Forkjølelsen har holdt godt tak i meg i dag ogsÃ¥, og jeg har derfor vært hjemme fra jobben. Det er ikke mye futt i kroppen, nÃ¥r man er utslitt etter en tur i dusjen. Jeg var nødt til Ã¥ sette meg ned mens jeg smurte inn dagkrem i ansiktet…. Det var ikke noe festlig i det hele tatt, men ikke sÃ¥ veldig mye Ã¥ gjøre med det.Â
Uansett hvor dårlig formen var i dag, måtte jeg ut en tur. Det var tomt i kjøleskapet, for både frokostmat og middag + litt annet småtteri. Jeg kjørte på med febernedsettende, og mens jeg ventet på at den skulle begynne og virke spiste jeg litt frokost.
Jeg dro ned på Bryn, for der hadde de alt jeg trengte… Først opp på apoteket å kjøpte papirlommetørkler, mer febernedsettende og Fribol som skal være hostedempende. Det er sjelden jeg er i matbutikken så tidlig, og det var uvant at alle hyllene var fylt opp. Jeg fikk faktisk alt jeg hadde på handlelisten min, uten å måtte velge noe annet i stedet. Det skjer nemlig ganske ofte når jeg er innom etter jobb.
Jeg vet dette blir mye sy ting og klaging, men det er bare sånn det et…. Når jeg kom hjem til Casa Fres og Knurr var jeg helt ferdig, og jeg skrekkelig med å pakke bort alle varene mine. Så når de var i skapet gikk jeg rett inn å slang meg ned på senga, og sovna med en gang. Var nok borte i 1,5 time, og da jeg våknet hadde Vinja lagt seg godt inntil  magen min. Hun elsker å ligge inntil meg, og hver kveld kommer hun å hopper opp når jeg slukker lyset 😽
Resten av dagen har gått med til å slappe helt av……
Jeg er nå forkjølet på 4 dagen, med feber som ligger øverst på skalaen…. Det ene minuttet fryser jeg så tennene skramler i munnen, og i det neste siler svetten nedover ryggen. I går morges gikk jeg tom for papirlommetørkler, og måtte gå over til doruller. Jeg orker ikke å dra ut i butikken, så da må jeg bruke det jeg har tilgjengelig, nemlig dorullen.
Denne dagen har ikke startet så veldig bra….. Jeg våknet 04:00 omtrent å måtte løpe på toalettet hvor jeg ble en god stund. Det kom begge veier uten at jeg skal gå i detaljer. Heldigvis kaster jeg ikke opp lenger, men jeg er fortsatt kvalm og uvel i kroppen.For øyeblikket ligger, halvt sitter i senga å følger sånn delvis med på tv’en. Det er ikke så mye jeg får med meg, men det er litt lyd.
Om det var restene av gryteretten jeg spiste i går kveld som har skylden vet jeg ikke, eller om det er noe annet. Det spiller vel egentlig ikke noen rolle egentlig. Det var bare så innmari surt å bli dårlig sånn på en mandag, en riktig dårlig start på uka 😞
Det er ikke lenge siden jeg var forkjølet, og lå med nesen i været… Nå ser det jammen ut til at en ny forkjølelse er i ferd med å bryte ut. Foreløpig ikke så alvorlig, bare litt lett feber men en ordentlig uggen hals. Det begynte jo ordentlig i går ut på dagen, med at jeg var slapp og litt hengete. Da jeg trasket opp fra t-banen ble jeg så vanvittig sliten at jeg orket nesten ikke å slepe meg oppover. Var inne på tanken at det kunne være allergi, men det er det jo ikke.
Så da jeg skulle på jobben i dag vurderte jeg om jeg skulle ta bilen ned til stasjonen eller helt ned til byen, og siden kroppen var vissen bestemte jeg meg for å kjøre helt ned. Sånn i ettertid er jeg veldig glad for at jeg bestemt meg for å gjøre det, for formen ble ikke bedre ut over dagen akkurat.
