For en helt fantastisk dag dette har vært… Sola høyt på en knallblå himmel, og ordentlig sommertemperatur som gjorde at det var helt perfekt med en søndagstur sammen med min gode venninne Anne.
Før vi startet turen gikk vi fra Solheimskrysset og bort til Fresh Fitness som ligger nesten borte ved Trianden på Skårer. Jeg har jo meldt meg inn der for å begynne å trene, og da trengte jeg et armbånd som fungerer som inngangskort og lommebok. Anne sitt armbånd hadde gått i stykker så hun skulle ha et nytt et. Det tok ikke mer en ca 10 minutter hver vei.
På veg tilbake stakk vi innom bensinstasjonen og kjøpte med oss en flaske vann, noe som i alle fall jeg var glad for siden det var en god og varm dag.
Det er første gangen jeg går denne turen, men det blir neppe siste gangen… Det er så vakkert langs vannet i tillegg til at det er en fin turvei hele veien på den en siden. Det første stykket gikk langs vannet, og vi tok noen bilder etter som vi gikk bortover.
Etter hvert gikk veien vekk fra vannet og opp i skogen…. Enkelte steder var det nesten en trolsk stremning, og man forventet nesten at et eller annet mytisk vesen skulle dukke opp bak tresammene :o))
De siste dagene har jeg vært veldig stiv i leddene mine, så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå i dag… I begynnelsen var det litt tungt å gå, men etter hvert som jeg fikk myket opp å gått meg varm gikk det mye bedre. Vi endte opp med å gå i ca 1,5 time i relativ rask gange.
Når vi kom tilbake til Anne igjen hadde solen begynt å komme på balkongen, så vi satt oss ut dit med en kopp kaffe å litt å spise. Jeg var litt sliten, så det var godt å kunne sette seg ned å slappe av en liten stund. Noen holdt på å steke vafler et sted i nærheten, og det luktet vanvittig godt å jeg kunne godt ha tenkt meg en plate der jeg satt :o))
Uken som har gått var den første etter 4 ukers ferie, og den gikk så fort at jeg følte nesten at den besto av bare mandag og fredag. Dagene i mellom bare forsvant…. I ferien bestilte Anne og jeg oss en tur til London til litt senere i år, og den forbindelse var jeg nødt til å skaffe nytt pass da det gamle gikk ut i 2012. Jeg bestilte time på Politistasjonen i Grønlandsleiret, og fikk time kl 12:10 på fredagen. Det gikk ganske fort, og jeg var ute igjen før jeg egentlig hadde time. Passet skulle komme i løpet av en ukes tid.
Morgendagen vil bli merkelig, for da slutter en kollega som jeg har jobbet sammen med i 8 år… Firmaet hun skal begynne i leverte fagsystemet vi bruker, og man skal ikke se bort fra at hun dukker opp hos oss i jobbsammenheng.
Nå skal jeg se slutten av Alt for Norge, før jeg tar kvelden….
Noen ganger kommer man hjem fra en tur med en så god følelse i kroppen at man ikke er i stand til å fortelle om det. Med det mener jeg at den gode følelsen ikke kan beskrives med ord, man bare kjenner på den å føler seg veldig glad innvendig.
I går kom jeg faktisk hjem med en sånn følelse, og jeg gjorde et forsøk i går å skrive om det men klarte ikke å uttrykke det. Jeg gjør ikke det i dag heller så det blir bare en skildring av dagen og det vi var med på :o))
Anne, kusinen hennes Brit og jeg var på Ringsaker det meste av dagen, hvor vi besøkte både det gamle og det nye Prøysenhuset. Det var noe jeg har hatt lyst til lenge, men det har aldri blitt noe av. Ferien var på hell og Anne hadde begynt på jobb igjen så onsdagen var den dagen som passet best. Været var så perfekt som det gikk ann, med knallblå himmel og en stor sol :o))
Før vi dro opp til Prøysen stoppet vi på Rudshøgda Vegkro å spiste litt og fikk oss en kopp kaffe. Jeg hadde ikke noe matlyst på morningen, så jeg trengte virkelig noe næring til kroppen innen jeg skulle begynne å gå rundt. GPS’n hadde litt problemer med å finne stedet, noe som sikkert tydet på at jeg ikke hadde lagt inn riktig da jeg registrerte reisen.
