Tenkt å synke så lavt….

Som jeg fortalte i mitt forrige innlegg, så skulle jeg ned på gravlunden i dag for å tenne lys for mamma og pappa. Jeg har en boltet lykt på støtten, men syntes at det er litt lite så jeg har alltid hatt en eller to ekstra lykter ved siden av..

Da jeg kom ned til graven ble jeg først litt paff…. For den ekstralykten jeg hadde var ikke å se, så jeg kikket mellom lyngen og bak støtten men den var borte. Det var da jeg kjente at jeg begynte å bli forbanna, og kikke rundt på de nærmeste gravene for å se om den sto der, men det gjorde den selvsagt ikke. Jeg kunne selvsagt ha gått rundt å sett mer, men kjente at det hadde ingen hensikt.

Tenk å synke så lavt at man går å stjeler fra en grav, noe som er både usmakelig og respektløst. Jeg kjenner at jeg blir forbannet bare av å tenke på det… En grav lykt koster ikke så mye, så man skulle tro at folk hadde råd til å kjøpe en å ikke naske til seg en fra andres grav.

Jeg syntes det er litt lite med den lille lykten på støtten, så jeg trasket opp å hentet bilen å kjørte bort på Plantasjen ved Alna senteret. Der fant jeg en ny lykt som jeg hadde sette på før, men ikke kjøpte for jeg mente at den jeg hadde var bra nok. Du kan se den nye på bildet over her. Jeg fortalte damene i kassen hva som hadde skjedd, og da kunne de fortelle at dette ikke var ukjent for dem. Det var andre kunder som hadde fortalt om akkurat det samme….

Så var det opp igjen til gravlunden å sette ned den nye lykten, og tenne lys i den. Noen som stelte på en grav i nærheten når jeg dro første gangen, var fortsatt der når jeg kom tilbake. De lurte på om jeg hadde glemt noe, og jeg fortalte hvorfor jeg kom tilbake. De ble sjokkert, og kunne fatte at det gikk ann.

Nå krysser jeg fingrene for at denne lykten får stå i fred, slik at jeg slipper å kjøpe enda en.

#allehelgen #søndag #tennelys #lys #gravlys #gravlund #stjele #respektløst #rasende #sint #trist #plantasjen #alna #blogg

Margit Sandemo er død 😥

Hun som klarte å lokke fram leselysten min igjen, etter flere år uten å åpne en bok, er ikke mer. Hun har reist videre til et annet sted. Jeg kjente tårene sprengte bak øyelokkene, og noen av dem trillet ned over kindene mine også, da jeg leste den triste nyheten.

Ja hun var en godt voksen dame som har levd lenge, men det er fortsatt like trist at hun ikke er her lenger :o(

Da Margit fylte 80 år fikk bestisen eller jeg, eller var det begge, invitasjon til å være med å feire dagen på Oslo Plaza. Ikke for at vi kjente henne personlig, men jeg mener at det var for at vi hadde bestilt bøkene om Isfolket fra forlaget hennes. Det var mange av hennes trofaste lesere som var tilstede under feiringen, sammen med en god del kjente mennesker. Jeg husker at det ble en veldig hyggelig kveld, og at vi satt ved et bord ikke så langt fra hennes.

Tusen takk Margit for at du klarte å lokke fram leselysten og gleden over å lese igjen 💖

#margitsandemo #død #trist #forfatter #leselyst #feiring #sagaenomisfolket #blogg

Det er fortsatt trist

I år er det 20 år siden Prinsesse Diana døde, nærmere bestemt 31. august, noe man ikke har kunnet unngå å merke. Media har hatt stor fokus på dette. Det har blitt sendt flere program på tv i anledning 20 års dagen. Jeg har egentlig styrt unna alle disse programmene, inntil i dag….

Jeg slo på tv’n mens jeg spiste en sen frokost i dag, og etter noen repriser så skummet jeg igjennom for å se etter noe annet. Kom da over et program om henne, så jeg tenkte hvorfor ikke… Den gangen tilbake på 80 og 90 tallet syntes jeg hun var et friskt pust inn i den britiske kongefamilien. Da hun døde syntes jeg det var utrolig trist, og jeg ble veldig emosjonell å tårene kom ofte i dagen opp mot begravelsen. Selvsagt så jeg begravelsen, og jeg tok den til å med opp på VHS… Akkurat hvorfor jeg gjorde det, aner jeg ikke. Det er jo ikke noe man setter seg ned å ser igjen!!

