I går var jeg Sør Odal, Slåstad, og feiret min tante Guri sin 85 års dag.
Jeg hadde avtalt med min fetter Ivar at jeg skulle komme hjem til han, så kunne de kjøre. Det var ikke meg i mot. Deilig å bare synke tilbake i baksetet og slappe av. Tante er den eldste på den siden av familien, og siden hun ikke har vært helt bra etter to – tre slag ved juletider i fjor, syntes jeg det var så godt å kunne være med å feire dagen hennes. Vi var 6 søskenbarn på den siden av familien som kom, og hun var virkelig glad for at vi kom.
Før vi spiste middag, og før kaffen ble drukket underholdt et av barnebarna hennes med å spille noen nydelig melodier på fløyte. En av fetterene mine hold en liten tale for henne hvor han trakk frem barndomsminner. Minner fra da de 4 søsknene kom fra Nord Norge for å være her sørpå i ferien. Tante hører ganske dårlig, så hun fikk ikke med seg alt han sa å kom med noen kommentarer som gjorde det hele ganske muntert. Da hun syntes at han hadde holdt på lenge nok, spurte hun med høy stemme: nå må du vel snart være ferdig!!
Det ble en riktig hyggelig kveld, hvor vi alle kozte oss. Ingen av oss søskenbarna har foreldre i live, og naturlig nok ble de til at vi satt å utvekslet minner om dem utover kvelden. Når klokka nermet seg 20 på kvelden var tante fornøyd, og ville hjem. Vi andre var oxo begynt å bli litt signe. Siden det var så mange å ta farvel av tok det over 30 minutter å klemme alle sammen. Som alltid lovet vi hverandre at vi skulle dra å besøke hverandre…… Ikke så lett alltid, når vi bor sprett over hele landet. Men en ting var vi alle enig om, for en gang skyld kunne vi møtes i et hyggelig lag…. ellers er det som regel bare begravelser….
Når jeg satt i bilen hjemover kjente jeg at kroppen lengtet etter å komme ut av finklærne, og inn i noe mer ledig.. Veldig kozelig å pynte seg å være fin noen timer, men så er det godt med joggebuksa også :o)
