I natt sov jeg virkelig godt, og jeg husker faktisk ikke at hodet traff hodeputen engen… Jeg slo på tv og begynte å kikke litt på Hercule Poirot, men helt ærlig kan jeg ikke huske at jeg fikk med meg noen ting i det hele tatt. Jeg våknet utpå natten engang, og da sto tv’n på…, kanskje litt høyt eller det kanskje bare virket sånn for at alt var så stille ellers. Jeg var så trøtt og sliten at jeg sovna ganske hardt, og den vonde å betente skulderen min klarte ikke å vekke meg.

Skulderen min var ikke venn med meg til morran som alle andre, og bare det å få på seg klær er litt av en operasjon. Verst er det å få på seg BH’n, og det er virkelig et mareritt med smerter som gjør at jeg bruker en evighet med å få den på plass, puh så slitsomt!

Jeg vet ikke om det bare var den betente skulderen som gjorde at jeg frøys så fælt på jobben, eller om det oxo var at de hadde skrudd ned litt på gradene. Mest sannsynlig var det vel en kombinasjon av begge deler tenker jeg. Til slutt var det så ille at jeg dukket ned i skuffen min å hentet opp sjalen mitt. Det hjelp litt men jeg var så kald at jeg fikk aldri helt varmen tilbake i kroppen. Ikke etter at jeg kom hjem fra jobben engang. For å få varmen krabbet jeg under dyna en times tid, og det hjalp.

Jeg hadde ikke noen matlyst på jobben i dag, og spiste bare et par smale ferdigsmurte knekkebrød til lunch… Så utpå dagen datt blodsukkeret ned i skoa og jeg måtte gå ned i Baristan i 2 etg og kjøpe en kanelsnurr med masse sukker på. Det hjalp og konsentrasjonen min kom snikende tilbake igjen sånn at jeg kom meg igjennom de to siste timene av arbeidsdagen. Når jeg kom hjem var heller ikke matlysten på topp, så jeg droppet middagen å smurte heller på et par skiver brød i stedet.

Er litt småkvalm nå i kveld, men det kommer vel av betennelsen tenker jeg…, håper i allefall det.  På tide å komme seg under dyna igjen så jeg ikke blir så innmari trøtt i morra, hehehe tanken er god!!