Når vi gikk opp fra parkeringsplassen var det ikke mange skrittene vi gikk før det føltes som vi ble transportert flere tiår tilbake i tid. Gamle husmannsplasser og skigarder som jeg husker min egen bestefar laget rund husmannsplassen de bodde på.
Jeg måtte jo ha et bilde av meg selv foran den gamle Prøysenhuset, selv om jeg ikke tar meg ut på bilder… Etter det vi fikk vite litt senere så var huset blitt flyttet til denne plassen fra litt lengre ned i Præstvægen. Det var virkelig så koselig på plassen, og jeg skulle ønske at jeg hadde et sånt sted å dra til :o))
Fra oppholdsrommet/soverommet i Prøysenhuset, og på veggen kan man se tegninger av Alf Prøysens foreldre. Når jeg så på bilder av foreldrene syntes jeg han lignet på faren sin.
I senga til venstre i bildet ble Alf Prøysen født 23. juli 1914. Han døde 23. november 1970, noe som jeg husker godt siden jeg som barn var så begeistret for han. Likte så godt å høre når han leste historiene sine på radioen.
Dette er Marit som er guide i det gamle Prøysenhuset, og det var i samtale med henne at den gode følelsen kom å var med oss resten av dagen. Alle som kom til plassen var innom henne og fikk høre på når hun fortalte så varmt om Alf Prøysens liv, oftes store grupper fra turistbusser. Vi var bare tre stykker så det ble en veldig intim og fin stund. Det var her jeg skulle ha forklart hvor flott en opplevelse vi kom ut med, men dessverre klarer jeg ikke å formidle det. Det er bedre at du selv tar deg en tur dit og opplever det selv :o))
Det nye Prøysen huset ligger rett over veien for det gamle, og utformingen og beliggenheten gjør at det ligger godt gjemt inne blant trærne. Selv om huset er nytt og moderne så blender det fint inn i naturen, noe som ikke alltid er tilfelle med nyere bygninger.
Etter å ha betalt 100,- i inngangsbillett gikk vi inn i salen for å se en kortfilm. Det var en utrolig fin film til ettertanke om mobbing. Etterpå ruslet vi rundt å klikket på dataskjermer for å få opp informasjon om Alf Prøysens liv og hørte på noen av melodiene hans. Alle vi tre er jo godt voksne og har minner om Alf Prøysen, og vi kom stadig med utbrudd som åååå det husker jeg eller den hadde jeg :o))
Det var et hobbyverksted for barna hvor de kunne tegne fra Prøysens historier, eller lage forskjellige ting. Anne og Brit, øverst, forsøker å brette en fugl, noe som bød på visse problemer. Jeg forsøke jeg også men jeg fikk det ikke til. Tror at Brit fikset det til slutt. Noen stor tegner er jeg ikke, men jeg laget likevel mitt forslag til Teskjekjerringa som jeg hang opp, knis!! Litt morro må man jo ha det :o))
Etter at vi hadde gått igjennom hele huset gikk vi å satte oss i kafeén med en kopp kaffe og et kakestykke. Det hadde kommet et busslast med besøkende og denne flotte jenta her underholdt dem og oss andre med vakker sang. Hun hadde en utrolig nydelig stemme :o))
Fattigmannstjerna som Betlehemstjerna ble kaldt på folke munn. Den ble første gang tent på Alf Prøysens dødsdag 23. november 2014. Det var 100 år siden han ble født i 2014.
Det var så mye å se og mange inntrykk å fordøye at vi endte opp med å være der i 5 timer.