Jeg trodde ikke at jeg skulle bli så emosjonell da jeg så programmet i dag, men jeg måtte gå å hente papirlommetørklærne gitt. Både tårene og snørra rant… Kattene satt å så på matmora si med runde øyne og lurte fælt på hva som skjedde!! Det å se henne, høre interjuene med de som var direkte berørt også sønnene William og Harry, satte i gang følelsene hos meg!

Mye har blitt sagt og skrevet om hvordan pressen behandlet henne, og om hvordan hun selv brukte pressen. Akkurat det har jeg ikke tenkt å gå inn på… Det er noe som på engelsk heter “Water under the bridge”, og vi kan ikke forandre noe av det nå. Bare så tragisk at ting ble som de ble…

#trist #emosjonell #tragisk #diana #prinsesse #prinsessediana #ulykke #død #minneprogram #20år #tårer #minner #31august #høst #september #søndag #blogg

🕯 Rest in peace 🕯

Året 2016 har gått inn i historien som det året vi har mistet flest flotte musiker og skuespillere, og det ser ikke ut til at det er over enda. Nå i kveld kom den triste beskjeden at også Carrie Fisher har gått bort i en alder av 60 år.

Det virket jo som hun skulle klare seg, men så kom et nytt hjerteinnfarkt og livet sto ikke til å redde….

Når man tenker etter hvor mange som har gått bort dette året, blir man skremt. Mens jeg satt å leste om Carrie Fisher, så oppdaget jeg at to skuespillere til var gått bort rundt julen. Den ene en amerikansk skuespiller Ricky Harris (54 år) og norske Joachim Calmeyer (85 år). Forrige dagen var det George Michael som sovnet inn.

Det er nesten så man blir skremt bare av å tenke på det, hvem er den neste å skjer det også i 2016??

#restinpeace #hvilifred #død #trist #dødsfall #2016 #carriefisher #georgemichael #rickyharris #joachimcalmeyer #skuespillere #musikere #blogg

Man må lære å leve igjen

Tidligere i kveld satt jeg å så på Skavlans, og interjuet med Lale. Hun ble spurt om moren sin som døde, og fortalte om livet etterpå. Da sa hun noe som jeg kjente meg igjen i….. At man etterpå må lære å leve igjen!

Når noen man er glad i og som står deg nær, blir alvorlig syk settes livet på hold. Sitt eget liv blir ikke så viktig lenger, og man vier seg helt og fult til. Den som er syk. Man gjør det man kan for den syke, og noen ganger så velger man belt bort ting som man selv har lyst til. Ellers så sitter man der med dårlig samvittighet uansett om det er berettiget eller ikke.

Så kommer det man ikke vil skal komme, døden…. Den kommer som en lettelse for at lidelsene er borte, og den syke får slippe å plages noen mere. Når den følelsen etterhvert passerer, ja da kommer sorgen over at den man er så glad i er borte. Du skal aldri høre stemmen, kjenne den gode klemmen eller bare være sammen…. Alt det er over, og man kjenner en stor tomhet som man ikke tror skal forsvinne, men den gjør det til slutt!

Når tåken letter og man begynner å se klart igjen… Da må man egentlig lære seg å leve igjen, og med det mener jeg at man skal være sosial igjen. Man behøver ikke lenger tenke på om det passer om man tar seg en tur på byen, gå på kino, eller noe annet sosialt engasjement. Eller sose rundt i joggebuksa med et hår som hadde trengt en vask, og vite at man ikke trenger å dra ut i det hele tatt.

For meg satt alle disse tingene langt inne, og det tok lang tid for meg å slippe ned garden å komme i gang…. Det var ikke lett, for jeg hadde vært igjennom to runder med sykdomstilfeller med samme resultat. Etter første runden ble det ikke til at jeg kom ordentlig i gang med noe normalt liv, så derfor var det ikke så enkelt å begynne å “leve” igjen.

Jeg tviler på at jeg er eg unikt tilfelle, og at det er mange som går igjennom de samme tingene 😱

#død #savn #sorg #livet #leve #sykdom #lærdom #blogg

Min venn Birgitta

Det året jeg fylte 13 år, var det fortsatt vanlig å ha brevvenner…. Jeg fikk min første igjennom et underholdningsprogram som het “Hylands hørna”, som var en samproduksjon mellom NRK og SVT i Sverige. AC og jeg var like gamle, mens jeg var barnslig å ikke så opptatt av festing enda, var AC stikk motsatt. Allikevel ble vi gode venner, og skrev brev til hverandre i mange år.

