Det er ingen hemlighet at kroppen min ikke er helt i slaget, og at en av tingene som gjør at den holder seg i gang er at jeg trener å er i bevegelse. De siste dagene har jeg vært ekstra stiv, noe som dels skyldes all aktiviteten i helgen. I tillegg så var det en uke siden jeg hadde vært å trent hos fysioterapeuten, og det merket jeg….
Jeg var iherdig å gikk igjennom hele programmet 3 ganger for å få en skikkelig treningsøkt, men etter råd fra fysioterapeuten så brukte jeg de letteste vektene på alle apparatene. Det var et klokt valg, for ellers hadde jeg nok fått ganske vondt.
Etter at jeg tro forkjært i helgen har ikke kneet mitt vært helt i humør, og jeg var veldig spent på hvordan det ville reagere på ergometersykkelen. Det var ikke noe behagelig, og det gjorde ganske vondt så jeg jeg trampet ikke like lenge som jeg pleier å gjøre. Kneet fungerer ganske bra så lenge jeg går, men når jeg har sittet en stund stivner det til å det blir så vanskelig å bøye det inntil jeg har gått det til igjen…. Derfor blir det hyppige turer på printeren når jeg er på jobben i stedet for å samle opp, for da holder jeg det i gang :o))
Treningen tok på i dag og jeg ble veldig sliten så etter at jeg hadde spist middag krøyp jeg opp i senga og sov et par timer…. Da jeg våknet igjen lå Ronja nede ved bena mine å sov, mens Vinja lå ved siden av meg med hode på armen. Hun syntes nok ikke at det var så veldig greit at matmora sto opp da, og strakte bare litt på seg før hun rulla seg sammen å sovna inn igjen!
Følte for å hente inn ltt julestemning så jeg hentet fram Home Alone 1 som jeg nå sitter å ser på… Den rusla og gått en stund, og det er like før Kevin får besøk av “the bad guys” og det er jo det festligste ved hele filmen. Jeg har sett filmen noen ganger, men har ikke noe i mot å se den igjen flere ganger :o)) Enkelte har det sånn at har de sett en film en gang, så gidder de ikke å se den igjen. Jeg derimot kan se den samme filmen om og om igjen flere ganger!
Jeg begynner å glede meg til at julen skal komme, og håper det den blir mer mindre dramatisk enn i fjor… Neste uke skal jeg på julekonsert i Oslo Domkirke, en tradisjon som jeg ser fram til og som definitivt har klart å få meg i julestemning uansett av hvilken sinnstemning jeg har vært i. Litt nermere julen skal jeg i Operaen å se Nøtteknekkeren, som er en ny tradisjon og som jeg virkelig gleder meg til :o))
Så mye du har på plakaten da, – koselig med julekonserter, og Nøtteknekkeren er flott, – har sett den mange ganger, men i den nye operaen!
:))
TerAnd: Det blir andre gangen jeg ser Nøtteknekkeren, og like mange ganger jeg har vært i Operaen. Trodde ikke at jeg skulle bli så fassinert av en ballett, men det ble jeg altså.
Det er koselig å ha noe å se fram til i ventetiden fram til jul :o))
Trening og bevegelse er viktig. Bare en liten spasertur er viktig for kroppen. Håper du har noen fantastiske opplevser i Operaen og i Oslo Domkirke foran deg. Tradisjoner er viktig og kombinere det med kultur er helt optimalt.
Stakkar deg som sliter slik. Men en god konsert kan sikkert hjelpe deg opp og frem. Ønsker deg i alle fall en god dag og sender deg en god trøsteklem.
Helge: Trening har blitt mer viktig den siste tiden, siden kroppen har bestemt seg for å ikke fungere som det var tenkt at den skulle. Man bør alltid tvinge seg til å bevege seg når lysten er minst, for man føler seg så mye bedre etterpå :o))
Jeg er sikker på at mine kultur aktiviteter bringer noen flotte opplevelser :o))
Siv Svanem: Tusen takk :o)) Man kan bli veldig oppgitt og sliten i blant når kroppen ikke vil, men det nytter ikke å sette seg til. Da blir det bare enda verre!