På veg hjemover var det ganske tett trafikk, men det gikk likevel radig. Veien er ferdig langs Mjøsa og det er to filer i begge retninger, noe som gjør at turen til å fra ikke tar så lang tid lenger. Det var ikke så lenge siden vi hadde spist et kakestykke så ventet med å spise middag til vi kom til Nebbenes Kro. Jeg har aldri stoppet der tidligere, men de hadde god mat. Det eneste som ikke var så veldig festlig var alle fluene som surret der inne. Før vi fikk maten vår var det kanskje 3 stykker som irriterte oss, men etterpå var det en hel sverm. Akkurat det gjorde at jeg mistet litt av matlysten.
Dette var den siste langturen i denne ferien… Vi har fått gjort de fleste tingene som vi hadde pratet om i løpet av det siste året, men det var et par ting som vi ikke rakk. Det var en tur til Drammen og spiralen samt Blåfargeverket. Man kan ikke rekke alt, for inni mellom må man jo ha noen dager hvor man ikke gjøre noen ting i det hele tatt, bare nyter å ha ferie. De tingene vi ikke rakk er slike ting som man kan gjøre en helg nå i høst.
Det har lenge vært et ønske å komme opp på Gaustatoppen, og på lørdagen lyktes det endelig. Sammen med Anne,Terje og Matthew dro jeg av gårde mot Telemark og toppen. Vi tok en aldri så liten lunchpause på Tuven senter i Notodden, og siden jeg nesten ikke hadde fått i meg noe mat før jeg dro passet det perfekt.
Da vi kom opp mot taubanen som skulle føre oss opp til toppen var det smekkfult med biler på den lille parkeringsplassen. Vi hadde ikke noe annet valg enn å få snudd bilen å parkert lenger ned i veien. Da vi kom opp og kjøpte billetter fikk vi vite at at det var ca 1,5 times ventetid. Det var kaldt å sitte der å vente, men vi hadde heldigvis tatt på oss godt med klær. Mange valgte å gå opp til toppen, men det var ikke et alternativ for oss.
Vi fikk etter hvert plass på en krakk, hvor vi satt med ørene på stilker hver gang mannen som kjørte toget inne i tunellen kom å ropte opp neste gruppe. Tiden sneglet seg fram, men endelig ble det vår tur.
Etter å ha blitt fraktet 800 meter inn i fjellet i et lite tog, var det ut for å gå over til taubanen som skulle ta oss de neste 1000 opp til toppen. Det var to rom som tilsammen tok 10 personer. Jeg er ikke glad i små rom, tunneller og mørke rom. Her var det alt på en gang, men utrolig nok gikk det veldig greit.
Utsikten fra toppen av Gaustatoppen var helt fantastisk,og med det knallværet var det en opplevelse å være der oppe. De andre tre trasket opp de siste meterne opp til fjellstua, men jeg hadde vondt i leddene mine så jeg valgte å ble igjen nede på platået. Jeg fikk tatt en god del bra bilder derfra. Vi ble der oppe en god stund å tok opp inn utsikten, og så på alle folkene som kom opp og som gikk ned.
Da vi skulle ned igjen var vi ikke forberedt på at vi måtte vente en evighet for å komme ned. For å gjøre en laaaaang historie kort, så endte vi opp med å vente i ca 3 timer inne i en mørk, kald og klam tunnell og tilslutt inne i rommet hvor taubanen gikk. Det var helt ulidelig siden jeg måtte et vist sted, men siden det ikke var noe toalett der vi var hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å holde meg. Akkurat når vi sto der i kø å ventet, syntes jeg at hele turen var bortkastet. Jeg kunne ikke glede meg over den flotte utsikten, men heldigvis så har minnene om ventetiden falmet og nesten blitt glemt.
Når vi kom ned i Rjukan dro vi bort til Rjukan Hytteby for å spise en sen, men velfortjent middag. Det var først da jeg kjente hvor sliten jeg egentlig var, og jeg var glad det ikke var jeg som skulle kjøre oss hjem igjen.
Det ble en lang dag, og klokka var nesten midnatt innen jeg var hjemme hos meg selv.
På mandag startet jeg min fire uker lange sommerferie, og den var ganske etterlengtet når den først kom… Jeg var ganske trøtt og sliten den siste tiden innen ferien begynte, men jeg merket det ikke på ordentlig før ferien endelig startet.
