For mange mange år siden ble jeg påkjørt bakfra, og pådro meg en Whip-Lash (nakkesleng) skade. Fra tid til annen gjør den livet mitt vanskelig å holde ut, men man lærer å leve med plagene. Hvis ikke blir de egentlig bare verre.
Det utarter seg på flere måter, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, musker- og skelettsmerter, trøtthet. Noen ganger sliter jeg veldig, og da orker jeg ingenting. Har bare lyst til å ligge i senga å sove, og stenge verden ute. Det er ikke løsningen, man må bare komme seg opp å i gang. Mange som har fått Whip-Lash skade har det mye verre enn meg, for jeg er faktisk i stand til å gå på jobben hver dag.
Når jeg våknet i dag, kjente jeg at dette ikke ble en god dag i det hele tatt. Jeg kjente trykket fra nakken, som gjorde meg småsvimmel og trøtt i kroppen. I tillegg har jeg ligget helt feil i natt, og fått et par muskler i klemme som resulterer i at fingrene mine dovner bort. For det har jeg noen gode øvelser fra fysioterapeuten som pleier å hjelpe.
Det var veldig fristende å dra dyna over hode og bli i senga, men som alltid tvinger jeg meg opp å avgårde.
Vel ute og på vei ned til banen, kunne jeg konstatere at til tross for at jeg ikke var i form, så var det en veldig flott dag. – 2,8 C, sol og blå himmel. Innen jeg kom meg ned til banen følte jeg meg mye bedre, ikke fysisk kanskje men psykisk :o) Det teller veldig mye, og dagen blir straks mye enklere å takle.
NÃ¥ skal jeg nyyyyte en god lunch sammen med verdens beste kollegaer!!
Ha en fortsatt fin dag :o)
