I går var det 70 år siden

Hver Nyttårsaften er jeg på gravlund for å tenne lys for mamma og pappa. Det er ikke på langt nær så mange der på denne dagen, men vi er en fast gjeng som dukker opp sånn midt på dagen en gang.

Det kan være mange grunner til at folk besøker gravlunden på den siste dagen i året, min er at mamma og pappa giftet seg på Nyttårsaften. I går var det 70 år siden de giftet seg. Av disse fikk de oppleve nesten 52 år sammen, som var fylt av både sorger og gleder som det ofte kan være.

Det begynner å bli noen år siden de begge ble borte, og savnet av dem er som sterkest under høytidene.  Vi var jo alltid bare en liten familie på tre,  som var sterk knyttet til hverandre. Når man mister noen man er glad i, så gjør det så ufattelig vondt i begynnelsen. Etter som tiden går avtar smerten, men savnet vil alltid der.

#bryllupsdag #nyttårsaften #70 #foreldre #savn #smerte #gravlund #lys #blogg

12 kommentarer
      1. Jeg savner foreldrene mine, men det gjør ikke så vondt lenger nå ettersom det begynner å bli så lenge siden de døde. Det føles allikevel godt å dra ned på gravlunden å tenne lys for dem 💖

      1. Tusen takk 😊 Jeg savner dem, men det gjør ikke så vondt lenger. De har vært borte i så mange år nå, men rund disse tider kjenner jeg jo på dem. Jeg har mange fine minner om dem, som jeg henter fram med jevne mellomrom 💖

    1. Ja, man har meste minner i høytidene på sånt. SIkkert fordi høytider er de man husker best også, hverdagene gikk jo i hverandre på et vis. Men man husker spesielle situasjoner.. Godt nytt år 🙂

      1. Tusen takk 😊 Det er nok sånn at høytidene er da man savner mest, kanskje for da har vi tid til å sitte å tenke litt mer enn på hverdagene. For meg går det greit selv om jeg savner dem 😍

      1. Det er nok ikke alle som får oppleve å være gift i over 50 år. Pappa døde 10. november bare 1,5 måned før de skulle feire 52 år som gifte. Vi var flinke til å snakke om pappa hele tiden, noe som gjorde at de rundt oss også åpnet seg å følte at det var greit å gjøre det samme. Det hjelp oss veldig. Når mamma ble borte var hun så syk, at selv om det var vondt, så var det en lettelse når hun fikk slippe.

        Når man mister en man er glad i og som betyr mye for en, så er sorgen vår egen å ikke den samme som noen annens. Selv følte jeg gikk igjennom en fase før begravelsen og så en ny en etterpå hvor mange forskjellige tanker kom.

      1. Savnet er der alltid, men om ikke tiden leger alle sår (for det gjør den ikke), så blir det heldigvis lettere. Blir ikke så lei meg nå, som jeg gjorde før 💖

    2. Savner mine foreldre jeg også. Forresten så het min pappa det samme som din. Men jeg er jo ikke av den typen som liker meg på kirkegården. Har ikke vært der i jula heller, men min søster var og stelte litt og sendte bilde. Ho vet at jeg ikke takler det der noe særlig.

      1. Det virker kanskje som om jeg er ofte på gravlunden, men jeg er egentlig ikke det. Man trenger ikke å besøke gravlunden for å minnes og tenke på de som ligger der. Det kan vi like greit gjøre hjemme. Jeg har ikke noe problemer med å besøke graven nå, men jeg var ikke så begeistret den første tiden etter pappa ble gravlagt. Likte ikke å tenke på at han lå der alene, men etterhvert gikk det over.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg