Dag to med nesen i været og med skiftende temperatur inne i kroppen :o(( I det ene øyeblikket fryser jeg så jeg skjelver, og i neste så holder jeg på å renne bort. Som om ikke det er nok så har jeg en dundrende hodepine, som gjør at forbruket av Ibux har øket de siste dagene.
I går pakket jeg meg godt inn i et par varme pledd å sank sammen i godstolen i stuen, og der halvt satt/halvt lå jeg det meste av dagen å småsov. Når Ibux’n hjalp forsøkte jeg å hekle noen flere Mollie Flowers, men det ble ikke så mange jeg klarte innen hodepinen var tilbake å da ble det vanskelig å fokusere blikket. Til slutt ga jeg opp det, og gikk tilbake å bare ligge å slappe av.
Formen min er ikke noe serlig bedre i dag, og så langt har jeg ikke kommet meg ut av senga enda. Vinja vil trøste mammen sin og har lagt seg godt inntil meg. Der ligger hun å varmer meg og maler så fint :o))
Hver kveld hele denne uken har jeg håpet at når jeg våknet neste morgen, så skulle jeg være på bedringens vei…. Når klokken ringte på morningen ble jeg like skuffet. Jeg våknet like tett i nesen, ørene og hostet så jeg trodde jeg skulle vrenges totalt.
I går hadde jeg vært hjemme i tre dager allerede og det var ingen tegn til bedring. Derfor ringte jeg bort på legesenteret og fikk en time hos fastlegen min. Mens jeg ventet på at det var på tide å dra bort slang jeg meg ned foran tv’n, godt innpakket i et varmt pledd. I det ene minuttet frøys jeg så jeg hakket tenner, og i det neste var jeg så varm at jeg kokte.
Det er ikke ofte jeg har kommet inn til legen på det tidspunktet hvor timen min er, og i går var ikke noe unntak. Jeg skulle være der der 13:20, men kom ikke inn før kl var 13:40, og sånt blir jeg veldig stresset av. Der sitter vi langs veggene å skuler på hverandre, og ingen tør liksom få øyekontakt med noen andre.
Resultatet av legebesøket ble en sykemelding til og med tirsdag i neste uke og noen medisiner… Vi har apotek like nedenfor legesenteret så jeg gikk rett ned å hentet medisinene mine. Det var heldigvis ikke noe serlig med folk, så jeg ble ekspedert ganske fort.
Mest av alt hadde jeg lyst til å dra rett hjem å legge meg, men siden det var tomt for både tørrfór og kattesand var jeg nødt til å dra ned på TAM nede på Alna-senteret. Når jeg kom ned dit tok jeg med meg tralla jeg har i bagasjerommet. Jeg hadde aldri i verden orket å bære de tunge greiene tilbake til bilen igjen.
Vel hjemme igjen var jeg helt utslitt og måtte bare slenge meg ned på senga og ta meg en aldri så liten strekk.
Jeg kan ikke huske sist gang jeg har vært så sliten og slapp som jeg nå om dagen. Det er ikke mye jeg orker å gjøre før jeg må sette meg ned å slappe av eller legge meg på senga. Bare det å stå opp om morningen å ta mitt eget og kattenes morgenstell er et ork, og jeg må hvile meg en stund innen jeg orker å gjøre noe mer.
Håper det snart snur seg, for dette er ikke noe festlig :o((
De siste dagene har ikke vært spesielt festlige, for jeg har vært skikkelig dårlig…. På lørdagen begynte jeg å bli forkjølet, og tenkte vel at det verste ville være over innen mandagen når jeg skulle å jobb igjen. Gikk ikke helt sånn dessverre, for søndagen kom og formen var elendig med høy feber, tett nese, og en forferdelig hoste.
På mandagen var jeg enda verre, og måtte ringe på jobben for å si at jeg ikke orket å komme. Det samme var det på tirsdagen og i dag.
Det tok ikke lange stunden innen jeg hadde gått igjennom lageret med Kleenex, og jeg måtte gå over til dorull i stedet. Nå er det et ganske mykt papir, men det tok ikke så lang tid innen nesen var blitt rød og veldig sår.
I dag var det tomt for både det ene og det andre i skapene mine, og jeg hadde ikke noe annet valg enn å dra ut…. For å orke å dra noen steder var jeg nødt til å ta meg en Ibux, og når den begynte å virke dro jeg ned på Ultra å handlet det jeg trengte. Passet på å stikke innom apoteket og kjøpe en flaske med Miwana Naturell – Isoton satlvannsoppløsning for å rengjøre og fukte nesen. Jeg kan ikke bruke Otrivin, for det blir jeg så tørr i nesen og bihulene at jeg hoster meg nesten fordervet.
Når jeg kom hjem igjen var jeg helt utslitt, og måtte legge meg litt nedpå senga for å slappe av en stund. Jeg er så lei av å være dårlig, så nå håper jeg at formet kryper opp noen hakk sånn at jeg kan gå på jobb i morgen.
For snart 14 dager siden var jeg hos legen og ble satt på atibiotikakur for bihulebetennelse, og det så ut til å gå over. Så i går kveld kom det som kastet på meg. Jeg ble plutselig så slapp, halsen begynte krisle og jeg byttet på å være varm og kald.
På den positive siden så har jeg nå sovet veldig godt i natt, men på den negative så er jeg mye verre i dag enn i går kveld. Jeg har snart brukt opp en svær pakke med Kleenex, og må om litt gå over til dopapir. Det er nemlig det eneste jeg har for hånden akkurat nå.
Jeg er ikke spesielt glad for en forkjølelse akkurat nå, men det er ikke så veldig mye jeg kan gjøre med det… Det er vel sånn det går når Bymadammen får i seg for mye frisk luft…. Passer best med eksosluft her i gården, hehehe!!!
De siste ukene har jeg ikke følt meg helt i form, nesen har vært veldig tett om morningen og øynene min har vært såre som om de har skulle vært fylt med sand. Jeg har tenkt at det ville gå over av seg selv, men det har jo ikke gjort det da…. Så på torsdag denne uka var jeg hos legen om morningen, og da var det ikke øynene som var problemet. Jeg hadde fått Bihulebetennelse…
At det skulle være det hadde jeg vel aldri trodd, men når jeg tenkte etter så har jeg jo hatt litt vondt i hode på de klassiske stedene..
Jeg fikk nesespray og ble satt på en antibiotikakur, så forhåpentlig så tar det knekken på betennelsen….
Siden øynene min har vært så såre har jeg holdt meg langt unna PC’n etter at jeg har kommet hjem fra jobben, har bare hatt noen små gjesteopptredener på bloggen. Nå er øynene mine ha allerede blitt noe bedre, og svir ikke så fæl lenger.
Jeg skulle egentlig ha vært hos Anne på middag, men jeg valgte å melde avbud siden jeg har litt feber i dag. Jeg har klart å holde meg på jobben, og det har jeg tenkt å fortsette med så derfor ville jeg ta det med ro i dag.
Ronja var litt småsur på meg tidligere i dag for jeg måtte ta vaskekluten i rumpen hennes… Hun kommer ikke til der ordentlig så jeg må hjelpe henne litt. Etterpå er hun veldig glad for en hjelpende hånd, men ikke mens det pågår. Hun freste til meg, men når jeg ikke ga meg tok hun tak i hånden min med potene putten den inn i munnen. Hun bet ikke, men det var tydelig at hun ikke var helt happy. Nå er pusedamen i godt humør igjen :o))
Sitter å sløver foran tv’n og slapper av med en episode fra sesong 2 av Unforgettable!!
Det var en god arbeidsøkt i går på dugnaden, og jeg var veldig fornøyd med at kroppen min orket å være med på å spa, løfte og luke i beddene. Det er langt fra så mange dagene hvor jeg orker å stå på så mye etter en lang dag på jobben :o))
Da alarmen gikk av i skumringen i dag kokte hele kroppen min, og stemmen min var helt borte. Jeg skulle si noe til Vinja som lå sammenrullet inntil ryggen min, men det kom bare noen viskelyder. Hun så rart på meg og lurte nok på hva i all verden dette var. Målte feberen og den lå i overkant av +39, og det var jo forklaringen på hvorfor jeg var så innmari varm. Jeg skjønte at jeg ikke skulle orke å gå på jobb i dag, og satt alarmen fram et par timer.
Jeg sovnet momentant igjen etter at jeg hadde gitt beskjed til sjefen og deretter tatt meg en Ibux. Det ble ikke noen lang søvn, for pusene var utolmodige og matskålen deres var mer eller mindre støvsugd for mat. Jeg våknet av at Vinja satt oppe på magen min og mjauet høyt og sårt, for nå ville hun altså ikke vente noe lenger på maten sin. Det var ikke noe annet å gjøre enn å kreke seg opp av senga det. Så fort vann- og matskålene var fylt opp igjen var damen fornøyd. Da var jeg lys våken og brygget meg en kopp kaffe som jeg tok med meg inn i stua.
