For litt siden kom jeg hjem fra en vidundelig konsert med Sissel Kyrkjebø i Oslo Domkirke. Det var den årlige julekonserten avholdt av arbeidsgiver. Vanligvis pleier det å være en konsert, og da er det alltid en del som ikke får billetter. I år har arbeidsgiver 15 års jubileum, og ville da at alle skulle få sjangsen til å være med. Jeg hadde fått billetter til til den siste konserten som begynte 19:45.

Ble hentet en time før konserten for at vi skulle være ute i god tid, og for at vi skulle komme ganske lang fram i køen. Vi var der litt over kl 19:00 å da var det allerede kø fra inngangsdøra og helt bort til Karl Johans gt. Innen de åpnet dørene hadde køen kommet langt nedover gaten. Det var litt kjølig så jeg begynte selvsagt å fryse, og var veldig happy når jeg kunne gå inn. Vi fant en fin plass på venstre sideving, hvor vi så rett bort på der Sissel skulle stå.

Kirkebenker er jo ikke akkurat det som er det mest behagelig å sitte på, men når Sissel begynte å synge glemte jeg at baken og ryggen begynte å verke. Det er jo ren velvære for sjelen å lene seg tilbake å la stemmen hennes ta over hele kroppen. For det er akkurat det den gjøre med meg…. Det føles nesten som jeg sitter inne i en boble fylt med musikk, og ingenting annet eksisterer. 

Ikke bare er det velvære for kropp og sjel, men det er en fryd å se Sissel på scenen. Hun lever seg inn i musikken og det lyser glede og iver av øynene og ansiktet hennes. Etter et par sanger så annonserte hun at “det er lov” til å synge med, men det var ikke så mange som gjorde det. Vi hørtes nesten ut som en brekende saueflokk ved siden av henne, hehehe!!!

Vi ble hentet borte på Youngstorget, men jeg begynte å fryse noe vanvittig mens vi gikk bortover Torggt. Det blåste en sur vind igjennom gatene som krøyp oppunder jakka og buksebena. Det var godt å sette seg inn i en varm bil!!!

Feberen har vært hjertelig tilstede i hele dag, og jeg har gått rundt med hektiske roser i kinnene det meste av dagen. Utover det har jeg vel ikke følt meg spesielt dårlig. Nå kjenner jeg at den har oppgradert seg litt, og jeg fryser selv under et varmt teppe. Blir nok ikke så veldig lenge til jeg krabber under dyna i kveld kjenner jeg…