En fantastisk vinterdag

For en dag vi har i dag, sola skinner fra en nesten blå himmel, og gradestokken har krabben opp på + 1,1 C i solveggen. Selv om kroppen er i et skikkelig dritthumør i dag, så kan jeg bare ikke annet enn å bli i godt humør. Jeg har satt opp balkongdøra sånn at jeg får lufta ut litt gammel og støvete luft, og for at pusene kan få løpe litt ut og inn. De er så happy når de får lov til det, og så får de ut så mye energi som bygger seg opp når de må bare være inne. Før jeg slapp dem ut røk de i tottene på hverandre så pelsdottene føyk rundt dem og meg, hehehe!! Nå har de roet seg ned og ligger å viler seg litt.

Jeg har ikke fått testet ut det nye Nikon kamera enda, men når Vinja lå så flott ute i det fine været måtte jeg jo ta et av henne. Med det samme hun så kamera så hadde hun tenkt til å stikke av, men jeg rakk da å ta et av henne før hun stakk. Før var hun kjempehappy for å bli tatt bilde av, men nå vil hun ikke være modell lenger, hehehe!

På formiddagen i dag tok jeg for meg et par av kjøkkenskuffene mine og ryddet ordentlig i dem… Mange unyttige ting måtte ned i søppelkassa, mens andre fikk nye plasser så nå har jeg endelig litt mer oversikt over hva som finnes der. I morgen skal jeg ta for meg den verste av dem alle, den nederste…. Der er det verktøy, spiker og mye annet rart jeg ikke engang vet hva jeg skal bruke til. Tror det blir endel som kommer til å bli kastet der oxo. Man kan bare ikke spare på alt som er, for de man kanskje kommer til å få bruk for det… For mest sannsynlig får man ikke det.

Kroppen min er som sagt ikke i form i dag, det verker i knærne mine og jeg føler meg litt slapp og sløv… Egentlig har jeg mest lyst til å gå inn i senga og dra dyna over meg, men det skal jeg ikke gjøre. Skal nemlig tilbringe kvelden sammen med Anne og Kine, spise god mat å koze meg. Vet jo at når vi først er samlet så glemmer jeg at formen er dårlig, sånn er det bare. Kan ikke gi etter når kroppen er i dårlig humør, da blir det for mye sitting i sofaen og da føler man seg i allefall ikke noe bedre. Nei, det beste er å være sammen med andre, da glemmer man plagene sine for en stund :o))

I år har Erikaene mine i balkongkassene klart seg helt fint, til tross for at det har vært kuldegrader og varmegrader om hverandre. På denne tiden i fjor så var de et trist syn der de sto helt brune og visne. Jeg valgte en annen sort enn jeg pleier å ha, og det kan virke som de tåler å stå i en tynn balkongkasse i kulda. Det ser til og med  ut til at de har kommet med nye skudd oxo, kuuult.

Nå er det på tide å gjøre seg i stand, sånn at jeg er klar til å møte damene, blogges :o))

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĄ nett.

Siste innlegg