AC hadde en annen brevvenn som var 2 år eldre enn oss, som hun nok syntes var litt kjedelig…., tror jeg da! For å gjøre en lang historie kortere, så arvet jeg henne. Hun het Birgitta og bodde den gangen i Lund i Skåne. Vi fant tone veldig fort, og startet et vennskap som varte i mange år. Birgitta giftet seg etterhvert med sin Sadee og sammen fikk de 4 flotte barn, 3 gutter og 1 jente. Birgitta slet med anorexia og andre psykiske plager, og til slutt hadde hun mer enn nok med seg selv. Vårt vennskap ble satt på hold noen år, til vi igjen gjenopptok det på Facebook for et par år siden. Dessverre skulle vi ikke få være venner så lenge.

Birgitta hadde fortsatt problemer, og plutselig en dag fikk jeg en melding fra datteren om at Birgitta ikke hadde orket mer. Hun hadde tatt beslutningen å avslutte livet sitt 😢 Jeg ble så trist og lei meg for at hun følte at det var den eneste løsningen for henne…. R.I.P.

 

Når jeg ryddet og kastet i skapene mine her om dagen fant jeg igjen bokmerket jeg fikk av Birgitta for mange år siden. Jeg kjente at jeg ble så vemodig da jeg så det.  Siden jeg nå har gitt meg i kast med Outlander-bøkene, så ville jeg gjerne bruke bokmerket i stedet for en papirlapp eller noe annet jeg hadde for hånden.

Birgitta var alltid så flink til å gi flotte gaver til jul og bursdager, med det mener jeg ikke dyre gaver men den typen man gir fra hjerte. Mange ganger hadde hun også laget dem selv. Jeg har spart på dem allesammen 💝

Jeg håper hun har funnet fred der hun er nå!

#venn #brevvenn #hylandshørna #nrk #svt #underholdningsprogram #barndomsminner #savn #avslutning #rip #blogg

Blir litt trist jeg

Hver eneste gang jeg er nede Bryn senter for å handle hos Meny ser jeg den gamle mannen…. Han har langt tjukt grått hår, går alltid i den samme anorakken og den samme svarte treningsbuksen med striper i siden. Av og til lukter det ikke så veldig godt, en eim av uvasket hår.

Likevel så blir jeg litt trist når jeg ser ham, for han går alltid der nede alene. Sitter alene ved kafebordet inne på Meny, og jeg ser aldri at han snakker med noen. Da begynner tankene mine å surre litt rundt vettu du. Har ikke denne mannen noe familie??

Man leser jo gang på gang i avisen og på nettet om ensomme eldre mennesker, som lever alene, som aldri får besøk av familien for veldig mange av dem har familie. Problemet er bare at det at den familien de har ikke “har tid” til å besøke mor, far, bestemor eller bestefar. Ikke blir disse menneskene blir skjelden invitert noen steder heller. De lever alene de siste årene av sine liv, og noen av dem klarer å få overskrifter i avisene for de dør alene uten at noen oppdager det. Ikke oppdager naboene at de ikke syntes til på en stund heller. Så ender det med at politi og brannvesen må kontaktes for å bryte seg inn i leiligheten for å finne det som er igjen……

Med sånt i tankene blir jeg alltid litt trist når jeg ser de samme aldre menneskene alene gang på gang… Nå vet jeg jo at de fleste av den eldre generasjonen ikke faller inn i kategorien, ensom og glemt, men noen er der!!

Da jeg var å handlet i dag på Meny så jeg den gamle mannen, men han handlet ikke noe bare satt å tok en kopp kaffe og leste avisen ved kafebordet. Da jeg var ferdig med å handle, og sto å ventet på bussen, så jeg ham igjen der han ruslet over parkeringsplassen på veg hjem…., går jeg ut i fra!

Personlig så fikk jeg etterhvert syke og eldre foreldre, og det kunne aldri ha falt meg inn å ikke stille opp for dem. De hadde jo bare meg siden jeg var enebarn, og derfor var det en selvfølge å hjelpe dem når de trengte det.

#gammel #eldre #ensom #trist #leit #bryn #meny #handle

“21.02.46 – ALWAYS”

På formiddagen tikket det inn melding fra SOL på mobilen, om at min favorittskuespiller Alan Rickman var gått bort på morningen 69 år. Han døde av kreft omgitt av familien sin. En sykdom han hadde holdt skult for offentligheten.