Jeg holdt ut til klokken dro over 15:30, men da pakket jeg sammen tingene mine og satte nesen hjemover igjen. Trodde kanskje at jeg ville bli sittende i bilkø, for det var det som ble sagt på jobben. Det var faktisk ikke noe kø å snakke om før jeg kom forbi Manglerud og nedover mot Brynstunnellen. Så veldig ille var det ikke, og det tok ikke så lang tid innen jeg var hjemme igjen.
Ute skinte solen, og iflg temperaturmÃ¥leren i bilen var det + 15C. NÃ¥r jeg kom ut av bilen sÃ¥ virket det mye kjøligere en som sÃ¥. Mulig det var for at jeg ikke var i form. Etter middagen tok jeg en febernedsettende Ã¥ pakket meg inn Ã¥ satt meg til Ã¥ slappe av en stund. HÃ¥per at dette forsvinner i løpet av uken, for jeg har planer om Ã¥ dra til Hagemessen pÃ¥ Lillestrøm til helgen.Â
På tide å komme seg i seng, og få seg litt skjønnhetssøvn… Kjenner jeg trenger det nå, natta!!
Til å sende inn vikaren, for selv ligger jeg rett ut på sofaen med feber, hoster og vondter i hele kroppen.
Jeg våknet til morningen i dag med feber, men det var ikke så ille at jeg behøvde å bli i senga. Med litt ekstra innsats kom jeg meg opp
inn i dusjen. Utover dagen steg feberen og det kilte noe voldsomt i halsen
Når jeg kom hjem begynte jeg å fryse, og kroppen verket over alt. Jeg hadde tenkt til å legge meg på sofaen rett etter at jeg hadde spist
middag, men da ringte naboen på å lurte på om kunne få komme inn på en kopp kaffe å skravle litt. Det var en stund siden sist, så jeg brygget
et par kopper til oss. Hun hadde nok ikke tenkt til å være så lenge, men når man først setter i gang å skravle så går tiden.
Når hun gikk inn til seg selv igjen, fant jeg fram et par fleezepledd å krabbet opp i sofaen… Jeg burde vel egentlig å lagt meg i senga, for ellers klarer jeg vel å sovne her å våkne først i morgen tidlig.
Det ikke mye godt å si om en forkjølelse med feber og tett nese… Øynene blir tørre, halsen blir sår, nesen blir skinnløs og rød etter å ha blitt pusset igjen og igjen, for ikke å snakke om at man fryser det ene øyeblikket og renner bort i det andre… Nei, se det er ikke mye å skryte av gitt!!
Men det er faktisk noe positivt også, utrolig men sant!! For meg er det nå i alle fall det, for jeg sover veldig dårlig til vanlig når jeg ikke er dårlig. Da er det ikke uvanlig at jeg våkner om trent hver time natten igjennom, og da det er på tide å stå opp er jeg ikke utvilt. Nå som jeg har hatt/har feber har jeg faktisk sovet som en drøm. hver eneste natt har jeg gått å lagt meg, sovnet omtrent med en gang, og fortsatt å sove kontinuerlig helt til alarmen har uuuult som besatt neste morgen. Det har vært så deilig å våkne på morningen, og følt meg relativt utvilt å klar til å starte dagen.
Problemet er vel bare at nå som forkjølelsen er på hell, så begynner jeg å sove dårlig igjen… Jeg håper ikke at det skjer, men det er vel ingen grunn til at det blir annerledes denne gangen!!
Akkurat nå syntes jeg litt synd på meg selv, men det går nok over igjen…. Forkjølelsen er hjertelig tilstede, og nesen min er så rød at Rudolf ikke hadde hatt en sjangse foran sleden til julenissen, hvis jeg hadde stilt opp. Effekten av Ibuxen jeg tok for litt siden begynner å avta, så nå har jeg hodepine og fryser og svetter om hverandre. Jeg har pakket jeg inn i to tjukke fleezepledd for å få varmen, så får vi se om det hjelper litt.