For et par dager siden kjøpte jeg Ever Clean kattesand (klumpesand), som jeg aldri har brukt tidligere. Har brukt noe som ser ut som krystaller, men jeg syntes ikke at det holder lukten borte ordentlig. I dag måtte kattedoen desinfiseres uansett hvordan jeg følte meg, og da brukte jeg den nye kattesanden. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan de kom til å reagere på den nye sanden, men de har ikke vært der inne enda noen av dem. Vel, Ronja svingte så vindt innom å snuste litt før hun forsvart igjen…
Det har nå i allefall blitt fint vær ute kan jeg se… Himmelen er blå og sola skinner og så blåser det litt så jeg regner med at det ikke akkurat er sommertemperatur der ute!
Hode mitt sier meg at det er på tide å tilføre kroppen litt føde, så jeg får ta det med meg å kikke inn i kjøleskapet for å se hva det har å by på.
Siden torsdagen har jeg gått rundt med følelsen av at hode har vært full av vatt, fryst og svettet om hverandre…. Mesteparten av tiden har jeg ligget på sofaen godt innpakket mens jeg har veklset mellom å se på tv og sove. Ronja har vært ganske sur på meg, for sofaen er nemlig hennes domene… Der ligger hun på dagene og nettene å dormer seg, og når mor tar den plassen var hun ikke så veldig blid. Noen ganger satt hun på bordet rett foran nesen på meg å glodde eller så satt hun i sofaen ved siden av… Jeg kunne kjenne blikket hennes selv når jeg lukket øynene, og så fort jeg reiste meg opp var hun lynrask til å legge seg godt til rette for at jeg ikke skulle komme tilbake å ta fra henne plassen, hehehe!!
Utpå dagen i går proppet jeg i meg et par Ibux for å få ned feberen, og for å orke å bake et par brød. Jeg kjøpte en sånn “ferdigpose” med mel til solsikkebrød for noen uker siden, som jeg ikke hadde brukt. Siden jeg var tom for brød, og ikke orket å dra i butikken slang jeg alt opp i kjøkkenmaskinen å lot den gjøre jobben for meg. Mens jeg satt å hang ved kjøkkenbordet ble deigen eltet og knadd å det eneste jeg behøvde å gjøre var å ta den et par runder på bordet før jeg delte den i to å la den i former. Mens brødene sto å hevet seg satte jeg alarmen en time fram og slang meg på sofaen for å slappe av litt, og selvsagt sovnet jeg med en gang kroppen lå i vannrett stilling…!!
Jeg har ikke bakt brød på mange år, men kommer nok til å gjøre det igjen… Lettvindt, og det smakte veldig godt.
I går var det knallvær ute, nesten helt blå himmel og masse sol… I blomsterbeddet mitt vokser og gror påskeliljene mine, og fra balkongvinduene kan jeg se at knoppene har så smått begynt å dannes på trærne, Våren nærmer seg med raske skritt, og denne damen er bare så fornøyd ;o))
Vinja var så fornøyd hun også at det fine var kommet, og så fort sola og varmen nådde balkongen føyk hun ut å rett opp i favoirttstolen. Der lå hun hele dagen å dorma seg å syntes livet var helt topp. Det er sånn hun gjør hele sommeren, og det er en fryd å se hvordan hun koser seg å nyter livet :o))
I dag har jeg følt meg litt bedre, og har forsøkt meg på litt rydding i skapene på soverommet mitt… Jeg orket ikke så veldig mye av gangen innen jeg måtte sette meg ned å hvile, men litt fikk jeg da tatt. Fant den gamle harddiscen min i skapet, men kabelen glimret med sitt fravær…. Etter å ha rotet igjennom et stort nøste av ledninger fant jeg en som passet i discen, og den fungerer som et skudd. Den har vel ikke all verdens lagringsplass, men det er da i allefall plass til bildene mine å det er det viktigste.
Nå kjenner jeg at hodepinene kommer snikende og det er på tide å ta seg en Ibux og krabbe under dyna!
De siste dagene har jeg gått rundt å vært slapp og sliten, og da jeg våknet i går var jeg ganske heit i kindene…. Følte meg ikke så aller verst så jeg kom meg opp og på jobben hvor jeg hanglet meg igjennom dagen hutrende, for jeg frøys å satt til tider med pulsvanter for å holde meg varm på hendene. Utover kvelden steg feberen og jeg kom meg i seng ganske tidlig.