Jeg satte nesten kaffen i halsen når jeg leste at han var gått bort :o(  Jeg ble helt sjokkert når jeg leste det, og kunne nesten ikke fatte at det var sant. Måtte dobbelt og trippelsjekke at det faktisk stemte.

De fleste husker han vel best i filmer som Harry Potter og Love Actually, men han har jo gjort så mye mye mer. Første gangen jeg så ham var i Robin Hood filmen hvor han hadde rollen som Sheriffen av Nottingham mot Kevin Costner og Morgan Freemann. Så var det Truly, Madly, Deeply mot Juliette Stevenson og så har vi første Die Hard filmen, hvor han spilte skurken Hans Grüber mot Bruce Willies. Han har gjort så mange flotte filmer, men ikke alle har gått verden over på de største kinoene.

Samme år som Robin Hood hadde premiere møtte jeg ham faktisk i London… Han skulle på kino med samboeren og døtrene sine, og jeg skulle opp på McDonalds for å kjøpe middag til meg og en venninne for de siste småpengene vi hadde. Han kom fra en kant og jeg fra en annen, og bom der løp vi rett på hverandre å småpengene mine spratt til alle kanter. Snill og god som han var hjalp han meg med å plukke opp <3

Han kommer til å bli savnet :o(


                                                                 
 

 

 

Always

21.02.1946 – 14.01.2016 R.I.P.

#alanrickman #død #trist #tragisk #ubeskrivelig #skuespiller #harypotter #diehard #robinhood #loveactually #trulymadlydeply 

Ingen “Julestemning” i år

I går ettermiddag måtte jeg en tur ut for å fornye månedskortet mitt. Det gikk ut i forrige uke, og jeg glemte helt å fornye det siste dag på jobb. Siden det ikke er noen kiosker den veien jeg går når jeg skal på jobb, måtte jeg gjøre det i forveien.

Det var et trist syn å komme bort på Oppsal Senter uten lys og glitter, for der har de begynt å rive… De har brukt tid på å fjerne glasstak og innredning, men nå har de for alvor begynt på bygningene. Jeg syntes at det er så trist å se senteret så rasert som det er nå. Jula kommer til å utebli i ca 3 år før det igjen kommer til å åpne som et lite nærsenter, omkranset av bare boligblokker.



#trist #rive #oppsal #senter #julestemning #jul #nærsenter #byggprosjekt #nytt #boligblokker #julepynt

En varm og fin avskjed…

Jeg kan ikke si at jeg gledet meg til å gå i bisettelsen i dag, men av å til må man gjøre ting man ikke setter noe særlig pris på. Hadde en avtale med nærmeste nabo om at vi skulle gå kl 10:30, da hun går sakte å må støtte seg til en krykke. Jeg hadde stått opp sånn at jeg hadde god tid til å gjøre meg ferdig. Fikk til og med tid til å sette meg ved kjøkkenbordet å spise frokost, uten å se på klokken hele tiden.

Det var litt kjølig i dag, så jeg var glad for at jeg hadde funnet fram en litt tykkere å lunere jakke. Inne i kirken er det jo heller aldri spesielt varm på denne tiden av året, så jeg beholdt jakken på under hele bisettelsen.


Det var kvinnelig prest, og hun oppsummerte livet til Aase så fint, hvor man det ene øyeblikket fikk en tåre i øyekroken og så måtte man dra litt på smilebåndet i det neste. De hadde en solosanger med en fantastisk flott stemme som fremførte tre sanger, hvor av den siste var O’ Helga Natt. Det er noe av det vakreste jeg vet om, og jeg klarer aldri å holde tårene borte når jeg hører den. Det klarte jeg ikke i dag heller, men det gjorde ikke så mye i den settingen vi var i.

Etter bisettelsen var alle velkomne til en minnestund i kirkerommet sammen med familien. Ingen av oss valgte å gjøre det av forskjellige grunner. Selv måtte jeg ned på jobben for å rekke et møte som startet kl 13. Jeg kunne sikkert ha deltatt en liten stund, men da ville jeg ha fått veldig dårlig tid å kanskje ha kommet for sent.

Jeg nevnte det vel også tidligere i uken, at jeg syntes det er litt vemodig å rart når den eldste generasjonen dør eller havner på sykehjem. At ting forandrer seg er en del av livet, og vi må bare venne oss til det selv om det kan være tøft.