For å sparke i gang ferien dro Anne, Ann-Karin, Terje, Mathew og jeg til Sverige på lørdagen. Vi avtalte å dra avgårde tidlig for å få mest mulig ut av dagen, dels for at vi skulle en tur til Strömstad aller først. Etter det var det til Nordby Shoppingcenter for litt heftig shopping innen vi skulle tilbake til gamlelandet igjen.
Etter å ha parkert begge bilene ruslet vi nedover i byen til bryggene… Det var ikke så veldig varmt og godt akkurat, men vi tok turen likevel å valgte å sitte ut på “Bageri Kaffedoppen” hvor vi kunne sitte å se på Color Line båten komme inn fra Norge. Vi storkoste oss å pratet og underholdt resten av gjestene med historiene våre, og det var noen av dem.
Niesen min Veronica var også på vei til Sverige for å handle sammen med datteren sin, og vi sendte meldinger fram og tilbake. De skulle også til Nordby, men vi gjorde ingen avtale om å møtes sånn bestemt. Det er jo så mane folk der, så vi ville vel met sannsynlig har brukt evigheter på å finne hverandre.
Etter å ha spist lunch ruslet vi oppover i byen igjen, og noen av oss hadde bestemt at vi skulle en snartur innom Systembolaget. Selv var det for å kjøpe et par flasker med Mojito, som er noe jeg liker å sitte å kose meg med innimellom. Sist gang jeg var på Polet i Strömstad måtte jeg stå i kø for å komme innenfor dørene, men å lørdagen var det heldigvis ikke så ille.
Når vi kom til Nordby, traff jeg faktisk niesen min å vi ble stående en god stund å prate sammen innen vi gikk hver til vårt. Klokka begynte å bli mye så det var på tide å begynne med shoppingen for at det ikke skulle så altfor sent. Det er rart…., for denne gangen var jeg av den oppfatningen at jeg ikke skulle handle så mye!!! Da jeg kom til kassen ble det mye mer å betale enn jeg hadde trodd.
Som jeg nevnte så var det ikke så fint vær, litt kjølig, og rett før vi skulle dra hjemover så begynte det å sprutregne. Vi brukte veldig lang tid på å komme oss ut av området å opp til motorveien, for det var en haug med folk som skulle derifra samtidig som det strømmet på med flere besøkende som skulle shoppe. Man blir sulten av å shoppe, så vi stoppet på Marché for å spise middag. Jeg valgte en laksebit med stekte poteter. De hadde en veldig god verdens beste kake, så jeg unnet meg et stykke til kaffen
Vel hjemme utpå kvelden var jeg rask til å pakke bort varene mine og så slengte jeg meg ned med bena på krakken å bare satt å halvsløvet…..
Søndag var en hviledag hvor jeg satt å slappet av med fargeboken min å gjorde ferdig et par bilder… Jeg har nevnt det før, og jeg må si det igjen at fargeleggingen har blitt en besettelse. Jeg bare må ta det frem på kvelden å jobbe med bildene :o)) Mandag møtte jeg Anne for å dra ut for å se på GPS til bilen. Det ble en ny på oss begge to, en TomTom til 1.500,-. Jeg har ikke fått bestet den ut enda, men det blir nok rikelig anledning til det i løpet av ferien tenker jeg. Tirsdag kom Anne hit til meg med fargebok og fargeblyanter… Vi benket oss på hver sin side av kjøkkenbordet med hver vår bok, og satte i gang :o)) Vi ble sittende i ganske mange timer før vi ga oss!! Onsdagen slo magen min seg totalt vrang, så da holdt jeg meg hjemme å slappet av…
I dag har Anne og jeg vært turister i egen by, Oslo. Værmeldingen meldte at det ikke skulle bli så veldig varmt i dag, så derfor valgte jeg å ta på meg olajakke. Det var nok litt dumt for det ble faktisk ganske så varmt og godt utover dagen. Ikke plagsomt, men nok til at måtte ta av meg jakka etterhvert.