Når jeg våknet til morran i dag derimot, følte jeg meg ikke i form i det hele tatt… Feberen hadde ikke gått ned noen ting, og kroppen frøys og svettet på en gang pluss at halsen var sår. Jeg gjorde et tappert forsøk på å gjøre meg i stand til å gå på jobb, men skjønte fort at det kunne jeg bare glemme da det gikk helt rundt for meg å jeg nesten måtte sette meg å hvile etter tannpussen.
Jeg orket ikke å ligge i senga, så jeg har dratt på meg tjukke sokker og jakke å lagt meg på sofaen i stua… Det føles liksom litt bedre å ligge der enn under dyna i senga!!
Jo da, stemmen er så vidt tilbake men hver gang jeg prøver å si noe får jeg et hosteanfall så jeg brekker meg….. Vet ikke hva som er verst, gå rundt å viske eller hoste seg til vanvidd. Jeg var helt sikker på at jeg hadde igjen hostesaft fra jeg var dårlig i fjor en gang, men jeg kunne ikke finne flasken så den må ha blitt tom. Jeg får se om jeg får skaffet noe i morgen. Formen er ganske bådd i bøtte, så jeg vet enda ikke om jeg orker å gå på jobb… Får sove på det, så får jeg se hvordan formen er når jeg våkner i morgen.
(kilde google.no)
Jeg har ikke orket å gjøre så veldig mye spennende i dag…. Ble sliten bare av å sitte oppe, så jeg slepte meg inn i senga for å slappe av litt å endte opp med å sove i 5 timer. Det gjorde godt, men jeg føler meg fortsatt vissen og sliten i kroppen. Blir nok ikke så lenge før jeg kryper tilbake til senga igjen. Det er god medisin for kroppen å sove mye, og det har jeg tenkt til å gjøre oxo.
Det er kjedelig å være hjemme selv om jeg er syk å ikke orker å gå på jobb… Det skjer lite, og jeg orker ikke å gjøre noe for at det skal skje noe heller. Håper virkelig at formen er bedre i morgen!!
I dag måtte jeg krabbe til korset å dra bort på Legevakten her nede i byen…, puh!! Halsen min var veldig gul og formen ikke så veldig god. Formen var ikke så god i går kveld heller, men jeg bestemte meg for at jeg ville drøye det med å gå til legen. Da jeg tok en aldrig så liten kikk nede i halsen min var den blitt ganske gul igjen….
Har aldrig vært på Legevakten her i Oslo før så jeg viste ikke helt hvordan ting fungerte.. Fikk registrert meg i luka, og utlevert kølapp… å der satt jeg å venta å venta å venta å venta. Det kom hastepasienter innimellom, og da ble ventetiden lang for oss andre. Da det endelig ble min tur, ble jeg ganske lang i maska… Fyren var jo ikke noen lege han, bare en sykepeleier som skulle vurdere og sende videre til legen. Problemet var at det var 4 – 5 timers ventetid for å komme inn til legen. I stedet videresendte han meg til Bendsebru Legesenter ovenfor Sandaker.
Ikke noe annet å gjøre enn å sette seg på trikken opp, og selvsagt gikk jeg av for tidlig å måtte traske ganske mye før jeg kom frem. Legesenteret var drevet etter førstemann til mølla, man skrev på et besøkskort og satt seg til å vente. Inne på venterommet så jeg et par som hadde sittet sammen med meg nede på Legevakten. Jeg måtte vel vente i ca 20 minutter innen jeg kom inn til legen.
Jeg var sikker på at det dreide seg om en oppblussing av halsbetennelsen min, men njaaaa sa han da. Du har mange av symptomene for kyssesyke du sa legen med et smil om munnen. Jeg trodde jo at man var kjempesyk når man hadde det, men det var tydeligvis ikke tilfellet. Inn på labben bar det for blodprøver og prøve av guggen i halsen. Sistnevnte var for å sjekke om det var streptokokker, men det var det ikke tegn på denne gangen heller. Om jeg har kyssyke eller ikke må jeg vente til blodprøvene er sjekket. Legen skal kontakte meg når han får svar.
Siden han var så usikker på diagnosen sykemeldte han meg 50% ut denne uken. Han mente jeg skulle ta det med ro, og ikke kjase så mye.
Akkurat nå skulle jeg derfor ha sittet lunt hjemme i stua og slappet av, men det er julekonsert i Oslo Domkirke om 1,5 time. Jeg orket bare ikke å mase meg hjem, for så å dra ut igjen etter en liten stund. Kjenner vel at jeg helst burde ha dratt hjem, og blitt der…….