Jeg hadde ikke noen matlyst da jeg sto opp på morran, så jeg har akkurat spist mitt første måltid i dag nå. To skiver solsikkebrød med rekesalat, og et regime med vitaminer,sammen med en rykende varm kopp med kakao. Det er ikke noe jeg drikker for ofte, men akkurat i dag var det veldig godt. Nå skal jeg gjøre som kattene mine, ta meg en aldri så liten shut eye :o))
De siste dagene har ikke vært så festlige, for jeg har hatt høy feber å vondt i hele kroppen. Som om ikke det var nok så våknet jeg i går uten stemme… Jeg kunne bare viske, og det er så vanvittig slitsomt. Det hørtes ut som visking når jeg forsøkte å si noe, og kattene bare satt å så rart på meg. De utnyttet situasjonen kunne det virke som, og var ekstra rampete hele dagen. Hvor mye jeg enn ville så kunne jeg ikke kjefte på dem, og jeg innbiller meg at det så ut som de smilte i de grå ansiktene sine.
Det meste av dagen i går halvt lå, halvt satt jeg i godstolen i stua godt innpakket i to fleezepledd å frøys. Jeg tok fram strikketøyet for å komme litt videre på sjalet jeg begynte på søndag. Klarte selvfølgelig å gjøre en feil sent søndag kveld, så jeg måtte begynne med å rekke opp men heldigvis ikke så mye som på søndagen.
Da jeg våknet i dag morges var fortsatt formen elendig, men stemmen hadde da kommet tilbake igjen… Jeg er fortsatt frossen og har pakket meg godt inn i pleddene mine i dag. Strikketøyet får vente i dag, for jeg er ganske sår i fingertuppene etter i går… Må nok ikke overdrive heller!
Ute er det en kald men gnistrende flott vinter dag. Før jeg sto opp kunne jeg høre folk gikk forbi utenfor, siden det knirket i snøen for hvert steg de tok. Jeg er vel ikke så veldig happy når gradene kryper under -10C som nå. En plass mellom -5 og -8C er greit, for da blir jeg ikke så gjenomkald i leddene.
Ronja derimot er ikke så opptatt av det, hun vil gjerne ut en tur på balkongen. Hun sitter å mjauer høyt og anklagende for å komme ut. Når hun gått en runde å snust i alle krokene, som bare tar et par minutter så skal hun inn igjen. Som katter flest så vil hun inn når hun er ute, og ut når hun er inne… Sånn går hele kvelden, og dagen nå som jeg er hjemme… De som har katt, kjenner sikkert til det der!
Det blir vist ikke så ofte jeg er innom bloggen for tiden. Etter lange dager på jobb hvor jeg ikke er hjemme igjen før klokken er mellom 17 og 17:30, er det ikke så mye energi tilbake. Når middagen er spist og ryddet bort er jeg så vanvittig trøtt å sliten at jeg for det meste sitter å halvsover det meste av kvelden.
Når jeg er så trøtt og uopplagt om ettermiddagen blir det ikke gjort så mye her hjemme. Alt jeg ikke får gjort i løpet av uken blir skøvet på frem til helgen. Å, denne helgen hadde jeg en lang liste over ting jeg skulle gjøre….
Utover fredagen begynte jeg å tørrhoste noe så infernalsk, og da jeg kom hjem begynte feberen å komme snikende. Lørdag morgen orket jeg knapt å komme meg ut av senga, sukk!! Jeg kreket meg ut av køya for å ta morgenstellet til kattene, og brygget meg en kopp kaffe. Så krabbet jeg opp i senga igjen og pakket dyna godt rundt meg å sovnet igjen.
Jeg holdt meg i senga helt til utpå ettermiddagen, hvorpå jeg sov det meste av tiden. På kvelden forflyttet jeg meg inn i stua godt innpakket med joggebukse, langarmet genser og tjukk lang morgenkåpe + et teppe på toppen. Man skulle kanskje tro at jeg ble varm, men nei da langt i fra. Jeg satt å hakket tenner det meste av tiden. Når Stjernekamp begynte så gikk jeg for å brygge meg en kopp varm te, men da klarte jeg å gjøre det store. Jeg mistet hele boksen med suketter opp i tekoppen, men trodde først at det ikke gjorde noe… Det gjorde nok det, og jeg endte opp med den søteste teen noen gang, grøss….
Det ble en tidlig kveld for meg, og jeg sovnet med en gang hode traff puten. Når jeg kom til meg selv grytidlig til morran i dag, følte jeg meg i mye bedre form å veldig utvilt :o)) Jeg hoster fortsatt ganske mye, men jeg har ikke noe feber lenger heldigvis.