Vi valgte å legge dagens tur langs bryggene, og startet med å gå bort til Schweigårdsgate, og opp på den nye brua som kommer over ved Barcode-bygningene. Derfra gikk vi over veien å bort til sjøen. Det første stykket var det ikke gjort så noe særlig oppgradering, men etter som vi nærmet oss Operabygget hadde det kommet mye nytt, og ny brygge langs vannet. Det var et yrende liv hele veien, og mange satt i sola og koste seg.
Ingen av oss hadde tatt med noe å drikke på, så når vi kom bort like ved DFDS Københavnbåten fant vi en kiosk. Vi kjøpte oss litt å drikke å satt oss ned for å slappe av en liten stund. Begge hadde med kamera og det ble tatt en god del bilder i dag.
Det krydde av turistbusser langs brygga, og folk fra alle deler av verden stimet rundt for å se seg om i byen. På enkelte steder var det som å bevege seg i en saueflokk!!!
Vi begynte etterhvert å bli sultne, og bestemte oss for å spise lunch på en koselig fiskerestaurant vi hadde vært på tidligere. Når vi kom dit var den stengt, og da var det ikke annet å gjøre enn å rusle videre… Vi endte til slutt opp på Pappabuene på Rådhusplassen, hvor vi bestilte en Ceasarsalat og litt kaldt å drikke. Jeg følte meg supervarm, så vi valgte et bord i skyggen. Maten smakte godt å det var det var deilig å sette seg ned en stund å avklimatisere seg en liten stund.
Samtalen gikk litt rundt forskjellige reisemål utover i ferien, og først blir det en tur til faren min på Rjukan. Deretter blir det en tur i Botanisk Have med kamera i hånden, en båttur til Drøbak og Oscarsborg. Tidligere har vi snakket om Lillehammer og en tur til Prøysenhuset, noe jeg gjerne vil få med meg i ferien. Dit var det meningen at jeg skulle reise sammen med moren min, men dessverre ble hun syk og gikk bort innen vi kom så langt. En tur ut til noen av de andre øyene i Oslofjorden har også vært på oppe til diskusjon.
Etter at vi hadde spist gikk vi bort til Aker Brygge og langs brygge helt ut til Tjuholmen hvor ungene storkoste seg på badestranden. Det så veldig innbydende ut å hoppe ut i, men denne damen hadde ikke med noe badetøy så noe bad ble det ikke snakk om.
Klokka begynte etterhvert å bli mye, så det ble bestemt at vi skulle ta bussen tilbake mot Brugata hvor bilen sto parkert. Vi hoppet på 21 busset til Helsfyr, men ble etterhvert klar over at den gikk en helt annen vei enn vi hadde tenkt. Så vi gikk av ved Alexander Kiellands plass å tok 34 bussen ned til byen. Vi var jo på sightseeing i dag, men akkurat den turen hadde vi ikke planlagt :o))
Etter en snartur innom Ultra, dro vi bort på Stapeles for at Anne skulle kjøpe seg noen nye fargeblyanter fra Faber-Cassel. Selv investerte jeg i en ny og bedre sisser til fargeblyantene mine.
Etter at jeg hadde spist middag ringte naboen på å lurte på om jeg ga en kopp kaffe, og det gjorde jeg selvfølgelig. Alltid koselig med besøk :o))
Jeg hadde tenkt å ta fram fargeboken nå i kveld å sitte litt med den, men tiden har løpt avgårde for meg. Nå har klokka blitt såpass mye at det er på tide å komme seg opp i senga. I morgen blir det en tur i Botanisk Have for å ta noen blomsterbilder. Sist gang jeg var der hadde ikke mange av blomstene begynt å komme ut, så jeg håper at det blir endel å se på :o))
I dag har jeg hatt en superflott dag oppe i Holmenkollen sammen med Ann-Karin og Anne… Ettersom det ble ganske sent i går kveld, var jeg ikke så veldig våken når klokka ringte til morran. Opp kom jeg nå iallefall, men spesielt våken var jeg ikke.
Været har i grunnen vært ganske bra i dag, både sol og litt skyer… Når sola stekte på var det deilig å bare gå rundt i en genser, men så fort den forsvant bak en sky ble det litt kjølig. Jeg valgte til slutt å la olajakken bli liggende i bilen, selv om jeg frøs litt innimellom.
Først dro vi opp til Tryvann Sommerpark, for vi hadde håp om at vi skulle få komme opp i Tryvannstårnet. Der oppe er det en fantastisk utsikt over hele Oslo, men skuffelsen var stor da alt var lukket og stengt. Det så forfallent ut, og virket som om det ikke hadde vært åpent på veldig lenge.
Jeg hadde gledet meg til å komme opp i tårnet… Det var jo alltid lang kø for å ta heisen opp om sommeren, og jeg har vært i toppen et par ganger tidligere. Nå begynner det vel å bli noen år siden sist.
I sommerparken var det et yrende liv med både barn og voksne som klatret omkring på apparater og i tretoppene. Vi gikk ikke ned i selve parken, men sto på toppen å kikket ned på all aktiviteten. Jeg var der i fjor på en aktivitetsdag på jobben, og fant fort ut den gangen at den type aktivitet ikke var noe for min stive kropp.
Det vokste veldig mye kløver over alt der oppe, og der det var kløver var det også masse humler. Jeg er veldig begeistret for humlene, som nok er mitt favoritt insekt. Ute i beddet mitt har jeg plantet en klokkebusk for å tiltrekke masse humler, og hele sommeren igjennom som den blomstrer så surres det voldsomt inne i den :o))
Etter å ha vært oppe ved Tryvann, dro vi ned til Holmenkollbakken. Sist gang vi var der hadde de ikke blitt ferdig med anlegget, men nå var alt klart. Anne snakket om å dra opp i heisen til toppen, men når Ann-Karin og jeg ikke hadde lyst til det droppet hun det også. Det var en del turister der i dag, men ikke på langt nær så mange som jeg hadde trodd at det skulle være. Vi tok noen bilder fra midt nede i unnarenna, og så dro vi på nedsiden av bakken å satt oss i trappene for å spise matpakkene våre.
Mange hadde valgt å kaste seg ut i line fra tårnet på bakken til enden av bakken, og det var gøy å sitte å se på dem der de suste forbi. De fleste satt oppreist på ferden nedover, men noen var litt modigere å hang i bena. Jeg hadde ikke turt noen av delene… Jeg grøsser bare ved tanken på å måtte dra opp i tårnet, og svimmelhet ved å måtte ha sittet i en sele å rask fart nedover…..
Oslo havn badet i sol i dag, og med god zoom på Nikon-kamera fikk jeg med meg København-båten, Kielbåten og rådhuset. Mange var ute med båtene sine i dag, men fra så langt opp kunne jeg bare se den hvite streken i vannet etter båtene.
Frognerseteren er kjent for bl.a. sin gode eplekake med krem, og da vi stoppet der for en kopp kaffe og mineralvann kjøpte Anne og jeg hver vår eplekake. Akkurat da vi kom inn i i restauranten var det så vanvittig mye folk der, at det tok en evighet å komme bort å hente eplekaken, kaffen å få betalt. Ann-Karin satt igjen ute å passet på sekker og kamera, og syntes nok at vi ble lenge borte. Heldigvis så lettet det litt i det vi gikk ut igjen, så hun brukte ikke like lang tid der inne.
Eplekaken var veldig god, men den var kanskje litt i største laget så jeg ble veldig mett av den… Det var vel kanskje for at det var mye krem på toppen av kaken. Siden det hadde blitt så lite søvn i natt, kjente jeg at begynte å bli ganske trøtt og siiigen i kroppen mens vi satt å slappet av. Det ble litt bedre da vi kom oss på bena, og tok de siste bildene av utsikten før vi skulle dra hjem igjen:
Vel hjemme igjen slang jeg meg ned i godstolen for å overføre dagens bilder til PC’n, og da klarte jeg å sovne en halvtimes tid. Tenker nok at det ikke blir så veldig sent i kveld før jeg kryper opp i senga. I morgen er en ny uke med jobb…., den siste før 4 uker ferie :o))
