I gÄr kveld var jeg hos Anne, og hadde med en fresk dame pÄ 85 Är. Det skulle vÊre etterpÄlag til 50 Ärs dagen til Anne, og vi fikk servert bÄde blÞtekake, eplekake og sjokoladekake. Hmmm, det var godt.
NĂ„ er det sĂ„nn at bĂ„de Anne og jeg har munndiarĂ©, sĂ„ det pleier vanligvis ikke Ă„ vĂŠre sĂ„ stille nĂ„r vi er i samme rom. I gĂ„r var det enda verreâŠ. EldbjĂžrg som denne godt voksne damen heter er like ille som Anne og meg tilsammen. Hun snakket pĂ„ inn- og utpust Ă„ hĂžrer ikke etter om noen annen allerede har begynt Ă„ snakke.
De andre i husstanden forsvant fra stua etterhver som lydnivĂ„et nĂ„dde nye hĂžyder, he he!! BĂ„de Anne og jeg vet jo at hun er sĂ„nn, sĂ„ vi bare godtar detâŠ.. sĂ„ avbryter vi litt innimelom uten at hun lar seg merke sĂ„ mye med det.
Uansett sÄ hadde vi en kjempekozelig kveld.
Da tror jeg at jeg hadde blitt ganske sĂ„ sliten i Ăžrene đ
Mojita: Jeg kan si deg at det var godt Ă„ komme hjem til stillheten igjen.