Forrige dagen begynte jeg på nye pulsvanter. En er nå ferdig, minus tommel, og den andre er nå vrangborden halveis ferdig. De er veldig kjappe å strikke, og jeg klarer fint å få ferdig en vante på en kveld. Jeg har vært kald å fingrene en god stund allerede, så jeg har allerede begynt å bruke pulsvantene mine.
For noen uker siden var naboen og jeg oppe på Ryenhjemmet å besøkte en annen eldre nabo, som havnet der i sommer etter et fall ute i gården. Jeg hadde ikke sett henne siden et par dager før fallet, og jeg fikk nesten sjokk nå jeg fikk se henne. Hun var blitt så tynn og veldig redusert. Nå skal det sies at det var ikke bare fallet som var årsaken til at hun var der, hun hadde noen andre alvorlige sykdommer også.
For en uke siden på fredag kom naboen å fortalte at hun hadde sovnet inn samme morgen. Det var ingen overraskelse at det skjedde, men at det skjedde så fort. Min nabo og jeg var vel enig om, da vi gikk fra henne den gangen at hun neppe kom til å komme ut fra Ryenhjemmet igjen. Nå på onsdag den 28.10. skal hun begraves, og siden jeg har kjent henne siden jeg var bare 6 år gammel føler jeg det riktig at jeg skal være med i begravelsen. Etterpå skal de være en liten sammenkomst i menighetssalen oppe i kirken.
Det er ikke mange igjen av den gamle garden, og det føles ganske vemodig… Ting er i ferd med å forandre seg, og nye ansikter løper forbi i trappen og ute i gården. Ikke det at det er noe negativt med nye naboer, men noen ganger savner jeg alle disse personene som var rundt om mine foreldres alder!!
Nå skal denne damen komme seg i seng, for det blir nok en hektisk uke på jobben. Spennende siden jeg halve dagen jobber med ting jeg ikke kan. Det er en test for å se om det er mulig å jobbe på en annen måte en vi har gjort hittil :o))
Natten til i går våknet jeg av at jeg var superkvalm, og det gikk definitivt ikke over heller… Jeg måtte bare styrte ut på toalettet og stikke hode ned i toalettskålen. Etter en stund hanglet jeg meg inn i senga igjen i den tro at det hele var over, IKKE!!
De nærmeste timene kom jeg meg ikke tilbake til senga igjen, og jeg tok med meg puta mi og et pledd… Godt man har varmekabler i gulvet eller så hadde det blitt et kaldt opphold, ikke for jeg brydde meg så veldig mye om det akkurat. Kattene syntes det var veldig rart alt sammen, og satt utenfor å kikke på meg. Dette var jo ikke sånn det skulle være på morningen, for mammen deres skulle jo ordne med rent vann og mat til dem… Vanligvis pleier Vinja å mjaue så sårt som bare den når det er tomt i matkoppen, men i går var hun helt stille.
                                                     (Illustrasjon)
Når jeg kom til meg selv i dag var jeg fortsatt pjusk, små uggen i kroppen og litt svimmel… Det meste av formiddagen lå jeg rett ut i senga og sov. Jeg var sikker på at jeg hadde nok Pepsi Max, men overraskelsen var stor da gikk for å hente meg en ny flaske… Det var den siste det gitt, og det gikk jo ikke. Når jeg er småkvalm smaker det best med Pepsi Max, og ikke med vann. Etter å ha vært i dusjen var jeg helt utslitt, og måtte sette meg litt før jeg ruslet ut i bilen å dro ned på Ultra.
Det tok på å dra å handle, så da jeg kom hjem ramlet jeg sammen i godstolen. Godt innpakket i mitt lune pledd sovnet jeg inn med Ronja i fanget. Da jeg våknet 1,5 time senere lå frk Lillepuzdatter der enda, men det er klart… Hun kan jo ha tatt seg en runde, og kommet tilbake noe jeg ikke hadde merket for jeg sov ganske hardt.
Jeg føler meg fortsatt pjusk nå i kveld, men alikevel kjenner jeg at det er en viss bedring, heldigvis :o))
