Til tross for at jeg hadde blitt ganske stor da serien ble sendt, så syntes jeg den var morsom å måtte se den.

7. Follyfoot
Når denne serien gikk hadde jeg blitt litt eldre, og hormonene lå utenpå huden, hhi… Hadde skikkelig tv-crush for Steve, han kjekke mørkhårede karen nederst til høyre. Serien handlet om gården Follyfoot og de som jobbet der. Hvis jeg ikke husker helt feil, så tok de inn hester som var blitt vanskjøtte osv. Jeg var så hekta på serien, og det ene året ønsket jeg meg så fælt boka som fra serien. Da julaften kom fikk jeg den, og jeg bladde i den hele kvelden med stjerner i øynene.

For de som har sett en del James Bond filmer, vil nok kjenne igjen mannen øverst til venstre. For det er han som i veldig mange filmer spilte Q, som var en sorts Mr. Gadget.

8. Pippi Langstrømpe
Denne har vel alle et forhold til tenker jeg. Pippi var jo så kul, og gjorde alle de tingene man som barn hadde lyst til å gjøre. Selv om vi som barn på den tiden faktisk fikk lov til å klatre i trær og klatrestativ uten sikkeranordninger, og fikk lov til å leke leker hvor vi kom inn på kvelden å så ut som vi var banket opp, så fikk vi ikke lov til alle de gale tingene Pippi gjorde. Kanskje like greit også.

9. Skippy the bush kangaroo
Australske serier var det mange av den gangen jeg vokstre opp, og av de mest populære var vel Skippy. Skippy var jo en kenguru, en smart en som kunne og klarte mange vanskelige oppgaver. Hun dukket alltid opp å reddet menneskene sine. Om det var skurker eller farlige dyr, som det er mange av i bushen i Australia, klarte hun det alltid.

10. Vi på Saltkråkan
Jeg kommer ikke utenom denne, en serie som jeg fortsatt koser meg med når den sendes. Det er jo den ultimate sommerserien fra barndommen. Dette er jo sånn man ønsket at sommerferiene skulle være, med nesten bare soldager, sjøen rett utenfor hvor man kunne bade når man ville, masse natur og frihet. Som barn var jeg jo som Tjorven, samme hårklipp, samme type klær og god og rund, hihi!!

Hva var dine favorittserier da du var barn?

#tvserier #tvprogram #barndommen #minner #gleder #begeistring #barn #sensommer #august #mandag #blogg

Et lite barndomsminne

Nå på formiddagen satt jeg å leste igjennom innleggene til de bloggene jeg følger fra i går, og kom over Toini sitt innlegg hvor hun blant annet skriver om vannliljer. Du kan lese innlegget og nyte de flotte bildene hennes HER.

Tankene min gled da tilbake til barndommen min, og sommerferiene jeg hadde den gangen. Et minne som plutselig kom, var når jeg en sommer var med en barndomsvenninne og familien hennes ut på hytta deres. Jeg er litt usikker, men jeg mener at den lå ute i Tomter. Like ved hytta var det en vakker innsjø, hvor vi badet og rodde ut med båten. Hvor gammel jeg var vet jeg ikke, men jeg var nå i alle fall såpass stor at jeg kunne svømme veldig godt allerede.

Historien fortsetter under bilde, som jeg selv har tatt :o))

En av dagene var vi ute med båten, venninnen, broren hennes, deres utrolig kjekke fetter, og jeg. Vi rodde langs hele vannet og koste oss i det fine været. Guttene var eldre enn oss, og de hoppet fra båten og svømte rundt og jeg ville jo ikke være noe dårligere jeg heller. Til store protester fra venninnen bestemte jeg meg for å svømme tilbake til brygga. Akkurat det var nok for å vise meg litt for den kjekke fetteren, hihi.

Da alle kom tilbake til brygga husker jeg at jeg fikk en vannlilje av den kjekke fetteren. Ikke bare blomsten, men han hadde dukket ned å brukket den av nesten nede ved bunnen. Jeg husker at hjertet dunket ekstra hardt, og jeg rødmet fra halsen og helt opp i pannen. Det var nok den aller første korte sommerforelskelsen det 💖

#barndomsminne #hyttetur #robåt #svømme #bade #forelskelse #sommerforelskelse #vannliljer #minner #glede #sommer #juli #søndag #blogg

Det var lenge siden

Da jeg hadde bursdag for et par dager siden, tikket gratulasjonene inn på Facebook i alle former.

En venninne fra barne- og ungdomstiden hadde gravd i fotoalbummet sitt fra 1970-tallet å funnet et bilde av meg. Det er tatt hjemme hos henne, i anledning hennes egen bursdag i mars. Akkurat hvilket år dette var er jeg ikke sikker på, men med tanke på hårfarge og klærne så tipper jeg at det er før jeg fylte 18 år. For like før 18-årsdagen min farget jeg håret mitt svart for første gangen, og på dette bilde har jeg forsatt min egen hårfarge, som var brun da.

Jeg lo godt for meg selv da jeg så fargene på klærne mine, for de var så typisk 70-tallet. Oransje polo under en burgunderaktig genser. På toppen av det en noe ubestemmelig blåfarge på sjalet (som jeg faktisk har heklet selv) Tror ikke at jeg noen gang har kastet det, så det ligger sikkert på loftet. Tror jeg må opp der å rydde en dag, for det er flere ting jeg misstenker kan ligge gjemt der oppe som jeg vet jeg ikke har kastet.

Uansett så var det artig at hun la ved bilde :o))

#gamleminner #minner #70tallet #klær #farger #upassende #gøy #meg #megselv #blogg

Hvorfor så alvorlig

Når man blar igjennom gamle fotoalbum finner man mange gamle skatter, som man hadde glemt var der. Noen av dem lokker fram minner, både gode og vonde, og det kan mange ganger være vanskelig å kjenne på dem igjen.

Går man veldig langt tilbake, så er menneskene på bildene ofte veldig alvorlige og det er noe høytidelig over dem. Nå er ikke bildene jeg har lagt ved her så gamle, med det er noe alvorlig over dem allikevel.

Her sitter jeg på kjøkkenbenken hos mormor, og jeg er veldig alvorlig… Det er ikke lik meg i det hele tatt, for jeg pleier stort sett å smile eller le på de fleste bilder. Kanskje det har noe med hvor jeg er som er årsaken!!!!

Her har vi fått fint besøk fra Minnesota, USA, og det var ikke noe som skjedde hver dag nei. Fra venstre: Mormor, pappa, mormors kusine Anna fra USA, og så jeg foran da.

Jeg har aldri lagt merke til blikket til mormor før nå, hvor jeg scannet bildet og så nøyere på det. Det kan jo sies nå, for ingen av de “voksne” på bildet lever lenger, at mormor ikke var så begeistret for meg. Jeg var nemlig ikke mamma og pappa sin “ekte” datter, bare adoptert. Hun var ingen kjærlig mormor og jeg merket det fra jeg var et lite barn. Det var vel derfor jeg aldri hadde lyst til å dra på besøk dit!  Husker jeg var missunnelig på vennene som hadde en bestemor, som tok dem på fanget, og/eller satt å leste for dem, eller gjorde noe annet spennende.

#alvorlig #høytidelig #familie #mangel #familiebesøk #amerikabesøk #uønsket #adoptert #ekte #mormor #pappa #